søndag 27. februar 2011

Kalv entrecôte og ovnsbakte rotgrønnsaker

Søndagene hos gutta i fjerde er som regel sløve. Dagen starter oftest med te i sengen, sammen med bladene og avisene som ikke har blitt lest tidligere i uken. Frokosten fortæres deretter godt over lunsjtid, og lunsjen går på bekostning av cafétur til Bakklandet. Det er jo helg, tross alt.


Begge guttene har sans for gode middager, og i helgen blir det gjerne satt litt ekstra stas på den. Entrecôte er en favoritt i fjerde. Med pommes frites, bearnaise og brekkbønner, drømmer guttene seg til Paris. Sukk! I ferskvaredisken denne helgen lå to stykker entrecôte av kalv og ropte på guttene. Hvorfor ikke prøve noe nytt? Guttene er greie sånn. Med rotgrønnsaker til måtte det jo bare bli en super søndagsmiddag.


Hos gårdsfolket på Inderøya i jula fikk keiserne øynene opp for søtpotet. Ikke bare har denne glemte rotfrukten en fantastisk farge, den passer også veldig godt stekt i ovnen sammen med poteter, kålrot og løk.


Som sagt, så gjort. Fjellmandelpoteter, kålrot, søtpotet, rødløk og delikatesseløk ble delt i passe biter og lagt i en ildfast form. Grønnsakene ble så saltet og pepret, vendt i rapsolje fra Meyers Deli og stekt midt i ovnen ved 200 grader i omtrent 40 minutter. For å unngå tørre potetbiter, lønner det seg å koke potetbitene i ca 5 min før de stekes i ovnen.


Siden grønnsakene skulle gi kalven selskap, ble også kvister med rosmarin med i formen inn i ovnen. Mens grønnsakene ble stekt, lagde undertegnede et kryddersmør etter oppskrift fra mars-utgaven til BoligDrøm. Kryddersmør kan være en deilig erstatning til saus. Romtemperert smør ble blandet med hakkede mandler, finhakket dill, litt presset hvitløk og rikelig med revet ost (brukte en blanding av Jarlsberg og parmesan). Smøret blir bedre jo lenger det står og godgjør seg, så det kan godt lages dagen i forveien.


Da grønnsakene var stekt seg møre og klare for servering, ble stykkene med kalv stekt som vanlig entrecôte. En fennikel fikk også bli med på middagen, og ble smørdampet i passende store biter.


Lukten av dagens søndagsmiddag fikk Dekoratøren opp av sofaen og inn til dekket bord. Restene fra fredagens rødvinsdrikking fikk ikke gå til spille. Guttene fikk dermed hvert sitt rause glass til middagen. Kalvekjøttet og rotgrønnsakene smakte utmerket. I all beskjedenhet selvsagt. Livet er herlig, og helgen går altfor fort. Ikke sant?

Ha en super avslutning på helgen!
Himmelgutten

Detox delirium

Det er søndag og bloggeverden har nok våknet for lengst. Guttene i fjerde er uten barn og har demed muligheten til å sove bort konsekvensene av to flasker champagne på lørdagskvelden. (Hah!) Legg til x antall fastelavnsboller med marsipanfyll samt sushi og du har dietten man skal gå av seg på hviledagen. Håper solen kommer til Trondhjem og slår følge med plussgradene, det tiner for alvor i Østbyen.


Himmelgutten har store planer for kveldens dessert, Dekoratøren kommer til å legge inn tre ekstra runder rundt kvartalet bare for å ligge i forkant. Før det er det planer om frokost i sengen med nye blader, kaffe på Bakklandet og kanskje vinduspuss. Kanskje. Man skal jo ikke overdrive heller.

God søndag!

Keiserne

lørdag 26. februar 2011

Riviera Manshow

Som ung yrkeskvinne på 70-tallet hadde Dekoratørmams'n rødstrømpetendenser. Hun var bestemt på å jobbe, her var det ingen planer om å gå hjemme som forsørget husmor. Hun gikk vel ikke akkurat i tog og hun brente få bh-er, men hun har alltid vært klar i oppdragelsen av sin sønn på at menn og kvinner er likeverdige. Hva hun tenker om dagens unge kvinner, og noen av disses bruk av kropp for å komme seg fram i verden sier hun ikke så mye om, men hun stiller seg nok undrende til hvilken retning kvinnefrigjøringen har tatt.


