Keiserleiligheten sett gjennom andre øyne

Fredag klokken halv elleve på formiddagen skulle det komme en fotograf hjem til guttene for å vidvinkle leiligheten inn for prospektet som snart skal deles ut. Hele torsdag brukte Dekoratøren på å tømme, rydde og vaske. Himmelgutten ble satt i arbeid med en gang han fikk av seg dressen etter jobb.

Lille frøken linselus er med, det samme er matvarene fra Meny, jaja...

Selv om det i og for seg var ryddig i hele leiligheten er rydding for annonsebilder rydding av en helt annen dimensjon. Det skal rett og slett tømmes.

linselus.no

Dekoratøren var ikke villig til å bite stoltheten i seg og takket derfor nei til Kreativ Veiledning. Når man lever av å jobbe med interiør, har det som hobby og i tillegg styler til et par trykksaker i året... Nei, da må man da klare dette selv.

Planen er å holde liv i disse helt til visning, det burde gå,

Litt rådføring med Chilli Cham om bruk av denne veiledningen gjorde Dekoratøren enda sikrere. Tips om knallfargede håndklær på badet og cherrytomater i vinduskarmen på kjøkkenet blir sløsing med både Dekoratørens og denne "stylistens" tid. Til og med Dekoratør-paps mente at dette "klare du helt fint sjøl, for nå toill."

Nytt brød har blitt med her ja, samt skåla til Ella.

I helgen blir det paprikafest.

Alt som ble tatt ut av rommene etterlot seg et ekko. Det ble et solid lass som guttene kjørte rett bort i nyleiligheten, klokka 23.00. Ingenting er som å bære esker, speil og gevirer rett før normal leggetid... Med tankte på all maling, riving og bygging som skal foregå på den nye adressen kjørte guttene like greit innom hundebutikken på veien og kjøpte telt til Ella. Mer som en lekegrind i nylon, en hun kan leke og sove i mens papsene styrer på.

Å være alene i en nesten fremmed leilighet og attpåtil være plassert oppi en lekegrind man ikke klarer å komme ut av ble for mye for en liten valp. Syting gikk over i uling og så kom noen hyl så voldsomme at man skulle tro det stod om liv. Naboene, som hadde lagt seg, satte sikkert stor pris på dunk-bank-bæng fra guttene og dødsangsthyl fra et lite krapyl i lekegrind. Man flytter jo gjerne med dørene åpne...

Heldigvis gikk det fort. Å flytte fra fjerde til andre er veldig greit. Når man normalt har begynt å puste lett asmatisk i trappen er man plutselig foran døren, det gjenstår ikke to etasjer til liksom. Hurra for andre etasje!

Under dyna skjuler det seg mye, mye...

Etter nevnte bæresjau og uling tasset alle tre litt rundt i leiligheten og frydet seg over at det er her de skal bo. Ella blir enda mindre der, sammenlignet med den gamle leiligheten. Hun kommer nok til å trives minst like bra som papsene. Foreløpig snuser hun snuten full av alt mulig, f.eks. murpuss, så denne lekegrinden skal bli god å ha.

Skuffen åpnet seg nesten selv, det var som dressbuksa femte juledag mer som.

Kvelden var ikke over da Keiserne kom hjem, de endte ikke i seng før halv tre. Halv åtte var Dekoratøren i sving igjen. Siste innspurt og vasking før fotografen skulle komme halv elleve. Vannkokeren havnet samme med blenderen og hundematen i oppvaskmaskinen. Føneren havnet sammen med klærne til Himmelgutten og alle papirer og blader havnet under dyna. Hvor brødet ble av er fortsatt usikkert, Dekoratøren har ennå ikke funnet det igjen...

Kommer til å savne denne utsikten gitt!

Tre kvarter før blitsingen skulle starte begynte valpen å kaste opp. Hurra for det. Alt i buret ble slengt inn i vaskemaskinen og den kvalme ble stengt inne på badet mens Dekoratøren skiftet putetrekk og støvsugde opp fjær fra golvet. Et kvarter senere ringte det på, gjett hvem som kom en halvtime for tidlig?!

Det gikk greit da, det hele var over på tre kvarter. Dekoratøren løp fra rom til rom og flyttet på ting som ble med på bildet takket være vidvinkel. Etterpå var det ekko i alle rom og i hodet. Med Ella på brystet sluknet han på sofaen i over tre timer. Det tar på å style leilighet.

Bildene vil nok sjokkere mange i Keiserenes familie og bekjentskapskrets. Så tomt har det ikke vært siden Dekoratøren flyttet inn for åtte år siden. Det er på en måte deilig, men det er liksom ikke Keiserne. Det er for nakent, upersonlig og dermed sikkert helt korrekt for å selges inn som drømmeleiligheten til den som er villig til å strekke seg lengst i budrunden. Åh, så spennende det skal bli!

God helg!

Dekoratøren