tirsdag 30. november 2010

Husk å rane riktig onkel

Yndlingsblomstene til begge guttene er ranunkler, ingenting i floraens verden kommer opp mot dem. Sesongen er kort, og det klappes i hendene når sola snur og lubne bunter kommer i butikken. Til jul er det svibler, amaryllis og juleroser som spiller hovedrollen sammen med hvite tulipaner. Da Dekoratøren kom hjem fra to arbeidsdager i Oslobyen denne uka hadde Himmelgutten funnet blekrosa ranunkler og satt i norgesglass på spisebordet. Så fine! (Dekoratøren klappet i hendene som en oppglødd småpike og hoppet litt opp og ned.)


Både Dekoratørmams'n og hennes foreldre Mor og Far har bursdag i ranunkelsesongen. Oppdraget med å pynte bord til runde dager tilfaller naturlig nok den med best utvalg i silkebånd og lysestaker, altså Dekoratøren. Det er et takknemlig og lettimponert publikum som setter til bords som regel, men hva disse blomstene heter er ikke enkelt å huske.

Gammeltante 1: "Sååå fint! Hva heter blomstene? Har ikke sett slike før jeg!"
Dekoratøren: "Ranunkler". (og tenker at det var da fuktig ved sist jubileum, men ranunkler var da vitterlig kveldens fremmedord da også?)
Gammeltante 1: "Hæ?"
Dekoratøren: "Ranunkler".
Gammeltante 2: "Ra-kafårnå?
Dekoratøren: "RANONKLA" (Man forenkler til trøndersk og hever stemmen.)
Gammeltante 1: "Ranokla?"
Dekoratøren: "Nei, tænk ran onkel. Ranonkel."
Gammeltante 2: "Dein ska æ husk!"
Onkel: "Nå føler jeg meg utsatt. Skål da, alle sammen!"
Dekoratørpaps'n: "Skål for avholdssaken!"


I januar runder dekoratør-mams'n de første seksti, kanskje blir det ranunkler på bordet og kanskje trosser onklene ranstruslene og kommer de også. Men hva disse blomstene heter vil nok også i dette selskapet være et tema det må klares opp i.

Dekoratøren

søndag 28. november 2010

Første søndag i advent

Hos guttene i fjerde etasje har det blitt en tradisjon at Dekoratøren pynter et brett med lys til advent. I fjor var det større enn noen gang, det fylte hele Alma-bordet med en stor bakke av resirkulert gummi og fire veldig store lys. Så store var de lysene at siste rest av fjerde søndag i advent ikke var helt nedbrent før i slutten av juli.


I år har et lite hagebord i sink fått komme inn på stua og er nå forvandlet til adventsdekorasjon. Bordet ble i sin tid kjøpt på nå nedlagte Granit, og har helt ærlig aldri vært i bruk. I hagen i bakgården har det alltids stått, men det har ikke vært brukt til annet enn å samle regnvann og visne blader. Etter to overvintringer dukket det opp på dugnad og ble såvidt reddet på vei opp i containeren. Nabo Tørrpinn humret av Dekoratørens gjensynsglede og kunne ikke fatte at dette var noe å samle på. Pøh!


Lysene i år er litt mindre enn fjorårets. Sviblene skal få mose rundt jordklumpen, men det må vente til mandag. All mosen gikk med til å dekke brettet. Geita heter Else, etter Else Kåss Furuseth, og har fått følge opp i brettet av et gevir i hundre prosent plast. Papirstjerna under skjuler stikkontankt og et retro teleuttak merket Televerket.


Telysglass og indiske kuler i fattigmannssølv er sammen med gråbrune frøkapsler satt imellom for å fylle ut og gi kontraster. Det skal sies at Dekoratøren begynte i god tid før søndag med dette, i alle fall med planleggingen. Brettet ble dratt inn i leiligheten på torsdag, og etter flere omganger med grovt språk og hammer passet brettet i stativet sitt. En runde med kluten fikk det også, det var innsauset i gjørme og sand.


