tirsdag 14. september 2010

Shopping uten champagne

Sist helg pakket Dekoratøren og Himmelgutten en koffert med nystrøkne skjorter og et pent utvalg skjerf og vendte nesen mot København. Byen er høyt rangert på yndlingsskalaen hva byer gjelder, faktisk i toppen sammen med Paris og Hong Kong. Selv om guttene har mye av det meste, er det alltid rom for litt mer bare det er pent nok. Butikkløypa blir stort sett den samme, vi har våre favoritter.


DAY Birger et Mikkelsen har vært Dekoratørens religion lenge, lenge. Helt siden det første DAY-plagget ble kjøpt i 2001 har spenningen og gleden over kolleksjonene som har kommet og gått vært stor. Himmelgutten var før amors piler traff lykkelig uvitende over hva en slik religion kan gjøre med privatøkonomien. DAY er jo ikke rimelig, men i Dekoratørens øyne er det verdt hver en danske krone. Flaggskipet i Pilestrædet er et vakkert sted, og burde hatt hele HOME-kolleksjonen i hus. Snedig at de lager en voldsomt stor kolleksjon som ikke selges i nærheten av samlet noen plass. (Heldigvis har de laget nettbutikk, sukk!) Fangsten denne gangen ble en pute fra SS10 og en pute fra AW10 samt et praktisk handlenett Dekoratøren skal ha med seg til daglig for å bruke færre plastposer. Hurra!


Strøget er egentlig bare et møtepunkt for nordmenn, delvis parallelt går Strædet med litt mindre kommersielle butikker og litt mer bedagelig tempo. Dette er en viktig del av lysløypa når man skal samle inspirasjon og fine bæreposer. Første stopp er Grønlykke, som synes det er lurt å ha to butikker nesten vegg i vegg. Utvalget er det samme som det har vært de siste fem årene, og betjeningen er like sure som de alltid har vært. Man er nesten til bry om man finner noe og vil betale for det. Vi kom ut med flere ting igjen, denne gangen to Burleighfat i brunt som Dekoratøren ikke kunne gå fra. Tre like fat viste seg å være priset til tre forskjellige priser, men det var ikke uvanlig kunne Sliten Blondine bak disken forklare. Det kom an på prisen og kalkylen idet varen kom inn.. I Grønlykke.com, som den andre butikken heter, kom vi ut med et indisk lassibeger og stoffrester Himmelgutten skal sy puter av.
Fornøyd!


KIRK var den store strædet-favoritten tidligere, her kom man i en ny verden når man trådte ned trappen. Et maskulint uttrykk med mye metall, sort, skinn og pels. Tente lys over alt og fontener med vann. Butikken drives av to menn, og er befriende anti-shabby. Lothantique duftlys har en tendens til å bli med hjem herfra, en tradisjon som er innført av Hamar-venninden Freia. Denne gangen ble det ikke med noe som helst, duftlyslageret er fylt opp og varemessig var det ikke en eneste ny ting. Ingen fornyelse her heller, og Enya jamrer ut av høytalerne på femte året. CD'er med shoppingvennlig muzak vurderes sendt ned som julegave.


I en stikkgate mellom Strøget og Strædet finnes mikrobutikken Akimbo. Ned en bratt kjellertrapp med lavt tak, her har Dekoratøren har slått seg selv i svime før. Butikken skilter med "nyt og dejligt brukt", og å komme inn her er som å komme inn på et pikerom som har stått urørt noen år. Mye småting, men en dejlig miks av gamle ting, rare ting og retro. Vi kom ut med en metallbokstav i mintgrønt og glansbilder til årets julegaver/marengs. Snart er det jul!


Oppe ved Gammel Mønt ligger Tiger sitt flaggskip i Kongens by. Lett blaserte begynte guttene å finne prisene på skinnvesker i perfekt størrelse og bruntone som "fornuftige", og evakuering ut i regnet ble iverksatt.


I Grønnegade like ved ligger herlige AMOKKA, en kaffebutikk med kaffe, te og noe for den søde tand i hyllene. De første julegavene ble innkjøpt, dufter ble snust inn og vann i munnen fikk bare renne; -vi er på diett. (I hvert fall på dagtid.)


Himmelgutten kommer med et innlegg om mat, for man etter et besøk i København demrer det at vi bor i et uland hva mat gjelder. Norske butikker har elendig utvalg, nordmenn er jevnt over kun fokusert på pris og gir blanke i hva det smaker. Danskene har en matkultur man må bøye seg i støvet for, de har en kultur vi mangler fullstendig.

Det samme gjelder blomster, som har mer gunstige vekstforhold i Danmark og antakligvis også lavere tollbarrierer å sloss med. Når 150 cm høye oliventrær koster 200,- kan man undres om man ikke skal ta med bil neste gang man er på tur. Store bunter med blomster koster det samme som to Troika her hjemme, og utvalget er enormt.