Kropp, og da gjerne avkledd kropp, brukes hemningsløst i markedsføring. Etter hvert også i interiørbransjen. Riviera Maison har slått seg opp stort, og all ære til dem for det. De har en original idé, et lettgjenkjennelig uttrykk og de klarer å fornye seg. Dekoratøren var på Riviera Maisons stand på en messe i Tyskland i fjor, og husker to ting derfra. 1: Dette var en fin stand med fine ting og bra snacks. 2: Den ene veggen var tapetsert med en ung, solbrun mann som lå på magen i en sofa. Han hadde mistet skjorten sin stakkars, og hadde rent glemt å ta på seg belte den dagen. Det resulterte i at buksen skled litt ned og man fikk tilløp til myntinnkast der bak.


På tilsvarende messe et år etter var det ikke bare èn, men to halvnakne menn som ønsket velkommen til Riviera Maison sin stand. De hadde følge med en bikinibabe, men hun passet ikke inn syntes Dekoratøren. Himmelgutten er enig, han fikk katalogen i fanget og lot seg fenge av bildene uten å legge merke til blondinen. Faktisk bladde han gjennom hele katalogen før han registrerte at den var skrevet på tysk.


Riviera Maison er nok veldig bevisst på den drømmen de selger. De vet hvem publikumet sitt er, og de vet at for å trekke oppmerksomheten bort fra kokurrentene må de by på litt mer eh... kjøtt. Årets R.M.-mann har kledelig gråstenk ved ørene, et vell av om-du-kjøper-denne-overprisede-kurven-så-vil-mannen-din-få-kropp-som-en-tjuetreåring-blikk og nettopp det. Kropp som en tjuetreåring.


Årets R.M.-mann er flink til å drikke vann, Riviera Maison-vann såklart. Det trengs sikkert når man drar inn så mye sand at det blir liggende pent rundt lykta.


Han spiser sunt også, tror Dekoratøren som ikke skjønner et ord tysk og ser mer på bildene enn på oppskriften R.M.-mannen byr på. Blid er han i alle fall hele tiden, og så gjestfri. Han og kjæresten inviterer gjerne tre jenter til en lett brunsj i sitt maison.


Men vi vet alle hvor slitsomt det kan være å ha gjester, da gjelder det å sette av tid til seg selv. Bare ligge ut i frisk luft og tenke litt, mens man venter på at skjortene skal tørke så man kommer seg avgårde på en liten ridetur.


Jaja, av og til så kan det jo være godt med mye luft på kroppen, og hesten gjør seg vel ikke noe av at man rir toppløs? Hesten ser jo uansett framover?


Dette har ikke vært et forsøk på å drite ut verken Riviera Maison som konsept eller folk som liker stilen og varene deres. Undertegnede har tilgode å kjøpe noe derfra, men liker tingene kjempegodt. Det er bare så moro å tolke en brosjyre på sitt eget vis, og vi har vel mange år med bar manne-hud foran oss skal vi veie opp for bruken av halvnakne kvinner til å selge alt og ingenting. Det er i grunnen helt greit...
 

Avslutter med enda et bilde fra samme blad/katalog/magasin, og sier som Riviera Maison: Life is sweet. For de av oss som ikke føler for å tasse rund i bar overkropp finnes det et alternativ: kaker.

Dekoratøren

fredag 25. februar 2011

Pastellinvasjon

En gang sist høst lagde Himmelgutten makroner. Det ble lest og forsket og notert og fundert grundig før han satte i gang, og selv om stemningen under produksjonen var noe amper ble resultatet fortreffelig. Det eneste som hindret et vellykket resultat var mandelkvernen. Den kvernet ikke mandlene fint nok, som igjen førte til at litt sprøyteposen ikke oppførte seg som den skulle. Himmelgutten blir seende veldig streng ut når ting ikke fungerer som han vil, så Dekoratøren tok med seg vinglasset sitt og satte seg på stuen og håpet på det beste.