Mose, lys og gevir var lett tilgjengelig, men tallene var ikke å finne noe sted. Himmelgutten mintes at alle tre settene med tall var lagt "en lur plass" i julepynteskene. Dekoratøren hadde ikke snøre. Det endte med at alle eskene og posene med julepynt ble dratt ned på kjøkkenet natt til søndag. Loftet holder nemlig to-tre plussgrader og fordrer ikke til leting etter ting på størrelse med et frimerke.


Tallene dukket opp i den siste esken med kuler og krutt. Fra nå av skal de få ligge i esken med bånd, vikletråd og sånt. Det gjelder bare å huske på det i slutten av desember igjen...


Ha en fortreffelig første søndag i advent alle sammen, kos dere!

Dekoratøren
(Himmelgutten hilser!)

lørdag 27. november 2010

Biscotti med mandler og sjokolade

For å holde tritt med tidsplanen frem til jul, har guttene bakt enda en sort nå. Biscotti med mandler og mørk sjokolade har tidligere år slått meget godt an. De italienske kakene er kanskje litt utradisjonell med tanke på jul her til lands, men de passer godt inn på kakebordet sammen med den øvrige julebaksten.


Oppskriften fant Himmelgutten i et matblad for lenge siden. Opprinnelig inneholdt ikke kakene sjokolade, men etter et kort famileråd ble guttene enig om at sjokolade måtte la seg presse inn i denne deigen også. Det kunne jo ikke slå feil.


OPPSKRIFT
220 g mandler
150 g meierismør (mykt)
250 g sukker
400 g hvetemel
2 ts bakepulver
1 appelsin (skall og saft)
1 plate dronningsjokolade
3 egg
eggehvite til pensling


Mandlene var først ut. De ble stekt ved 200 grader midt i ovnen i 10 minutter og deretter avkjølt. Imens ble sjokoladen hakket grovt. Deretter ble smør, sukker, mel, bakepulver, appelsinskall (bruk juliennejern for å få med minst mulig av det hvite i skallet) og appelsinsaft eltet godt sammen i kjøkkenmaskinen.


Romtempererte egg ble tilsatt ett og ett, før mandlene og sjokoladen også forsvant oppi bollen. Deigen ble eltet godt sammen, dog ikke for mye, for så å bli rullet i tre pølser (som hadde passende lengde til å passe oppå stekebrettet på langs). Pølsene fikk deretter hvile i kjøleskap i en halvtime.


Deigpølsene ble lagt på et bakepapirkledt stekebrett og penslet med eggehvite, før de ble stekt gylne midt i ovnen ved 180 grader i omtrent 35 minutter (avhengig av stekeovn - følg med!).


Kakene ble tatt ut av stekeovnen og avkjølt litt. Ved hjelp av en nykvesset kniv skar Himmelgutten kakene i passe tykke skiver (gjerne på skrå). Kakeskivene ble lagt tilbake på stekebrettet og stekt videre ved samme temperatur i 10-12 minutter. Da fikk kakene den sprø og harde konsistensen som kjennetegner biscotti.


De ferdige kakene nytes avkjølte sammen med espresso eller julete. Kakene egner seg også utmerket å dyppe i klassisk vino santo (italiensk dessertvin). Pass på gamle plomber og skrøpelige tenner - dette er julekaken for de med gebisset i behold!


Himmelgutten

fredag 26. november 2010

Juleverksted del 1: Settekasse

Juleverkstedet i fjerde etasje har ligget på tegnebordet lenge. Timeplanen er nokså klar; både spiselige og andre presanger skal lages hver uke fremover. Skal man bli ferdig til jul, må man jo starte i rett tid. Årets juleverksted ble så smått sparket i gang med den første julebaksten forrige uke, og det var nå på tide å trappe opp flittigheten. En av mange gaveidéer var å lage en settekasse til ei jente i den rette alderen.


Et naturlig sted å lete etter et egnet utgangspunkt var på Fretex. På den lokale butikken sjarmerte guttene seg til en gammel settekasse, som nok egentlig ikke var til salgs.


