onsdag 30. november 2011

Vi tømmer kofferten

Guttene kom hjem med mer enn bare julepynt, mye mer. Meyers Deli er fast stopp i København. Mr. Meyer himself lager mye godt, og mye av det får man kjøpt på glass i både matbutikker og restaurantene hans. Denne gangen kjøpte guttene med seg to marmelader de ikke hadde prøvd før, Blåbærmarmelade og Stikkelsbærmarmelade. Å holde seg til kun to glass ble for vanskelig, så det ble med et glass Kirsebærsauce også.


En av planene for desember er nemlig å lage ris a la mande, en nydelig dansk dessert. Da må man ha kirsebærsaus til, og den må gjerne være lunken. Det ble et par ting til i posen på Meyers, men de kan man ikke blogge om. (Det er julegaver! Hysj!)


Etter tips fra Marte i tredje stakk Keiserne innom Torvehallerne. Mest for å kjøpe anbefalt kaffe, men også for å se på annet snadder. Det ble med kaffe og noenlunde behersket sjokoladehandel på Summerbird.  Siste stopp på mathandelen var Magasin Mad & Vin. Her fant guttene en teboks Dekoratøren ikke kunne gå fra og en boks med varm sjokolade-pulver. For ikke å snakke om Magasins egen julete fra Kusmi! Den er ikke åpnet ennå, men kanskje den debuterer i kveld. Midt oppi all rydding... Det skal nemlig ommøbleres kraftig i kveld.


Guttene flytter permanent inn på gjesterommet etter å ha kapitulert på planen med å pusse opp soverom før jul. Det er tomt for energi og det er liten tid. Det blir ikke ordentlig jul om man ikke får bakt litt og kokt litt og sånn, så da nøyer guttene seg med å male spisestuen i denne omgang. Det er lenge mellom innleggene med bilder fra leiligheten, men det er virkelig ikke mye å vise fram for tiden...

Ha en herlig kveld!

Dekoratøren

mandag 28. november 2011

Julen 2011 er berget

Dekoratøren har nemlig gått rundt og vært litt nervøs for at det ikke skulle bli nok julepynt til å pynte hele den nye leiligheten. Han har ikke sagt det høyt til så veldig mange, mer som til ingen andre enn Ella. For innerst inne vet han at det aldri kommer til å bli knapt med julepynt. Men altså, bare for å være på den sikre siden ble det med en del julepynt hjem fra København i helgen.



Guttene var på kjærestetur til København fra torsdag til søndag, og det var på tide. På tide med en Københavntur siden de ikke har vært i yndlingsbyen siden november i fjor, og på tide siden de ikke har hatt så mye kjærestetid siden Ellablomsten kom tassende inn i Keiserleiligheten. Oppussingen fikk en pause den også, men nå baller det på seg.



Å se København før jul gir alltid inspirasjon. Danskene ligger foran på trender, uansett hvor mye tradisjon man presser inn i synet på hvordan julen skal se ut. I år som i fjor har danske dekoratører vært ute og ryddet skog. Det er grener og kongler og stubber så langt øyet kan se, og sammen med skinn og pels har man en flott base for å pynte til jul.


Keiserne falt for så meget, også denne gangen. Stjerner og hjerter i tre, ben og sølv ble med hjem. DAY og KIRK hadde begge nydelig julepynt, det ble store poser begge plasser. På DAY hadde guttene lyst på en ny pute, og var egentlig enige om hvilken de skulle kjøpe. Helt til Dekoratøren presterte å trekke slutningen at: "Det er jo smartere å kjøpe seks eggeglass enn en pute? Vi har jo så mange puter?". Vips ble det med seks fine eggeglass i sølv hjem, og ingen pute.



Det blir nok flere København-innlegg, så mye overvekt som guttene hadde på flyet. Det blir flere innlegg sånn generelt, en ukes opphold er ikke bra. Dagene strekker liksom ikke til, men det vet vel de fleste. Adventslysene er ikke framme ennå de heller, de er ikke kjøpt engang. Kanskje det blir feiring av første fredag i advent i stedet?


Ha en finfin kveld!