Makronene ble som sagt alldeles fortreffelige, ja rent himmelske ble de. Dette var midt oppi den veste diettperioden til guttene, og kaloribudsjettet sprakk bare man så mye som tenkte på å ta en til. Heldigvis kunne man spandere på andre, og Malene og hennes team med småpiker ofret seg for den gode sak. Makronene var lys mintfargede og hadde mørkt sjokoladefyll. De fleste hadde strukket seg langt for å hjelpe til med å spise dem opp.


Men så var det denne mandelkvernen da. En semiantikk sak Dekoratøren har arvet av Dekoratørmams'n, som igjen har arvet den av Mor, som en gang fikk den etter sin mor eller svigermor. Den er deilig lyseblå og har en god del attitude. Den kverner aldri mandlene fint nok, men den har så mye sjarm og historie at Dekoratøren synes den duger. Nevnte mams har forresten en boksåpner kun hun klarer å bruke. Den er det minst ergonomisk korrekte kjøkkenredskapet som er kreert noen gang. Man kan si at det er barnesikring på dette redskapet, Dekoratøren vokste opp uten å klare å åpne en hermetikkboks alene før han ble 23. Det er antakelig lettere å åpne hermetikk med et spett, men det bryr ikke mams'n seg noe om. Hun trenger ikke annet.


Planene om flere makroner var store for Himmelgutten, H. Skjalm P. i København ble oppsøkt før jul. De hadde lånt ut en makron-vidunderverktøy til Mad & Boligs julenummer, og dette ville minske bannskapen og lette produksjonen betraktlig mente Himmelgutten. Dekoratøren var ikke vrang, et besøk på Skjalm betydde en gylden mulighet til å kjøpe en Casagentskål man egentlig ikke hadde bruk for. Makron-sprøytesett ble kjøpt, og en tur innom matavdelingen på Magasin tilførte både fine konditorfarger og fristende aroma til fyllet.


Likevel ble det ikke flere makroner på Himmelgutten, og Dekoratøren skulle så gjerne hatt noen fine makroner i skålene på bildene over. Tenk så fint det hadde vært! Skjellene og capiz-kulene er fine de også altså, men tenk så pent det hadde vært med makroner? Hva sier du, Himmelgutten min?

(Håper på heiarop fra dere lesere her!)

Dekoratøren

torsdag 24. februar 2011

Bye-bye beige door

Kjøkkenet i leiligheten ble pusset opp for to år siden. Ut med alt gammelt og inn med kjøkkendrømmen. Faktisk ble gammel-kjøkkenet kastet ut gjennom vinduet fra fjerde etasje, det får da være grenser for hva man skal bære opp og ned alle trappene. Dekoratøren stod nede i bakgården og ropte "Klart!" og Dekoratør-paps'n kastet ned både overskap og underskap og benkeplater og den dysfunksjonelle avtrekksviften. Hvitevarene ble derimot båret ned, vinduet var for smalt...


De beige dørene kom inn i huset på åttitallet, byfornyelsen sørget for slette dører og hvit plast i håndtak og lås. Disse beige dørene har aldri vært til irritasjon for Dekoratøren, i motsetning til andre i oppgangen. Fargen er verken for rosa eller for grønn, og de er lette å vaske. Selvsagt hadde det vært stas om de originale dørene var på plass, men de er nå en gang ikke det.



Man skal ikke svartmale situasjonen, men man kan svartmale døren. Å male døren til baktrappa med tavlemaling var en del av den opprinnelige oppussingsplanen anno 2009. Det ble bare utsatt til guttene klarte å se et malingsspann på kjøkkenet uten å bli påminnet hvor lang tid det tok før kjøkkenet ble ferdig. Nå går det meget bedre, det var til og med moro å male litt igjen. Mest sannsynlig blir kjøkkenveggene malt opp igjen til sommeren, de er egghvite og sjalu på stue- og soveromsveggene som er helt hvite.


Begge guttene samler på fine kort, og noen av dem er så fine at de ikke blir skrevet på og sendt til noen. Endelig er det en vegg de kan vises på, innramming er for tidkrevende og endelig, liksom. Kritt fantes ikke i huset, så foreløpig er bakdøra kun en svart dør med fine kort på. Dekoratøren kjøpte mange ruller med tape på Merci i Paris, og siden denne tapen ikke kan brukes som vanlig tape kom den endelig til nytte nå. 