Rommene i settekassen måtte jo pyntes opp. Guttene har over lengre tid samlet papir både fra India og København. I tillegg har en felles lidenskap for fine kort resultert i en respektabel samling fra fjern og nær. Etter å ha lett frem kort som kunne passe, satt guttene igjen med et lite knippe i riktig fargeskala. Kortene til høyre fant Dekoratøren under en jobbreise til Paris tidligere i år.


Før guttene gikk løs på pyntingen, ble settekassen demontert. Himmelgutten satte så i gang med å gjøre den hvit. Lettere sagt enn gjort var det, da et mislykket forsøk på å spraylakkere settekassen satte kjepper i hjulene for en noe uerfaren håndverker. Heldigvis hadde høstens oppussing gitt leiligheten i fjerde et lite lager med hvit maling i alle ulike varianter. Settekassen ble derfor malt hvit med en av de mange restene med Jotun Lady.


Neste post på programmet var selve pyntingen av bakplaten. To gutter med sterke meninger skapte uante utfordringer på juleverkstedet. Etter noen kompromiss og litt diplomati, ble kortene tilpasset og papiret klippet i ulike størrelser. Guttene limte deretter bitene på bakplaten og festet rammen på igjen.


Etter at stormen hadde lagt seg, kunne to meget stolte gutter se seg fornøyd med at nok en julegave som var klar. Gjett om Minibudeia blir glad til jul! Guttene gleder seg allerede til å pakke den inn.
Himmelgutten

tirsdag 23. november 2010

Nebb uten saus

Fra tid til annen får Dekoratøren det over seg at han må på Fretex. Ikke de i praktisk gangavstand, men de butikkene som ligger lenger bort og som krever sjåførtjenester fra dekoratør-mams'n eller paps'n.  Tidlig i høst lot mams'n seg overtale til en lørdagstur i gjenbrukens navn. Hun stiller seg en smule kritisk til alt som dras i hus, hun mener at det er nok i skap og skuffer. Himmelgutten er hakket mer entusiastisk, men er den som stiller de kritiske spørsmål når maken hopper av glede over enda et fat eller enda et gammelt likørglass.


Dette besøket på Nardo førte til oppgitte blikk fra dekoratør-mams'n, en småamper diskusjon guttene i mellom, og to veldig store suppeboller som var priset ambisiøst fra Fretex´side. Fargen var det som tiltrakk Dekoratøren, den var viktigere enn prisen. De ble stående en måned i skapet før de havnet på loftet, det står sjelden suppe på menyen i fjerde etasje. Så en dag gikk det opp et lys, dette var ikke suppeboller, det var sausnebb! Et fantastisk ord forøvrig, man bruker det ordet alt for sjelden. Om man spiste mer saus hadde det vært kanskje vært i dagligtalen? Vi legger skylden på Grete Roede.


Nå har nebbene kommet ned fra loftet. De skal kanskje få romme saus på julaften, men inntil da rommer de hver sin amaryllisløk og litt mose. Amaryllis er hakket mer allergikervennlig i forhold til hyasintene, så det kommer nok til å bli noen runder med løk i år også. Kun hvite foreløpig, jakten på de grønne med spisse kronblader samt de dypt lilla fortsetter.
Dekoratøren

søndag 21. november 2010

Dejlige, dejlige København

Noe av det Dekoratøren liker minst i hele verden er å stå opp tidlig. Spesielt på dager man i teorien skal kunne sove til man våkner og så ligge litt til. Er det muligheter for shopping, spising og spasering rundt i København stiller det seg annerledes. Da er det nesten en fryd å stå opp. Nesten. Lørdag ringte vekkerklokka 04.00, et ukristelig tidspunkt å stå opp på. Egentlig er det feil å si at vekkerklokka ringte, for det er telefonen som vekker guttene. Klokka 04.00 var det en myk start med Thomas Dybdahls såre toner, mens 04.10 dro Wenche Myhre i gang med "Er hat ein knallrotes gummiboot". Da våkner selv Dekoratøren.

