lørdag 20. september 2014

En myk start på lørdag

Å jobbe for seg selv kan være både ensomt og slitsomt til tider, men aller mest er det bare deilig. Ingen man trenger å forholde seg til, ingen som har stått opp med crocsfoten på en stillettdag, ingen som har noe i mot at det ble en ekstra kopp kaffe før take off. Er man forlovet med en barista så er man i kaffehimmelen. Det er stort sett jeg som bestemmer hvordan kjøkkenskapene skal fylles, og jeg har måttet ta konsekvensen av en enorm vekst i kaffeutstyr på et par måneder. Alt får ikke å stå framme, men Chemex-byggeren er hjertelig velkommen på kjøkkenbenken.


Det er bare det at denne fine glasskolben har venner. I form av en stor pakke filter og en gramvekt. Vennene får ikke til å stå framme, og som kompromiss har selve kolben fått en bonusvenn. En messingbelagt bordskåner fra House Doctor. Den er så fin at den får være med på mer enn kaffeservering også, selv om det er dét den har blitt med hjem for. Så lørdagen min starter mykt, med Kaffebrenneriets Kokanna-kaffe, brygget på Chemex og drukket fra en House of Rym-kopp. Bulldogen snorker videre i senga, og magasinbunken er høy. Deilig.

God lørdag!
Kristian

onsdag 17. september 2014

Bare til låns, men kanskje senere?

En av fordelene med å ha egen nettbutikk er at det er lett å ta med ting hjem til egen leilighet. Eller, om det er en fordel kan jo diskuteres, for om en ting blir værende er det en ting mindre å selge, og om tingen blir pakket pent ned etter å ha debutert på Instagram blir det en kortvarig lykke av en fornyelse. Akkurat putene på bildene i dette innlegget var det ekstra vanskelig å pakke ned igjen. Når man trekker et putetrekk av en innleggspute, bretter den pent rundt en papplate og smyger den ned i plastlommen med DAY-logo får man sett ekstra godt på broderier, paljetter, frynser og farger. Det skar litt i hjertet, det må jeg innrømme, DAY-fan som jeg er.


Jeg mimret for ikke lenge siden litt tilbake til det første jeg selv kjøpte fra DAY. Det var i 2001 og det var klær. Klær jeg ikke hadde sett maken til den gangen. Lin, bomull, skjorter med detaljer og ikke minst ei piratbukse med broderi på det ene benet. Mimringen kom til meg da vi var på ferie i Hellas, for det var nettopp i Hellas denne piratbuksa gjorde mest furore. Greske menn gikk ikke i korte bukser som sluttet midt på leggen i 2001, enda mindre plagg med broderte blomster. Jeg hadde vekket mindre oppsikt i speedo, enn i den buksa, der jeg stod på undergrunnen i Athen.


Mye har skjedd siden den gang, buksa ble brukt til den fikk hull og strengt tatt er den vel i minste laget for 2014-utgaven av meg, men den ligger på loftet. Jeg klarer ikke å kaste den. Det er like vanskelig som å skulle kaste den første DAY-puta jeg kjøpte i København. Den som Ellablomsten syntes var en perfekt plass å legge seg på for å ta livet av en svart tusjpenn. (Har prøvd alt, det går ikke av.) Den puta ligger faktisk i sofaen nå, for putetrekkene på bildene ble som sagt tatt av og tatt med tilbake til showroom. Enn så lenge.


Det aller beste med putekolleksjonene fra DAY Home er at de passer sammen med tidligere og kommende årganger. I nettbutikken har vi nå puter fra både SS og AW 2014, og de passer sammen på en måte bare Marianne Brandi klarer å få det til, hun står bak hele DAY Home-kolleksjonen. Vi har kjøpt inn SS15, og vi kan love at det kommer enda flere lekre puter som kan flettes sammen med de vi har inne nå en stakket stund. Vi har nemlig ikke mange av hver, det er liksom litt av greia til så spesielle ting. Det skal ikke være så mange av hver, og derfor er vi allerede utsolgt for noen av dem.