Klem fra Dekoratøren som hører på juleplaten til Kronprinsparets Fond og sipper litt for seg selv...

mandag 21. november 2011

Å snuble i tussmørket

Belysning er ikke enkelt. Hverken Dekoratøren eller Himmelgutten har lett for å finne lamper de har lyst på, og nå begynner det å haste. Blunker man en ekstra gang går man glipp av dagslyset, og det er rett og slett for mørkt i enkelte rom til at man får gjort det man skal. Fredag ettermiddag fikk Dekoratøren en fiks idé om at han skulle ta ned de tre provisoriske pærene som var hengt opp på kjøkkenet og erstatte dem med en kulelampe lånt fra gangen.

Som en fru Luna man kan slenge lasso rundt, om man ikke snubler på veien.


Ikke noen Biltema-variant dette her, denne er en original fra Overingeniørens garasje. Og som Dekoratøren glemte å nevne i teksten...

Guttene kjøpte nemlig to hvite kulelamper på Living da de var der, to fine lamper som skal lyse opp gangen. Den ene henger nå altså på kjøkkenet, og da er med andre ord manko i gangen allerede. Den fikse ideen fungerte forresten ikke optimalt, det er så langt fra lyst nok på kjøkkenet etter at gangen måtte låne ut en av sine nye lamper. Det er veldig koselig, men det er vanskelig å se hva man holder på med når lyset ikke er sterkere enn koselig...

Alma-lampen, før den endte på gjesterommet.

Piken Anne ble jo tildelt lampe for en stund siden, det ble eget innlegg om det til og med. Belysningslykken var kort, for Almas lampe ble tatt ned for å unngå å havne i en fektekamp med listverk. Takhøyde på 3 meter forplikter, det er lange lister som skal på plass. Derfor havnet Alma-lampen i taket på gjesterommet, og der blir den nok hengende. Den passer bedre der, og lampen som hang der kan jo kanskje brukes i et annet rom? Dekoratøren vil ha den midlertidig opp på stuen. Der er det en rosett i taket som gråter over å ha blitt tildelt en IKEA-skjerm av det helt enkle slaget. Himmelgutten er ikke helt enig, han synes den indiske lampen fra gjesterommet er for liten.

Den indiske lampen som kanskje havner på stuen, kanskje på pikerommet. Kanskje på soverommet.

Mer skal det ikke til før diskusjonene er i gang, og ofte peiler den inn på hvordan en lysekrone skal se ut. Guttene er enige om det meste, men de har ikke helt samme smak i lysekroner. Himmelgutten har sin favoritt, og blir blåfornærmet når samboeren melder at den er "litt for bakeri, liksom". Spisestuen er begunstiget med samme IKEA-skjerm som stuen, og der skal Dekoratøren ha på plass en lysekrone før jul. Ingen diskusjon, om det så ender opp med å tømme bunadfondet. Lysekrone skal på plass før julen ringes inn. Det er bare det at de han har lyst på koster halvparten så mye i Danmark og Sverige...

-vi har alle våre utfordringer, i Keiserleiligheten haster det med å få opp lamper så man kan se dem. Ha en finfin mandag!

Dekoratøren

søndag 20. november 2011

Travle byonkler

Det har vært litt av en helg for guttene i andre, og for Ella sin del også. Himmelguttmams har vært her på besøk, og det har Minibudeia også. Himmelguttmams fikk bo på gjesterommet, mens Minibudeia lå på spisestuen sammen med byonklene og Ella. Dobbelt besøk betyr høyt tempo og lite hvile for bedagelig anlgte Keisere, det har vært litt av en helg!


Ella og Minibudeia har vært høyt og lavt, Himmelguttmams har forsøkt å roe ned. Det ble smått med nye interiørbilder denne helgen, det er jo mørkt ute før man får tatt av linselokket. Dekoratøren var kjapt ute med kameraet mens tevannet kokte opp søndag morgen, og tok et par bilder på balkongen. 


Balkong betyr at julerosene i år har en god sjanse til å overleve. I motsetning til Keisere som liker å ha det varmt inne er juleroser mer begeistret for lave temperaturer. Nå står de og blomsterer om kapp der ute på balkongen, sammen med alle pottene med bar jord. 



Under jorda skjuler det seg blomsterløk. Dekoratøren har satt både tulipaner, perlehyascinter og narcisser. Det blir spennede å se om det dukker opp blomster til våren!