København vartet opp med fint vintervær og frokosten på Axel Hotel Guldsmeden var like dejlig som den pleier. Heløkologisk og med dejlig brød, ost, pølse og verdens rundeste vaniljeyoghurt. Tahinsmør var det også på buffeten, og Otto Jespersen og Ingrid Lorentzen tilførte litt kjendisfaktor i frokostsalen.


Vel ute i finværet satte Dekoratøren turen mot Notre Dame. Denne butikken er ofte den første guttene går innom siden den ligger først i lysløypa. Butikken er stor, ryddig og har mye av mye. Det er bestandig folk der, men denne dagen var det stinn brakke og litt kø for å komme inn. Enorme bord tettpakket med julepynt, velfylte hyller og folk over alt. Dekoratøren gikk på med dødsforakt og fylte kurven sin med alt han hadde lyst på.


Mint/petrol-pausen er over, det blir nok litt av disse fargene i julepynten i år. Den store lysestaken er fra Nordal, og lillesøsteren til en litt grønnere en som ble med hjem i september. Casagentskåla ble strengt tatt kjøpt på H. Skjalm P. men den passet veldig godt inn sammen med resten. Telysglassene fantes i all verdens farger, men Dekoratøren holdt seg på matta denne gangen. Glassfiberstrien i bakgrunnen er fra tidlig nittitall og fortsatt synlig for det blotte øye til tross ni lag maling.


Notre Dame er best på småting, og ok på pris. Manillamerker til årets adventskalender, pakkelapper og noen enorme som skal bli julekort. Når man skal få tid til å lage disse er en annen sak, det er da lenge til de skal skrives? Trestjernene skal på juletreet og med smalt fløyelsbånd blir de enda finere.
 

Etter at Dekoratøren hadde tasset rundt for seg selv i noen timer ble guttene gjenforent i en rulletrapp på Magasin. Himmelgutten hadde matbutikken i underetagen som mål, det er alltid stas med butikker som har ikke bare utvalg, men valgmuligheter på matvarer. Lavendelhonning var det eneste som stod på lista, men denne planen sprakk ved inngangen. Hele pinjekongler så jo morsomt ut, og det havnet en i kurven. Dekoratøren tok på en av konglene og var klissete på hånden en evighet etterpå. Alt han tok i festet seg, inkludert de fine tepakkene på bildet over. Så fine!

Lavendelhonning hadde de selvsagt, og et glass clementinmarmelade fra Meyers havnet også i kurven. Dekoratøren var nesten helt uttørket og måtte ha noe å drikke. På vei fra kjøleskapet til kurven ble det med en flaske blåbærsaft, den kan jo komme godt med?


Ekte vaniljeekstrakt er ikke så enkelt å få tak i hjemme, men på Magasin fantes det både i flytende form og som pulver. Hurra! Konditorfargene og sukkerkulene ble kjøpt hos Spesialkøbmanden i Tivoli. Jenta bak disken var iført boblejakke og lurte på om guttene var norske?

Guttene: Jo, vi er fra Norge.
Boblejakka: Oh, do you know our store?
Guttene: Nei, det gjør vi ikke. Dere har nettbutikk?
Boblejakka: We are opening a new store in Åslåo. In february. Until then you have to order online.
Guttene: Åja. Så bra!
Boblejakka: Yes, have a nice evening.
Guttene, i kor: Mange takk!

Hva er det med dansker og det å slå om til engelsk med en gang?


Selv om teskapet er velfylt er det alltid plass til en gammel favoritt når den er på tilbud. St. Petersburg fra Kusmi skal nytes på kveldene fra til jul. Dekoratøren måtte krysse tre køer en tredje gang for å hente den. I slike tilfeller gjelder det å snakke norsk veldig høyt, så ingen er i tvil om hvorfor man bryter med køkulturen.


Dekoratøren var innom Illums interiøretasje helt på egen hånd, og forventningene var store. I september var det 50% på alle varer og varsel om ombygging. Skuffelsen ble stor, Illum hadde kjørt ferdigpakkeløsning. Kjeden Inspiration hadde flyttet inn, og selv om det var en del godbiter rundt om var det ingenting nytt og spennende. DAY var redusert fra en vegg til to bord, men det hindret ikke Dekoratøren å falle i staver over puter og pledd. Selvsagt måtte sofaen få bygave! Om det var et teppe eller en duk er ikke så farlig, det var stort og det var broderier i sølvtråd og det var i en nydelig petrolfarge og det var rett slett feil å ikke kjøpe dette. Heldigvis var Himmelgutten enig da han ble presentert for det nye vidunderet.


