Kos dagen derpå

I helgen holdt vi åpent på showroom, både lørdag og søndag. Masse folk kom innom, vi solgte oss tomme for både det ene og det andre. Det er alltid litt kos å komme på jobb påfølgende mandag etter at vi har hatt åpent. Da er det friske blomster i vasene, det er ryddig både på pakkedisken og på gulvet. Bakrommene derimot, der er det fullere enn vanlig, for er jo alt rotet stappa inn...

Vi har forsøkt å definere hva showroom er så godt vi kan, det er ikke en butikk selv om det ser sånn ut. Vi holder til i et gammelt butikklokale, det har vært butikk der siden slutten av 1800-tallet vil jeg tro, gården er i alle fall så gammel. Grunnen til at vi har valgt å holde fast på showroom er at vi ikke har åpent så ofte. En butikk bør ha åpent og se ryddig ut oftere enn en helg i måneden, og det har vi ikke kapasitet til. Det går an å komme innom i ukedagene også, men da er det som regel esker og emballasje-tema som gjelder på golvet. Mange har ønsket seg at vi holder åpent på en ukedag, og vi ser på mulighetene i tiden som kommer.

Fullt av nyheter er det i alle fall, både i nettbutikken og på showroom. House of Rym-serviset er en stor favoritt for oss keiserne selv, jeg har startet dagen med kaffe i lik kopp som karsen spirer i en liten uke nå. Uashmamaposer var det mange som kjøpte i helgen, vi har de fleste størrelser inne nå. De er fine til så mangt, om det er noen igjen til påske skal vi ta med et par hjem til påskeliljer og perleblomster. Er det tomt gjør ikke det noe, for messingpottene fra H. Skjalm P. står klare til å fylles. De blir vi ikke lei, de blir bare finere og finere.

Påske blir det i alle fall, og vi gleder oss til både overnattingsgjester, god mat og god tid. Påskeserviset som ble degradert til loppiskassen får ikke noen ny sjanse, men House of Rym-kopper på gul voksduk kommer til å sette påskestemningen hjemme hos oss. Som jeg gleder meg!

Ha en fin kveld!
Kristian

Gleder seg til!

En av våre absolutte favoritter i nettbutikken, oss keisere i mellom, er Bungalow. Vi har hatt kjøkkenhåndklær og puter derfra hjemme i flere år, og da nettbutikken var under planlegging stod Bungalow høyt på ønskelista. Da jeg på messen fortalte vår kontakt at vi hadde en gammel "tante" i København som sjenket oss mye, både av livsvisdom og akevitt, utropte Marianne seg til ung tante. Det er selvsagt stas å starte en hver epost med "Hei tante!", og strengt tatt bør vi legge Bungalowbesøk som siste punkt på messene. Vi har bestandig mye å snakke med tante om.

Bilde lånt fra Bungalow/Eckmann Studio.

Denne uka fikk vi se nye miljøbilder, faktisk så vi dem først hos Amalie i Svenngården. Hun hadde rukket å se dem før oss, og som svoren Bungalow-fan var det nesten ekstase i Eidsvika da bildene kom på skjermen. I samarbeid med Eckmann Studio kan de presentere noe av det beste vi har sett av miljøbilder på veldig lenge. Her kan man drømme seg inn i nye farger, bli inspirert til å ta fram sølvtøyet, male veggene og til å velte seg i fløyelsputer...

Bilde lånt fra Bungalow/Eckmann Studio.

Vi har mange farger inne i nettbutikken når det kommer til fløyelsputer, og flere kommer i månedsskiftet. Jeg går og pønsker på en idé jeg fikk fra et magasin, en fløyelssofa med bare fløyelsputer i. Vi har jo svart fløyelssofa, og finner jeg den rett fargemiksen uten at kontrasten blir for sterk blir det nok muligheter for fløyelsputevelting i april.


Det gleder jeg meg til. God søndag!

Kristian

Norsk på norsk

Det tok en og en halv måned før jeg turte å åpne bloggen igjen, etter forrige innlegg som vekket opp både diskusjon og litt grums. Jeg har skrevet et innlegg, streng tatt flere forsøk, men jeg skal ikke legge dem ut. Ingen av dem fikk noen konklusjon, så det er bedre å satse på å riste skrivesperren av seg og se framover. For verden går framover, som Flettfrid sa i min barndom, den har ingen andre steder å gå.

Siden sist har mye skjedd, både i nettbutikken og ikke minst hjemme hos oss. Han andre keiseren, han som ikke har presentert seg ennå, har fått ny jobb. Jeg er nesten like fornøyd, jeg gleder meg til nye tider. Nye tider gir mer variert arbeidstid, tidligvakter og senvakter, og helgejobbing. Men det er helt greit, kjæresten min får realisert en drøm og kaster seg ut i et eventyr jeg gleder meg til å følge.