Så får vi se da, om jeg klarer å la være å ta med Raid-puta hjem...

Ha en fin dag!
Keiserklem fra Kristian 

søndag 6. april 2014

Fingre med grønnskjær

Vi føler vi har knekt koden for å lykkes med inneplanter hjemme, fingrene begynner å få et grønnskjær. Det gjelder å ha mange planter, da husker man å vanne. Det hjelper nok at jeg jobber en del hjemmefra også, og ser leiligheten i dagslys. Det er den største luksusen med å jobbe hjemmefra, nettopp det å kunne være hjemme mens det er lyst. Å spise frokost med lyset flommende inn noenlunde nypussede vinduer gjør godt for både kropp og sjel. Siden vi ikke har gardiner er det ingenting som tar oppmerksomheten fra det som står i vinduskarmene, disse deilig dype vinduskarmene som rommer nesten alt jeg vil de skal...


Krukkene fra Kählers Botanicaserie falt jeg for første gangen jeg så dem, og det holdt hardt å vente helt til nyttår med å få dem inn i nettbutikken og eget hjem. Vi har funnet noe å ha i dem alle, bortsett fra den lille karrifargede. Den er ganske så smal i toppen, og ender nok opp med en sukkulent, eller en dillpotte på kjøkkenbenken. Selv liker jeg kanskje plantefatet selv, det er lavt og rommer tre løkplanter og blir likevel ikke for ruvende på bordet. Nå står det med perleblomster i vinduskarmen, i godt selskap av både bloggeklisjeer og barndomsminner i frodig vekst.


Planten med flerfargede blad er fra Blomster i Byhaven, et barndomsminne jeg fant på Instagram og spurte om damene der kunne bestille den. Den er ikke helt som den mamma hadde hengede på veggen, men det holder. Vi har ikke helt funnen tonen oss i mellom, denne planten og jeg, men det kommer nok. Jeg skjønner ikke hva som skal til for at den ikke klynger bladene langs siden av krukken den står i. Så langt har jeg testa lys/lite lys/mørke og vann/mye vann/tørke. Godsnakking har jeg også prøvd, så det gjenstår bare tunge trusler... Neida. Det ordner seg nok!

Ha en finfin kveld!
Kristian


onsdag 2. april 2014

Gnist

Jeg sjekka kalenderen i dag, og så at det sannelig ikke er lenge til påske. Det er en stund siden jeg kjøpte den første påskemarsipanen, så det burde ikke være noe sjokk à la julaften. Den kom virkelig på oss som på kjerringa, i hvert fall lille julaften. Da fikk vi ånden over oss her hjemme og rakk både karamellpudding, julepynting og maling av toalettet. Ambisjonene er ikke like store for påskeferien, Lars skal jobbe og vi skal ikke pusse opp noe. Gjesterommet som skal bli kontor får en runde til med gjester før vi kan ta opp golvet, og vi pynter i mindre målestokk enn til jul.


Gnist-vasene fra Ment skal få fylle ei grein i kjøkkenvinduet. Med gule påskeliljer eller ranunkler blir det akkurat passe påske, og akkurat passe gult. Vi har i det hele tatt blitt glad i gult etter at vi flytta på oss, og nå har den gule vekta kommet opp på kjøkkenbenken igjen. Bilder av den kommer så snart karsen er grønn!


Vasene ja, det var de dagens innlegg skulle handle om. De har vi fått i tre farger, og to størrelser. Norsk design og i farger man finner i den norske naturen. Så fine,  du finner dem her!

Ha en fin kveld!
Kristian

mandag 31. mars 2014

Kos dagen derpå

I helgen holdt vi åpent på showroom, både lørdag og søndag. Masse folk kom innom, vi solgte oss tomme for både det ene og det andre. Det er alltid litt kos å komme på jobb påfølgende mandag etter at vi har hatt åpent. Da er det friske blomster i vasene, det er ryddig både på pakkedisken og på gulvet. Bakrommene derimot, der er det fullere enn vanlig, for er jo alt rotet stappa inn...