Mange flere butikker ble besøkt, og alt var ved det vante. Grønlykke hadde masse fint og en sur pike på jobb. Denne butikken kjører sitt eget løp hva trend angår. Masse farger og julepynten består i de utroligste kuler hengt opp med bånd som er like utrolig. Å selge dem fra wire i taket er kanskje mer eksentrisk enn praktisk, men pent er det. 

KIRK litt lenger borti Strædet viste litt nye takter, de hadde fornyet linjen de la seg på i fjor med mye natur blandet med sølv, svart og hvitt. Dette er den best dekorerte butikken i Dekoratørens øyne, det er en sann fryd for øyet og veldig inspirerende til julepynting i hjemmet. Ikke uventet var Enya på høytalerne denne gangen også, men godt forberedt stilte Dekoratøren med Beadybelle i ørene. 

Kort sagt om det danske trendbildet til jul så er det delt i tre. 
1. Det klassisk røde, veldig voksent.
2. Det danske, fargerike og lekne. Rosa, lilla, oransje, grønt og rødt blandet med turkis. Kanskje gult. Veldig unorsk, men morsomt å se på. Julekuler formet som cupcakes, fugler, hunder, hus og babuskhaer. 
3. Natur. Her er det masse tre, kongler, skinn, pels, horn og bein. Fargene er hvitt, brunt, sort, grått og litt blått. Det er flere rein i København enn det er på Finnmarksvidda, det er reinskinn overalt. Gevir og horn kan også brukes til det meste, og helst skal man ha en værbitt låvevegg å henge det på.


Kvelden ble avsluttet i Tivoli, med flæskesteg og en lille i Grøften. Bodene på julemarkedet blir flere og flere for hvert år, og med en gløgg i den ene hånden og æbleskiver i den andre kan man slå fast at livet i Kongens by er like dejlig som før.

Dekoratøren

fredag 19. november 2010

I gang med årets julebakst

Vi har snakket lenge om at det nærmer seg jul. Så lenge at vi i helgen synes det var på tide å sette i gang med årets julebakst. Resultatet av juleabstinensene (skrevet om i forrige innlegg) ble derfor at hentet vi ned oppskriftsboksen og fant frem alle nye og gamle favoritter.


Først ut i år er en nykommer blant julebaksten. I fjorårets desembernummer av BoligLIV fant Himmelgutten en herlig oppskrift på brunkager. Kakene minner mye om pepperkaker, bortsett fra at de (ifølge guttene) smaker mye bedre. Lukten av disse nystekte kakene er rett og slett himmelsk, og gjorde stor suksess også som pynt på julegavene ifjor.


BRUNKAGER
250 g smør
180 g sukker
1,5 dl sirup
100 g mandler
500 g hvetemel
2 ts malt ingefær
2 ts malt kanel
2 ts malt nellik
1 ts natron


Smør (ikke margarin!), sukker og sirup smeltes i en gryte ved lav temperatur, og la blandingen få et oppkok. Ta gryten av platen og la blandingen avkjøle. Mandlene hakkes fint og blandes i melet sammen med krydder og natron. Bland melet i smør-sukker-massen og elt deigen godt. Deigen settes deretter i kjøleskap over natten, slik at den er lettere å arbeide med.


Påfølgende dag knaes deigen myk og kjevles ut som pepperkakedeig (ca 2-3 mm tykk). Trykk ut kaker med former i ønsket fasong og stek de på bakepapirkledt bakeplate ved 170 grader i 10-12 minutter (midt i ovnen). Kakene skal ha en fin gylden farge. La de avkjøles helt før de pyntes med tykk melisglasur. Våre kaker blir forøvrig pyntet litt senere - kan jo ikke gjøre alt gøy på samme kveld.