Nyt søndagskvelden, hos Keiserne nytes den horisontalt på sofaen!

Dekoratøren

onsdag 16. november 2011

Lysglimt i mørket

Oppussingen i andre går sin gang. Den går opp og ned, og har en nokså jevn fremgang. Det begrenser seg hvor mye som gjøres i ukedagene, siden guttene jobber fulltid begge to. Og arbeidslederen sier hun ikke har den samme praktiske sansen som paps'ene til å jobbe alene når de er på jobb. Det er allikevel mål om å ha nådd en liten milepæl før man har kommet seg halvveis i adventskalenderen. Optimismen og pågangsmotet råder i leiligheten. Jula skal nemlig ikke tilbringes med esker overalt. Det ville jo vært for ille?


I årets mørkeste måned er det alltid ekstra stas med levende lys både her og der. Mottoet "det er alltid plass til en ny pute" overføres tidvis også til lykter og andre fine ting. Ja, det meste egentlig. Derfor var valget nokså enkelt da guttene ramlet over en neverlykt hos Living i forrige uke.


Naturen har en solid plass hos Keiserne, og vil nok alltid ha det. Neverlykten skled derfor lett inn i andre. Se så fint lys den gir!


Enn så lenge er eskehaugen stor og soverommet fortsatt ubeboelig. Midlertidig vel og merke. I løpet av den nærmeste tiden vil nytt perlestaff monteres på soveromsveggene. Uttrykket og interiøret vil der bli nokså annerledes enn resten av leiligheten. Spennende farger og tapet er stikkord. Mer avsløres ikke nå. En ting er hvert fall sikkert - det blir et lekkert soverom Keiserne vil flytte inn på i desember!

Ha en fin kveld!
Himmelgutten

mandag 14. november 2011

Klarer ikke å vente lenger...

Søndag klarte ikke Dekoratøren å vente lenger, nå holdt det med oppussing. Han måtte få dekorere noe. Vinduet på kjøkkenet var endelig tømt for verktøy og maling, det var fritt fram for å ta fram grenene. En stk. blytung og stor vase hadde blitt med hjem dagen før, og nede i kjelleren stod greinene fra julen 2010 klare.


Greinene hadde fått kjørt seg litt under flyttingen, de hadde mistet både litt av konglene og barken. Ergo må Keiserne ut på greinplukking i år også. Et nytt lerketre er spottet, julepyntingen er berget. Glasskulene er en gammel favoritt som har stått klar i boksen sin siden guttene flyttet inn. De havnet på stuen sammen med andre esker, men Dekoratøren mente at det ikke var lenge igjen til de skulle fram likevel, så de fikk stå. Søndag fikk de komme i kjøkkenvinduet, hvilken stas!


Før greinpyntingen gikk Keiserne til Antikk- og samlermessen en tur. For å se, ikke kjøpe noe. Messen var ikke så stor, men det var masse å se på. Mest servise, glass og sølv, og det er jo ikke det kjedeligste guttene vet å se på. Utvalget var ganske bra på de fleste standene, og de fleste hadde to ting felles. Det ene var at prisene var hakket høyere enn ok og det andre var at de som stod der så ut som de hadde solgt antikt/samlerske ting og ikke fått penger for det. Maken til tungsinnet gjeng hadde ikke guttene sett siden de fløy med Ryanair. Flyvertinnene der hadde samme surleppa som de selgerne på messen.


En av standene skilte seg ut, damen bak nervøs fløyel i gråblått var både hyggelig og smilende. Det var nok til at Keiserne fant ut at de trengte fiskebestikk i nysølv og ben. Snakk om å være standhaftige og holde seg til planen...


Den største standen var rene godtebutikken for alle som lett forelsker seg i kopper og fat. Som markedsfører og dekoratør klødde det i hendene til guttene etter å rydde opp, for her var alt det lekre bortimot kastet oppå bordet. Midt i kaoset dukket det opp en kaffekanne i samme mønsteret som finkoppan Dekoratøren fikk av Farmor Aase. Kjøpestoppen var jo allerede brutt, og en slik kaffekanne hadde de jo bruk for? Dekoratøren spurte om selgeren hadde flere deler fra samme servise, men det kunne han ikke svare på. Han hadde hatt, men han trodde det var tomt. Dekoratøren hadde lyst til å si ham noen pauli ord om eksponering, men lot være da han fikk godpris uten å be om det. Prinsippene falt til bunns denne søndagen gitt.