Vi har forsøkt å definere hva showroom er så godt vi kan, det er ikke en butikk selv om det ser sånn ut. Vi holder til i et gammelt butikklokale, det har vært butikk der siden slutten av 1800-tallet vil jeg tro, gården er i alle fall så gammel. Grunnen til at vi har valgt å holde fast på showroom er at vi ikke har åpent så ofte. En butikk bør ha åpent og se ryddig ut oftere enn en helg i måneden, og det har vi ikke kapasitet til. Det går an å komme innom i ukedagene også, men da er det som regel esker og emballasje-tema som gjelder på golvet. Mange har ønsket seg at vi holder åpent på en ukedag, og vi ser på mulighetene i tiden som kommer.



Fullt av nyheter er det i alle fall, både i nettbutikken og på showroom. House of Rym-serviset er en stor favoritt for oss keiserne selv, jeg har startet dagen med kaffe i lik kopp som karsen spirer i en liten uke nå. Uashmamaposer var det mange som kjøpte i helgen, vi har de fleste størrelser inne nå. De er fine til så mangt, om det er noen igjen til påske skal vi ta med et par hjem til påskeliljer og perleblomster. Er det tomt gjør ikke det noe, for messingpottene fra H. Skjalm P. står klare til å fylles. De blir vi ikke lei, de blir bare finere og finere.



Påske blir det i alle fall, og vi gleder oss til både overnattingsgjester, god mat og god tid. Påskeserviset som ble degradert til loppiskassen får ikke noen ny sjanse, men House of Rym-kopper på gul voksduk kommer til å sette påskestemningen hjemme hos oss. Som jeg gleder meg!

Ha en fin kveld!
Kristian

søndag 23. mars 2014

Gleder seg til!

En av våre absolutte favoritter i nettbutikken, oss keisere i mellom, er Bungalow. Vi har hatt kjøkkenhåndklær og puter derfra hjemme i flere år, og da nettbutikken var under planlegging stod Bungalow høyt på ønskelista. Da jeg på messen fortalte vår kontakt at vi hadde en gammel "tante" i København som sjenket oss mye, både av livsvisdom og akevitt, utropte Marianne seg til ung tante. Det er selvsagt stas å starte en hver epost med "Hei tante!", og strengt tatt bør vi legge Bungalowbesøk som siste punkt på messene. Vi har bestandig mye å snakke med tante om.

Bilde lånt fra Bungalow/Eckmann Studio.

Denne uka fikk vi se nye miljøbilder, faktisk så vi dem først hos Amalie i Svenngården. Hun hadde rukket å se dem før oss, og som svoren Bungalow-fan var det nesten ekstase i Eidsvika da bildene kom på skjermen. I samarbeid med Eckmann Studio kan de presentere noe av det beste vi har sett av miljøbilder på veldig lenge. Her kan man drømme seg inn i nye farger, bli inspirert til å ta fram sølvtøyet, male veggene og til å velte seg i fløyelsputer...

Bilde lånt fra Bungalow/Eckmann Studio.

Vi har mange farger inne i nettbutikken når det kommer til fløyelsputer, og flere kommer i månedsskiftet. Jeg går og pønsker på en idé jeg fikk fra et magasin, en fløyelssofa med bare fløyelsputer i. Vi har jo svart fløyelssofa, og finner jeg den rett fargemiksen uten at kontrasten blir for sterk blir det nok muligheter for fløyelsputevelting i april.


Det gleder jeg meg til. God søndag!

Kristian

fredag 21. mars 2014

Norsk på norsk

Det tok en og en halv måned før jeg turte å åpne bloggen igjen, etter forrige innlegg som vekket opp både diskusjon og litt grums. Jeg har skrevet et innlegg, streng tatt flere forsøk, men jeg skal ikke legge dem ut. Ingen av dem fikk noen konklusjon, så det er bedre å satse på å riste skrivesperren av seg og se framover. For verden går framover, som Flettfrid sa i min barndom, den har ingen andre steder å gå.