Det tar ikke lang tid før leiligheten fylles med deilig julelukt. Kakene smaker utmerket godt til gløgg, kaffe eller en stor kopp sort te. Lykke til!

Himmelgutten

torsdag 18. november 2010

Julepyntabstinenser

I fjerde etasje har julen stort sett startet tidlig i november. Ikke noe juletre, men glasskulene har tatt kommandoen over lysfatene, og kongler og greiner har bygget rede i vinduskarmen. I år er det foreløpig lite pynt framme. Første runde med svibler og amaryllis er snart avblomstret, runde to er allerede i hus.



Himmelgutten er på vingene denne helgen, og Dekoratøren skal få være med på tur til København. Hyyyl! Ingenting er som en førjulstur til Købehavn, dette blir tredje julen på rad guttene samler inspirasjon i Kongens by. Dekoratøren blir satt av på Kastrup før klokka få opp begge øynene på en gang, mens Himmelgutten kommer et par timer senere. Med andre ord er tiden begrenset, lista over butikker man må innom lang og kartet tegnet. Nåde den butikken som er utsolgt for det guttene har tenkt å kjøpe. Nåde The Royal Cafe om det ikke er et ledig bord klokken på vei fra Strædet og rett inn på Illum. 


Dekoratøren skal spise morgenmad alene i byen, Axel Hotel Guldsmeden er hoffleverandør av morgenmad når trøtte trøndere kommer rett fra Kastrup til København styggtidlig. Nåde Axel om det er tomt for tamarindsmør!


Kveldens bilder er fra lysfatet på salongbordet. Her kommer det snart kongler og kuler i sølv, grått og brunt. Det kribler i pyntegleden, neste uke skal adventsbrettet pyntes!
Dekoratøren

søndag 14. november 2010

Prosjekt: Ny stue til jul, del 3

Malingsbøttene er satt på loftet, arbeidslampene slukket og møblene er satt på plass igjen. Guttene har fått ny stue, og den er så fin!

Sofaen kom på tirsdag, som planlagt. Himmelgutten er satt på bakken for en ukes tid, han har sommerferie del 2. I seneste laget siden del 1 var i månedsskiftet juni/juli, men ferie er ferie og nok om det. Sofaen skulle leveres mens Dekoratøren var på jobb, og Himmelgutten så for seg både forsinkelser og levering utført av kun én mann. En som nektet å bære sofa opp fire etasjer. En sofa med brekkasje, en sofa i feil farge eller en sofa som gikk i stykker på vei inn døren. Alt dette satt han og tenkte på mens han drakk ferie-morgenkaffen sin.


All bekymring var unødig, de grønnkledde fra Bring ringte og varslet sin ankomst et kvarter senere, bar effektivt opp sofaen i to godt emballerte deler og vips kunne leiligheten by på økt sittekomfort. Heia IKEA og heia Bring. Samme kveld ble det holdt pute-audition. Dekoratøren argumenterte heftig for en hvit og svart Day-pute som hadde ligget på loftet siden januar. Sofaen rommer heldigvis mange puter, så de fleste ønskene ble oppfylt.


Indisk prins fra Teo Jasmin, broderier og blokkprint fra Day, speilfløyel/lin fra Habitat.


Døra dukket opp i vinduet på den lokale Fretexbutikken i sommer. Dekoratøren slo til uten å tenke på plassering i hjemmet eller transport hjem.  Det er ikke første gang, så dekoratør-paps'n himlet bare litt med øynene da han så hva avkommet trengte sjåførhjelp til. Endelig er den på plass, og hva passer vel bedre enn en skjev dør i et skjevt hjem? Baljen er indisk og det samme er fugleburet. Rudolf er fra Baltikum og skal snart opp på en vegg, der gevirer helst skal være.


De store plakatene fant guttene i København nå i høst. Kaffe-pigen finnes i en del danske hjem, nå har den også kommet til Lilleby. First Flush Darjeeling hang i Perch's The Salon, og etter hektisk leting på lager og bakrom, ble til slutt en siste plakat funnet på kontoret. Dekoratøren dikter fritt videre på den historien og mener bestemt det er Hr. Perch selv som fant den. Han hadde hvit kittel utenpå dressen og så ut som han hadde solgt te i alle de år.