På vei ut skulle guttene i hvert fall ikke ha mer. Det var bare det at Dekoratøren er ei billig sklie når det kommer til fine ting han ikke vet han trenger før han ser dem. Denne gangen: Muggen han har furtet over at ikke fikk kjøpe i vår stod der og lyste med en akseptabel pristlapp. Hyyyyl! Og samme eh... dame hadde også noen fine fat som Himmelgutten sa seg enig i at de hadde bruk for. Firkantede fat med engelske landskap skal man ikke kimse av, det er utrolig at husstanden har klart seg så lenge uten.


Det gikk altså ikke etter planen på denne messen, og hurra for det! Bilder av fangsten kommer, og sikkert et innlegg til også. Nyt mandagen, snart er det helg!

Dekoratøren

søndag 13. november 2011

Jorden rundt etter nytt støpsel

Reiselysten er stor hos Keiserne. Det var vel Himmelgutten som tilførte ekstra lyst for denne typen syssel da han flyttet sammen med Dekoratøren. Helt fra han var liten drømte han seg bort til fjerne strøk, og det var kanskje derfor han nokså tidlig fikk en globus inn på rommet sitt.


Himmelgutten elsket å studere globusen som fikk hedersplass på kommoden. Lyset var helt fantastisk når mørket hadde senket seg og alt annet lys var skrudd av. Det var som om man var i en annen verden når han snurret seg avgårde mellom kontinenter. Historiene ble lange og mange, og er i dag gode minner fra barndommen.


I tenårene forsvant globusen ut av livet til Himmelgutten. Hvor den ble av vites ikke. Det er først i senere tid savnet kom etter globuslampen. Det finnes mange typer å kjøpe både på nettet og i ulike butikker, men de fleste mangler sjarm og den ekstra gløden som globusen fra barndommen hadde.


Gleden var derfor enorm da Dekoratøren en dag for mange uker siden kom hjem med en fantastisk globuslampe fra Fretex. Ikke bare hadde den rett farge, typografien var til og med tredimensjonal. Wow! Dekoratøren hadde fått beskjed om at globusen var fra Sverige, og at den derfor ikke kunne tilkobles strøm her til lands før man skiftet støpsel. At globusen skulle få se lyset gikk dermed i glemmeboken, og den har nå stått i vinduskarmen en god stund.


Her forleden forsøkte allikevel Dekoratøren å koble globusen til strømmen, og jammen meg var det ikke lys i den. Hurra! Støpselbytte er dermed ikke nødvendig, og Himmelgutten kan nå drømme seg tilbake til barndommen ved å snurre seg fra kontinent til kontinent på globusen. Siden den gang har han faktisk besøkt nærmest alle verdenshjørner, som gir en slags tilfredsstillelse når han drømmer seg avgårde med globusen. Verden virker så mye mindre enn den gang, men nå har man jo blitt voksen også.

Himmelgutten

I påvente av bokhyller

En dag for ikke lenge siden fikk Dekoratøren pappeskepanikk. Takk, nå holder det med pappesker over alt. Noen esker måtte ut, og denne gangen gikk det ut over eskene med blader man ikke kan kaste. Dekoratøren stablet dem like greit i høye bunker inntil den ene veggen.


Vips var det betraktlig færre esker å se på, og vips fikk man oversikt over bladene også. Eller, oversikt og oversikt fru Blom, det ble ikke noe enklere å finne fram. I etterpåklokskapens lys burde nok Dekoratøren sortert julebladene for seg, men det kom han på først etterpå. Det holder vel med årets juleblader for å få inspirasjon...



Om alle bladene skal få plass i bokhyllen som er på vei er ikke sikkert, det er ikke en bokhylle forbeholdt bøker. Det blir nok en bokhylle fylt med alt som er fint og som trenger en plass å stå, og en hylle for samlingen med coffeetable books. De har ikke vært framme på evigheter, ikke siden før jul i fjor da bokhyllene i fjerde måtte vike for oppussing.