I nettbutikken har det også skjedd mye, det har kommet til flere nye merker denne våren. Vi har hatt et ønske om å ha norske navn på leverandørlisten helt siden vi planla oppstart, og denne våren kan vi stolt kringkaste tre nye merker som alle leverer varer som både er designet og produsert i Norge. Siden det er to og en halv måned siden sist er det ikke noe å holde igjen på, her er de!

1. Bunadspledd fra Andreas Engesvik/Mandal Veveri!
Vakre, vakre pledd, vevet i Mandal, etter Andreas Engesvik design. Han har tatt utgangspunkt i en bunad pr. pledd, og tar igjen fargene så du lett kan kjenne igjen utgangspunktet. Det kommer to nye denne våren, vi har lagt vår elsk på et av de som kommer, og på Nordland blå. Kanskje er det fordi Kjersti i Mosjøen har akkurat denne bunaden, kanskje er det de blå tonene som gjøre det. Blått er og blir en favoritt for oss begge, både i interiøret og ikke minst i klær. Vi bor til og med i et blått hus, men det er i en noe skjærende tone. Det skal holde hardt å finne et bunadspledd som passer...

2. Emmeselle plakater!
Mona Størseth Larsen tegner de nydeligste bilder av ting, de fleste av motivene er barndomsminner for mange her i landet. Norgesglasset, Cathrineholm-kjelen, melkekartongen og Ti i skuddet-kassetten traff i hvert fall meg rett i nostalginerven. Norgesglasset husker jeg ikke fra barndommen, annet enn at farmor og mor (mormor) hadde slike glass stående i kjelleren. Glass som hadde stått en stund og antakelig ble stående til begge flyttet fra hus til trygg leilighet. Norgesglass ble kult i den tiden jeg flytta hjemmefra, så jeg hamstret i bodene til nevnte bestemødre. Farmors glass merket "Blåbær" var hellig, helt til lappen ikke lot seg redde lenger. Ti i skuddet på kassettopptak har jeg også gjort mine erfaringer med, trikset var å klippe Vidar Lønn helt ut av opptaket. Det ble sjelden vellykket, han kom med.

3. Ment, porselen født på Fåberg!
Selv har jeg en samlers tilnærming til porselen, jeg har hatt det lenge. Skapene hjemme er fulle av det hvite gull, jeg kan bli helt opphengt i et mønster fra Figgjo eller Royal Copenhagen og lete etter det på mine runder på Fretex. Heldigvis for konto og skap er det ikke så ofte man gjør kupp, men interessen svekkes ikke for det. Mamma kastet med min godkjennelse sitt August-servise fra Stavangerflint. Nå skulle jeg gjerne hatt det, uansett hvor slitt det var. Et lite instagrambilde av dette serviset i kombinasjon med en ny tekanne fra Muuto var nok til at to kvelder ble brukt til tråling på epla.no og finn.no...

Men nå var det Fåberg-porselen det var snakk om, og søstrene Ingvild og Sidsel Hemma som har satset stort og slått seg opp med produksjon av egendesignet porselen. Det er ikke mye kunstindustri igjen her i landet, jeg synes det er så kult at noen setter i gang. Vi snakka lenge og vel med Ingvild på messa i januar, og ble enda mer tent på å få varene i nettbutikken etter å ha lært historien og tankene bak konseptet. Nå er flere av de fine tingene de lager å finne i nettbutikken, og på bordet hjemme hos oss!

Se der, det ble et helt innlegg. Med mange ord, så da er det ikke helt tomt likevel da! God helg!

Kristian

Hvor går bloggveien videre?

Adventstida kom den, og jula også. Keiserne gikk inn i en spise-jobbe-pakke-sove-modus like før det første lyset ble tent, og kom ikke ut av den før 21. desember. Det ble lite tid til blogg, til baking og til pynting. 90 julekort ble skrevet på to kvelder, tre slag ble bakt på en formiddag og tradisjonen tro ble juletreet kjøpt på torvet i Trondhjem og så fraktet hjem med trikken. Denne gangen med pelsbarnet i bånd, i lett hoppende trav etter barnåler.

Bursdagskake, halvveis til sytti!

Her tilbragte vi november og desember, så kos!

Året skal ikke starte med lovnad om jevnlig blogging, men en sms fra en kunde nå før helga satte tankene i sving. "Takk. Savner bloggen deres ;-) godt nytt år og takk for exellent service!!" Vet du hva Janne, det gjør vi også. For Dekoratøren, som fra nå av skifter navn til sitt døpenavn Kristian, var bloggen et kreativt utløp fra første innlegg. Å skrive har alltid vært min måte å uttrykke meg på, jeg kan ikke tegne til tross for tre år på formgiving på videregående, faktisk hatet jeg å tegne temmelig intenst. Bloggen fikk derfor preg av teksten vel så mye som bildene, og det er dette som har blitt dørstokkmila for videre blogging.