Planen framover er å bruke døren til litt mer enn bare kortsamlingen og fremmed valuta, så nå kommer det til å gå hardt ut over bladsamlingen. Kritt må man vel kjøpe seg også...

Dekoratøren


tirsdag 22. februar 2011

Pillow talk

Det hender Doris Day smyger seg ut av høytalerne i fjerde etasje. Dekoratøren har alltid vært svak for gamle svisker, og begeistringen steg i årene han jobbet sammen med Malene. Hva Birger mener om saken er ikke sikkert, men Himmelgutten har i alle fall ikke vært vond å vende i retning jazz-easy listening og myke stemmer. Det er damene som stiller sterkest hjemme hos guttene, Bille, Ella, Dinah og Peggy har alle høyere spillefrekvens enn nutidens artister.


Pillow talk synger en rødmende forelsket Doris;

All I do is talk to my pillow.
Talk to my pillow, talk to my pillow.
All I do is talk to my pillow.
Talk about the boy I'm gonna marry someday.
Somehow, some way, sometime.

Stakkars pute.


Man får håpe det er snakk om en stødig pute med dunfyll i det minste, slik som putene i sofaen er. De slipper nesten ikke fjær igjennom trekket. Nesten ikke. Bare litt, og litt må man jo regne med når man bruker putene, altså virkelig BRUKER putene. Disse putene lever et hardere liv enn gode ønskers "ka-du-skal-med-alle-desse-putene!"-puter. De bakses rundt med for optimal sittekomfort og støtte. Søndag var bytte-putebetrekk-dag, det så ut som flukten fra hønsegården hadde gått gjennom stua.


Det meste blåste under sofaen mens resten la seg rundt putebetrekk-dunkene. Her er det forøvrig tilløp til tellekant til og med... I sangen ruller Doris rundt på sin rosa sky og har temmelig bastante krav til hva framtiden skal bringe. Hun setter seg klare mål den damen der, det skal hun ha.

Oh, there must be a pillow-talkin' boy for me
There must be a boy
There must be a boy
There must be a boy
There MUST be a boy!!
There MUST!!


Det hadde nok ikke holdt med inder Eddie, og han har uansett mer enn nok med å snakke med de nye putevennene sine i sofaen hos guttene. I front sees en håndbrodert sak fra India. Den har bodd et år i kjøkkensofaen og er betydelig falmet, men vakker likevel. Den rosa har Dekoratøren hatt i samlingen lenge, men ikke turt å bruke. Gutter har ikke rosa puter-logikk og bare tull. Den er helt nydelig sammen med inder Eddie og blokkprint-puta fra Bungalow. Den er også en favoritt, så deilig myk at den burde vært sengetøy. Så mange farger har det ikke vært på en gang NOEN gang i leiligheten i fjerde etasje, det var på tide med en endring. Det fargelegges på brettene og i vinduskarmen også, her er det mangt et innlegg på gang.

Sjekk ut bloggen Stirred, Straight Up, with a Twist om du er av samme slag som Dekoratøren og setter pris på glamour fra den gangen glam ikke var en silikonisert E-cup i FHM. Her vil du finne din indre diva!
Ha en henrivende aften, her skal det snakkes mer med putene!

Dekoratøren

mandag 21. februar 2011

Hurtig makeover på badet

Guttene er på kjøret. Det er kurvbonanza for alle penga. Ingen unnskyldning er god nok lenger for å stoppe innkjøpet av flere nye kurver. En sannhet med modifikasjoner vel og merke.


De gamle kurvene på badet hadde for lengst gått ut på dato. Ja, det er datostempling på kurv også! Hvertfall hvis vi skal tro guttene. Klare for utskifting var de nå i alle fall. Det var behov for noe nytt der inne. Ikke at badet er gammelt, men likevel.


Noe nytt gir alltid et friskt pust i et rom, og det er faktisk ikke så mye som skal til. Dekoratøren har i flere uker forsøkt å frelse Himmelgutten hva gjelder en kurvserie. Himmelgutten er litt treg sånn. Men heldigvis for Dekoratøren lar han seg overbevise etter en stund. Denne gangen er intet unntak.