Mange skuffelser og lite nytt i butikkene til tross, guttene kom hjem med oransje HEAVY-tag på kofferten, seks kolli håndbagasje før vinshopping i taxfree, og begge var enige om at det hadde vært en fin tur. 
Dekoratøren

onsdag 8. september 2010

Høstens frokoster er reddet

Vi er vel ikke de eneste her til lands som baker sine egne knekkebrød. Fra tid til annen er nesten samtlige ingredienser utsolgt på butikken, hvilket tyder på at hjemmelagede knekkebrød har gitt Wasa seriøs konkurranse. Det var i våres at Himmelgutten ble presentert for dette av en snill kollega. En testbaking resulterte i at knekkebrødene bakes nesten ukentlig hos oss. Ikke bare smaker de fantastisk, de er også veldig lette å bake!


Følgende, helst økologiske, ingredienser blandes godt i en bolle:

2 dl grovt sammalt rug
2 dl lettkokte havregryn
2 dl solsikkefrø
2 dl sesamfrø
1 dl linfrø
1 dl kruskakli
2 dl havrekli
1 ts salt
7 dl vann

La alt stå og svelle i 10-15 minutter. Imens setter du ovnen på varmluft 180 grader, og smører tre stekeplater med et tynt lag smør. Også mulig å bruke bakepapir, men da blir det noe mer vanskelig å smøre blandingen utover platene. Fordel den svellede blandingen på platene og smør det tynt utover med en slikkepott. Det kan være noe vanskelig å få det helt jevnt, men pass hvertfall på at hele platen er dekket. Sett alle platene inn i ovnen og stek i 5 min. Ta platene ut igjen og del opp knekkebrødene i passe store biter ved hjelp av et pizzahjul. Stek de videre ved samme temperatur i ytterligere 30-35 min. For å oppnå best resultat må du hvert 5. minutt slippe ut damp av stekeovnen. Følg med mot slutten - knekkebrødene skal kun ha en lett gylden farge. Blir de for mørke, smaker de brent.


Avkjøl knekkebrødene på rist. Biter som ikke er helt sprø enda kan stekes i ytterligere 3-5 min. Oppbevar godsakene i en fin metallboks eller i krukker på kjøkkenbenken. Dermed er høstens hverdagsfrokoster og mellommåltider reddet, og bokstavelig talt i boks. Lykke til!


Himmelgutten

tirsdag 7. september 2010

Man kan da ikke si nei takk?

Søndag ettermiddag befant Dekoratøren seg på messe i Paris, med fullt fokus på kommende trender i interiørverden. Midt under sjokolademousse-pausen kimer telefonen, det er Tant'n som ringer.

Dekoratøren: Hei!
Tant'n: Hei, det er Tant'n! Passer det dårlig at jeg ringer kanskje?
Dekoratøren: Neida, jeg har pause.
Tant'n: Ok, bare sånn fort,  jeg holder på å rydde og vil du fortsatt ha spisestuen til oldemor? Den er slitt altså, medtatt, har jo stått i bua i mange år og det er ingen av ungene som vil ha den og vil du? Den mangler seter og ja..
(Dekoratøren har nå forsøkt å bryte inn et rungende JA en stund, men kommer til kort mot en tante med snakketøyet i orden.)
Tant'n: Da snakker jeg med faren din jeg, så kan han hjelpe deg å hente den. Hadet!
Dekoratøren: Eh.. TAKK!


I oldemor Almas tid var spisestuen blank og mørk i fargen, Tant'n malte den blå og trakk den om på det glade syttitall. En stol i denne fargen er faktisk overraskende lekkert, men tanken på et stort bord og seks stoler i petrol er en smule overveldende. Hva vi skal gjøre med den er ikke sikkert, Himmelgutten stakkars er på vingene og har ikke sett hverken stoler, bord eller farge. Foreløpig er det to ideer på bordet, å pusse den ned og beholde den matt trehvit, eller å bringe den tilbake til gammel glans.


Trekkes om skal den i alle fall, når den tid kommer. Det finnes fra før et høyt salongbord fra samme oldemor på stuen og et enormt spisebord på kjøkkenet, så det blir bord-auditon i leiligheten så snart alle stiller likt standsmessig.
Dekoratøren

onsdag 1. september 2010

En lampe man kan se lenge på

Dekoratøren har hatt lyst på denne lampen i flere år. Det ble med drømmen og lampen ble glemt. Plutselig dukket en siste en opp i taket på en butikk, og Himmelgutten foreslo at denne måtte da være fin på soverommet? Dekoratøren ble enda bittelitt mer forelsket i både gutt og lampe, her skulle det bli lys!


Dekoratøren er elektrikersønn og så sin fars oppgitte mine for seg bare ved tanken på å be om hjelp. Her var det bare å finne fram tang, skrujern og riktig sikring. 1 stk. IKEA-lampe ble demontert og drømmelampen kom opp i en fei. (En svett og klønete fei, håndlagede lamper fra India er ikke enkle å sette sammen etter å ha blitt åpnet for å montere lyspære i.)


Men nå er den altså på plass, og man kan ligge i sengen og drømme seg bort mens man ser på skyggespill og lys. Det får heller bare være at man slår seg fordervet annen hver gang man rer opp eller skifter på sengen, man må lide for skjønnheten!
Dekoratøren