I tillegg til denne perfekte bokhyllen som er på vei, (og sikkert kommer til å bli en gjenganger på bloggen), er det kommet i hus et stort vitrineskap fra Living. Det står foreløpig i to deler på spisestuen, og blir nok ikke tatt i bruk før nevnte rom er hvitmalt. Skapet veide 132 kilo til sammen, guttene er glade de betalte frakt helt inn i rommet. Skoskap og to speil måtte ned fra veggen for å få det inn!


Det skapet skal romme alt av kopper, fat og glass som ligger nedpakket i forskjellige kjellere. Himmelgutten har nemlig små flyttelass-biter spredd rundt om på Østlandet fortsatt. Dekoratøren er som vanlig godtroende nok til å tro at det blir god plass i skapet. Pøh! Det er nok allerede sprengt...


Nå går ferden ut av stuene og ned til Antikk- og samlermessen. Målet er å bare se, ikke kjøpe noe. Ha en fin-fin søndag/farsdag!

Dekoratøren

lørdag 12. november 2011

Første tegn på at julen nærmer seg

Det er sannelig ikke lenge til jul, men så langt har Trivelige Trøndelag bydd på lite kulde og vinterstemning. Strålende sol og klart høstvær har ikke gitt trigget julepynttrangen. Derfor har Keiserne gått til innkjøp av julebrunost, julerødbetsalat, julesylte, julebrus og juleyoghurt. Sistenevnte kommer i år forøvrig i ganske kjedelige smaksvarianter, ingen av dem smaker lutefisk eller ribbe. Kjedelig.




Det hjalp ikke så mye, det ble ikke julestemning likevel. Det som derimot hjalp var en kald dag med frost og en stor bunke nye blader fra Narvesen. Mørketidsbelysningen som det heter Trondhjem, bare for å dekke over at det egentlig er julelys som lyser i byens trær til langt ut i februar, er tent. Det er så fint! Dekoratøren hastet oppover Nordre gate fredag ettermiddag, på vei for å plukke opp Himmelgutten på jobben. Ikke uvanlig hadde et lite Fretex-stopp på omveien sklidd ut til storhandel, men julestemningen snek seg på selv om tempoet var stort oppover Nordre. Tre bunter amaryllis ble med hjem også, og da kjente Dekoratøren at nå, nå startet julepyntsesongen i den nye keiserleiligheten. Hurra!

Nyt lørdagen!

Dekoratøren

mandag 7. november 2011

Loveramics

Dekoratøren falt pladask for noen skjeer fra Loveramics da han var i Hong Kong i april. Skjeene ble blogget om da han var tilbake, så fine var de. De er brukt litt også, og er ikke på langt nær så skjøre som de ser ut til. (Litt for store til å spise egg med, men det er verdt litt søl når skjeen er så pen!)


Det ble en tur innom samme butikk som skjeene ble kjøpt på, og hva så man der? Et tilbud på kopper og espressokopper? Det kan man jo ikke gå fra, nei det hadde vært for galt. Derfor ble det med to espressokopper med lyseblå hank hjem, for espresso drikker man ikke i så store selskap, det holder da med to? Ikke noen umiddelbar sammenheng med skjeer som er litt for store til å spise egg med, men likevel.


Dekoratøren tenkte at nå hadde han mestret både beherskelsens og begrensningens kunst, stolt var han faktisk. Helt til han bommet, igjen, og tok feil rulletrapp på et kjøpesenter. For der, ned i kjelleren var det en butikk som så ut som et helt vanlig glassmagasin i Norge. Litt av ditt, litt av datt. Litt Menu, litt Alessi, litt Iittala og litt Stelton. Og Loveramics. Alle delene i det som viste seg å være et lite servise. Inkludert en kaffekanne, og det tenkte Dekoratøren at var noe Keiserne kunne ha bruk for. En som man kunne helle espressoen oppi fra espressokannen. Butikken var stengt, så det måtte bli dagen etter.


Morgenen kom, Dekoratøren kom seg ikke innom før endt arbeidsdag. Kannen var borte fra hyllen, den stod bak disken. Da ekspeditøren spurte om han trengte hjelp svarte han ivrig ja. En slik kanne! Nei, det hadde de ikke. Nei, helt sikkert ikke. Eller var det Dekoratøren som skulle ha den som skulle sendes til en annen butikk? Naive og blonde nordmenn er ikke frekke nok, så Dekoratøren gikk tomhendt og dypt skuffet ut av butikken. Nå var kannen blitt til en må ha-ting.