De romslige kurvene i bambus passer perfekt oppå vaskemaskinen oppe i fjerde. Den ene rommer store håndklær, her hvite for anledningen. Den andre fylles til vanlig med både dopapir-ruller, hårføner og andre småting. Norgesglassene med vaskepulver fikk komme ut av skapet under photoshooten, og passer i grunnen godt oppi en av kurvene. De skal nok få stå der en stund til faktisk.


Duftlyset i front, som forøvrig er en av mange "synder" bak forrige ukes blogginnlegg, er fra Molton Brown og fikk være med Dekoratøren hjem fra en tur til London ifjor sommer.


To kurver er altså det som skal til for å gi et hverdagsrom en aldri så liten oppfriskning. Hurra for nye kurver! De begynner å ta innpå putesamlingen til gutta nå...

Himmelgutten

søndag 20. februar 2011

Fastelavnsboller med marsipankrem

Det er søndag, og det er i ferd med å bli fast bakedag hos guttene. Overbevist om at det var fastelavnssøndag idag, satte guttene igang med å bake fastelavnsboller. Først da bolledeigen stod til heving, oppdaget Himmelgutten at fastelavn er først om to uker. Jaja, boller ble det nå allikevel.


Som abonnent på danske BoligLIV trigges bakelysten rett som det er. Interiørreportasjene varierer i kvalitet, men matsidene skuffer sjelden. Siden guttene som sagt trodde det var fastelavn idag, syntes de det passet godt å bake fastelavnsboller. Det er godt med store boller fylt med krem og melisdryss. Oppskriften på danske fastelavnsboller med marsipankrem fra BoligLIV fristet desto mer, guttene har jo en forkjærlighet for det danske. Nå ble kun fyllet og toppingen fra magasinet brukt, for husets oppskrift på hveteboller gir altfor godt resultat til å ikke brukes.


KEISERNES HVETEBOLLER
500 g hvetemel
100 g sukker
100 g smør
4 dl helmelk
50 g gjær (fersk)
1-2 ts kardemomme


Smør ble smeltet ved svak varme og melken ga smøret selskap og ble sammen varmet til ca 37 grader. Gjæren rørtes ut i litt av melken, og alt det våte ble deretter helt i det tørre. Deigen ble så eltet godt, og guttene passet godt på at deigen skulle være passe klissete og bløt. Blir best resultat av en bløt deig (noe husker man jo fra skolekjøkkenet). Deigen ble dekket av et kjøkkenhåndkle og hevet til dobbel størrelse på et lunt sted.


Imens ble marsipankremen laget ved å røre 100 g revet marsipan, 100 g romtemperert smør og 100 g sukker godt sammen. Etter heving ble deigen delt i 16 like emner. Hver deigklump ble trykket flat og en raus teskje med marsipankrem ble lagt på hver lille "deigpannekake". Kantene på deigemnene ble deretter knyttet sammen og bollene ble trillet runde og lagt på en bakepapirkledt stekeplate. Etterheving under håndkle på ca 30 min måtte også til, før bollene ble penslet med sammenpisket egg og stekt midt i ovnen i 10-12 minutter ved 225 grader.


Bollene fikk hvile på en bakerist, mens sjokoladeglasur ble laget. 100 g dronningsjokolade ble smeltet i vannbad, og deretter rørt raskt sammen med ca 100 g melis og noen spiseskjeer kokende vann. De nystekte bollene ble til slutt pyntet med en liten klatt med tykk sjokoladeglasur. Guttene kastet seg over hver sin bolle og skal si de gikk ned på høykant. Fastelavnsbollene med marsipankrem er dermed erklært som ny favoritt hva gleder gjærbakst oppe i fjerde.


Bloggen har idag passert 20.000 besøkende - altså over 10.000 besøkende siden nyttår. Wow!! Tusen takk til alle trofaste og nye lesere -  hipp hurra for at dere liker det vi gjør her inne!

Ha en strålende avslutning på uken, alle sammen!
Himmelgutten

And the award goes to...