Flere bilder kommer etter hvert som stuen blir helt ferdig, det blir nok en del 4 også!
Dekoratøren

torsdag 11. november 2010

Putetrekk-audition

Putetrekk for Da Himmelgutten kom flaksende for snart tre år siden hadde Dekoratøren allerede bygget opp en anselig samling putetrekk. Smaken endrer seg jo med årene, og da leiligheten i fjerde ble innredet for første gang var det jordfarger i tunge toner som gjaldt. Rust, brunt og paljetter i fleng, det var det rene Shangri-La på stuen. Disse putene ligger nå nederst i arkivet. De er for fine til å bli solgt/donert bort, men passer liksom ikke til noe lenger.



Den brune sofaen er solgt, den nye er svart. Etter litt prøving og diskusjon kom guttene fram til at det meste passer i sofaen, og det er plass til mange puter. Jippi! (Himmelgutten har ikke puteangst han heller, så putetrekksamlingen har en eksplosiv vekst.)


Etter endt audition for putepremieren i ny sofa var Dekoratøren flink gutt og brettet alle trekkene som ikke nådde opp pent sammen, og rangerte dem etter fargetema. (Som det sikkert ikke blir tatt hensyn til ved neste puteskift)


Det endelige resultatet kommer i innlegget Prosjekt: Ny stue til jul, del 3! Ha en herlig aften!



Dekoratøren

søndag 7. november 2010

Ny uke starter med hjemmelaget müsli

Kaloririk mat, kaker og godter nærmer seg med stormskritt. Dietten må trappes opp, dersom de nyinnkjøpte buksene skal holde over nyttår også. Makroner kom kanskje ikke så veldig beleilig på dette tidspunktet, men vi skal nå klare dette også. Trenger jo ikke spise det hver dag...


I Dagbladet Søndag for noen uker siden ble en oppskrift på hjemmelaget müsli presentert. Ikke bare så den god ut, men den ville vært perfekt å gi bort i gave. Da snøen lavet ned da guttene startet søndagen i fjerde etasje idag, passet det veldig godt å teste ut oppskriften. Grunnet noen manglende ingredienser i kjøkkenskapet, i tillegg til en hasselnøttallergi, ble noen modifikasjoner utført.


FROKOSTMÜSLI
75 g kokosmasse
75 g flytende akasiehonning
125 g usaltet smør
150 g grovhakkede mandler
350 g store havregryn
75 g solsikkefrø
50 g sesamfrø
50 g pinjekjerner (helst gresskarkjerner)
25 g linfrø
1 ts kanel
1/2 ts maldonsalt
1/4 ts malt muskatnøtt
50 g brunt sukker
2 dl rosiner


Kokosmassen ble stekt på en bakepapirdekket stekeplate i omtrent 4 minutter ved 170 grader varmluft, slik at massen var lett gyllen. Smeltet smøret ved lav varme i en kjele og tilsatte honningen. Deretter ble mandlene blandet med resten av de tørre ingrediensene (bortsett fra kokosmassen) i en stor bolle, som igjen ble rørt godt sammen med smør og honning. Massen ble fordelt på to store stekebrett og stekt i ca 20 minutter ved 180 grader varmluft (begge brett samtidig). Halvveis i steketiden ble massen vendt litt på, og mot slutten passet undertegnede på at massen ikke ble brent (kort vei fra gyllen til brent). Det hele ble så avkjølt og tilsatt både kokosmassen og rosiner, før de ble fylt på norgesglass. Dersom den oppbevares tørt, holder müslien seg sprø og god i minst to uker.


Søndagsfrokosten var dermed reddet. Müslien smakte herlig til både yoghurt og tjukkmjølk fra Røros (en ny favoritt). Frisk frukt og granateple passer også utmerket. Det var med andre ord en godt fornøyd Dekoratør som fikk spise frokost i sengen idag.
Himmelgutten