En kjapp runde på nettet fra hotellet, Loveramics hadde en liten flagship store i Soho. Dit skulle ikke Dekoratøren, så skuffelsen ble druknet i en Starbuckskaffe med matchende sjokolademuffin. Lykken snudde derimot en uke senere, det ble nemlig en dag i Hong Kong på vei hjem fra Kina! Hurra! Soho, watch out!


Soho er den mest sjarmerende delen av Hong Kong synes begge guttene, det er en annen puls der enn i resten av byen. Det gjør ikke noe at det er langt å gå, det er så mye å se på! Dekoratøren fant butikken og kjente at det var veldig, veldig riktig å prioritere en pose derfra i tillegg til all håndbagasjen ellers. (1 kolli meg ensteds...) Mens Dekoratøren ventet på tur kom han fram til at kaffekannen var en tekanne, og at det var veldig dumt med en tekanne og espressokopper. Det var like greit å kjøpe med to vanlige kopper også. De kunne man røre i med skjeene som er for store til å spise egg med også. Og når man først hadde to espressokopper i kofferten og var på vei til å kjøpe to kopper og en tekanne var det jo rent for dumt å ikke kjøpe med to asjetter? De var jo fine de også, og de tok jo ikke noe plass?


Den søte piken som jobbet der snakket ikke et ord engelsk, men assistenten hennes bablet i vei. Han var fra Vancouver egentlig, og visste hvor Norge var og vips var samtalen i gang. Det ble til en superhyggelig handleopplevelse, vel verdt å bære en pose med keramikk i tillegg til koffert og veske og en pose til på flyet. Før taxfree. Serviset, som det har blitt, er ikke innviet ennå. Det må liksom bakes noe spesielt til dette, så mye styr og så fryktelig langt innlegg som det har blitt av det. Diplom til deg som orket å lese alt!

Ha en fin-fin kveld, her skal det rives soverom!
Dekoratøren

søndag 6. november 2011

Breaking news: Skjulte skatter i skapet!

Etter flere uker med nokså moderat aktivitet på oppussingsfronten har guttene i dag virkelig tatt i et tak. En fremdriftsplan i tråd med juleforberedelsene ser Keiserne seg nødt til å følge. Og da kan ikke en søndag holdes hellig, selv ikke i keiserlige residenser.


Soverommet har nå fått den høyeste prioritering i andre. Tanken på en jul med sengen på spisestuen kan gi selv den mest avslappede blogger mareritt om natten. Det er rett og slett ikke noe annet alternativ enn å sette i gang med å få i stand soverommet.



På soverommet, eller det som omsider skal bli soverom, gikk Keiserne i dag løs på en noe hjemmesnekret garderobeløsning fra midten av forrige århundre. Uvisst om hva rivingen av garderoben ville bringe frem i lyset, gikk de på med stor lyst etter middag. Utstyrt med hvert sitt brekkjern og vernebriller hakket de seg gjennom både furupanel, huntonitt, papp og utallige lag tapet.


Inne i garderobeskapet viste det seg at flere skatter var skjult. Dekoratøren synes det var storveis at hans teori om en original døråpning mellom stuen og soverommet faktisk var en realitet. Plantegningene av leiligheten fra 1906 viste nemlig en åpning mellom rommene. Derimot var det lite som tydet på at det har vært slik. Men det var det nå altså. Bakerst i skapet kan man tydelig se åpningen i veggen.



Foruten døråpning, var det flere skatter som fikk se lyset i kveld. Både ammunisjon, gammelt målebånd og et sett strikkepinner dukket opp mellom tapetlag og huntonittplater. Mon tro hva som fikk piken Anne til å legge igjen stikketøyet der? Den største skatten av de alle ble dog avdekket for en halvtime siden. Under de mange tapetlag på bakveggen i garderobeskapet avdekket Keiserne ubehandlet perlestaff. Tenke seg til det! Drømmen om perlestaff i flere rom lever dermed videre. Guttene er i ekstase! Kanskje det ikke blir tapet på soveromsveggene allikevel?

Himmelgutten