Vi pynter trappeoppgangen.

Da bloggen om to unge menn med pelsbarn fikk innlemmet en nettbutikk ble det plutselig vanskelig å definere hvor grensene for personlige tanker og meninger skulle gå. De gode historiene var allerede blogget om, og det ble vanskelig å finne en ny mal å blogge etter. Debatten på NIB har keiserne engasjert seg i tidligere, men hva kan man si når man ikke bare representerer seg selv men også en nettbutikk som i stor grad lever av de som skriver debattinnleggene?

Årets fineste julekort!

Midt oppi NIBs ønsker om at personlighet skulle komme fram i bloggene stilnet vår blogg, vi som hadde vært bevisst på å verken blogge eller innrede uten personlighet. Nettbutikken hadde all fokus, og begge to følte at vi ikke kunne si høyt hva vi mener i alle saker. Som i hvor utrolig kjedelig deler av bloggverden er, så forutsigbart, ensformig, photoshop-utbrent og gjentakende. Det må være lov å si det, og vi er ikke de eneste som mener det. Når det gjelder NIB og hvilke blogger som havner i galleri og finaleplass er vi derimot ikke enig i protestene. Konkurransene går nå engang ut på å bidra med et bilde, et bilde som for en til å stoppe opp ved noe i det. Komposisjonen, lyset eller personligheten til den som har innredet og tatt bildet.

En sofa full av stjerner.

NIB inviterte til Bloggbliss i København sommeren 2013, vi ble med som eneste menn og hadde ei herlig helg. Temaet for eventen var "From within", og på godt norsk handlet det om å tenke selv, sette sitt eget preg og innrede etter eget hode. Hvem av foredragsholderne som kom med den beste kommentaren husker jeg ikke, men hun gjorde et nummer av at tema var "From within" og foran henne satt en forsamling som hadde de samme HAY-stjernene i øynene og en pose med noenlunde samme innhold under stolen. Hviit-Linda turte å si det jeg også tenkte: STAY-hotellet som var rammen for arrangementet var gjennomført, lekkert og lettfattelig, men litt personlighetsløst.

Lille julaften var ting nesten på plass til jul. 

Noen av dere som satt i salen og sikkert en god del andre lesere lar seg sikkert provosere av teksten over her, og det skal dere få lov til. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, snakke ned noen eller noe. Jeg sier det jeg mener, og det bør det være rom for selv i interiørbloggverden. HAY har utrolig mye fint, mye av tingene derfra kommer til å bli moderne klassikere. Som andre klassikere blir det aller finest når du setter det sammen med noe nytt, noe gammelt og noe personlig. Kataloghjem er pene, men også fryktelig kjedelige. Tenk selv, la deg inspirere av hva andre gjør, men tenk selv. Kataloghjem er forresten et dårlig ord, for et hjem er det ikke. Et hjem viser hvem som bor der, hvem de er og hvordan de lever.

Pelsbarnet fikk juleantrekk fra barneavdelinga på HM. Det var ikke på lenge av gangen... 

I 2013 hadde vi fotografbesøk to ganger. Første runde var Anniken som kom og festet julehjemmet til filmrullen, eller strengt tatt var det nok et minnekort hun festet det til. Bildene kom i Elle Decoration, det magasinet vi ønsket oss aller mest til. Vår favoritt! I andre runde var det NIB-jentene som kom, og fotograferte sommerhjemmet. Sommeren kommer tidlig i år, for bildene kommer visst på trykk allerede neste måned! Å slippe noen inn i ditt eget hjem med kamera og kritiske øyne er superskummelt, man rydder og vasker og fluffer puter for den store husmormedalje. For så få høre at støv ikke vises på bilder... Begge besøk fant ting å ta bilder av, i vinkler vi ikke hadde sett selv, og de følte seg hjemme mens de tok bilder. Det var det beste komplimentet vi fikk, blant mange. For det er et hjem vi bor i, vårt hjem. Det er ikke alltid like ryddig, rent eller strigla, men det er fordi vi lever her.

Her er vi, undertegnede står til høyre. Trophy wife til venstre får dere høre fra siden. Foto: Anniken Zahl Furunes

Så hvor går bloggeveien videre? Er det greit å slenge ut et kjapt innlegg når det kommer noe nytt og spennende inn i nettbutikken? Hvor går grensen for hva man kan si, uten å støte fra seg kunder og blogglesere? Hvor ofte og hvor langt? Janne ga meg lysten til å få ord ned i tastaturet igjen med en enkel sms, takk Janne!  Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!

Godt nytt år og god helg!

Kristian