I forrige uke var guttene så heldige å motta en award fra Nina bak bloggen At home with Nina. Det var stor stas! Hurra hurra for Nina! Det er jo ikke hver dag man mottar en award. Guttene ble tatt litt på senga der, for de hadde ikke forberedt noen takketale. Etter å ha tatt til seg gode ord og virkelig gledet seg over prisen, er det nå på tide å gi den videre.


Å motta en slik award forutsetter tre ting; (1) takke giveren av awarden og linke til bloggen, (2) fortelle åtte ting om seg selv, og (3) gi awarden videre til åtte andre bloggere man synes fortjener en ekstra oppmerksomhet.


Her er åtte ting om guttene i fjerde dere kanskje ikke visste:

  • Reiser til København minst to ganger i året - guttenes favoritt!
  • Bruker hverandres bukser, på tross av 13 cm høydeforskjell.
  • Spiser egg og bacon til frokost hver helg.
  • Utsetter gjerne trappevasken til søndag kveld.
  • Har alltid champagne i kjøleskapet, men sjelden melk.
  • Hater gule og oransje blomster.
  • Er teknologiske sinker hva gjelder tv - har faktisk en som er like dyp som bred!
  • Diskuterer hundenavn daglig...


De åtte bloggerne vi synes fortjener en award idag er disse:
 

Hipp hurra for dere!



Dekoratøren og Himmelgutten

lørdag 19. februar 2011

When the saints go marching in

I barndommen hadde Dekoratøren er lærerinne på barneskolen. Vi kan kalle henne Frk. Grusom, sånn i alle enkelhet. Frk. Grusom var veldig glad i barn, såfremt de satt helt i ro, rakk opp hånden når de ville si noe og pugget salmetekster. Dekoratøren gikk på barneskolen i pastell-tiåret, og da skulle man vel strengt tatt ikke pugge så mange salmer, men det stoppet ikke Frk. Grusom. Hun hadde sin egen pedagogikk og sin egen tolkning av læreplanen. Hun så et tydelig behov for åndelig oppbygning hos de søte små.


Frk. Grusom hadde sin barnetro i hevd og lot ingen mulighet til å foretelle om denne gå til spille. Man trengte ikke å synge hele tiden, man kunne jo tegne bibelhistorien også. De søte små måtte tegne både brennende busker og uten å vite det angrende skjøger. De verste oppgavene var Jesus og displene hans, det var jo så mange å tegne! Man begynte som regel med friskt mot og så endte som regel de siste disiplene med å stå i klynge i tett buskas. (Ikke av det brennende slaget.)


Helgenene var ikke Frk. Grusom så ivrig på å fortelle om. Det kan ha skortet på tiden, barneskolen varer jo heldigvis ikke evig og fokuset lå for det meste på Jesus og hans karriere. St. Peter ble nevnt, men ellers var det få helgener med i tegne- og sangtimene. St. Markus ble ikke nevnt i hvert fall, men han skal få sin oppmerksomhet nå. Han har nemlig flyttet inn hos guttene i fjerde.


Sist helg var Dekoratøren i Frankfurt, og det var der han møtte St. Markus. Det var nesten en åndelig opplevelse, for denne figuren er vidunderlig vakker. Litt større enn antatt fra frimerkestort bilde, og når man i tillegg ikke legger merke til at målene er gitt i tommer, ikke centimeter, så ble bærejobben litt mer krevende enn planlagt.


St. Markus har nå tatt oppstilling ved siden av skapet på stuen. Han kommer nok til å bli flyttet litt rundt etter hvert, så får man se hvilket rom han trives best i. Det er ikke lett å ta et bilde av ham, det blir med så mye annet i bildet siden han er så høy. 70 cm måler han fra sandalene til issen.


Dagens innlegg startet med en historie om Frk. Grusom og hennes bibelsk-rettede undervisning på barneskolen. Hun hadde neppe gått god for verken bruken av en helgen som dekorelement eller dennes ferd fra Frankfurt til Trondhjem. (Først pakket i bobleplast, så båret under armen på shopping i fire timer før turen gikk nordover i bagasjehyllene på to fly sammen med fire flasker champagne.) Verst for Frk. Grusom!

God helg folkens!

Dekoratøren