Siden sist har mye skjedd, både i nettbutikken og ikke minst hjemme hos oss. Han andre keiseren, han som ikke har presentert seg ennå, har fått ny jobb. Jeg er nesten like fornøyd, jeg gleder meg til nye tider. Nye tider gir mer variert arbeidstid, tidligvakter og senvakter, og helgejobbing. Men det er helt greit, kjæresten min får realisert en drøm og kaster seg ut i et eventyr jeg gleder meg til å følge.


I nettbutikken har det også skjedd mye, det har kommet til flere nye merker denne våren. Vi har hatt et ønske om å ha norske navn på leverandørlisten helt siden vi planla oppstart, og denne våren kan vi stolt kringkaste tre nye merker som alle leverer varer som både er designet og produsert i Norge. Siden det er to og en halv måned siden sist er det ikke noe å holde igjen på, her er de!


1. Bunadspledd fra Andreas Engesvik/Mandal Veveri!
Vakre, vakre pledd, vevet i Mandal, etter Andreas Engesvik design. Han har tatt utgangspunkt i en bunad pr. pledd, og tar igjen fargene så du lett kan kjenne igjen utgangspunktet. Det kommer to nye denne våren, vi har lagt vår elsk på et av de som kommer, og på Nordland blå. Kanskje er det fordi Kjersti i Mosjøen har akkurat denne bunaden, kanskje er det de blå tonene som gjøre det. Blått er og blir en favoritt for oss begge, både i interiøret og ikke minst i klær. Vi bor til og med i et blått hus, men det er i en noe skjærende tone. Det skal holde hardt å finne et bunadspledd som passer...



2. Emmeselle plakater!
Mona Størseth Larsen tegner de nydeligste bilder av ting, de fleste av motivene er barndomsminner for mange her i landet. Norgesglasset, Cathrineholm-kjelen, melkekartongen og Ti i skuddet-kassetten traff i hvert fall meg rett i nostalginerven. Norgesglasset husker jeg ikke fra barndommen, annet enn at farmor og mor (mormor) hadde slike glass stående i kjelleren. Glass som hadde stått en stund og antakelig ble stående til begge flyttet fra hus til trygg leilighet. Norgesglass ble kult i den tiden jeg flytta hjemmefra, så jeg hamstret i bodene til nevnte bestemødre. Farmors glass merket "Blåbær" var hellig, helt til lappen ikke lot seg redde lenger. Ti i skuddet på kassettopptak har jeg også gjort mine erfaringer med, trikset var å klippe Vidar Lønn helt ut av opptaket. Det ble sjelden vellykket, han kom med.



3. Ment, porselen født på Fåberg!
Selv har jeg en samlers tilnærming til porselen, jeg har hatt det lenge. Skapene hjemme er fulle av det hvite gull, jeg kan bli helt opphengt i et mønster fra Figgjo eller Royal Copenhagen og lete etter det på mine runder på Fretex. Heldigvis for konto og skap er det ikke så ofte man gjør kupp, men interessen svekkes ikke for det. Mamma kastet med min godkjennelse sitt August-servise fra Stavangerflint. Nå skulle jeg gjerne hatt det, uansett hvor slitt det var. Et lite instagrambilde av dette serviset i kombinasjon med en ny tekanne fra Muuto var nok til at to kvelder ble brukt til tråling på epla.no og finn.no...


Men nå var det Fåberg-porselen det var snakk om, og søstrene Ingvild og Sidsel Hemma som har satset stort og slått seg opp med produksjon av egendesignet porselen. Det er ikke mye kunstindustri igjen her i landet, jeg synes det er så kult at noen setter i gang. Vi snakka lenge og vel med Ingvild på messa i januar, og ble enda mer tent på å få varene i nettbutikken etter å ha lært historien og tankene bak konseptet. Nå er flere av de fine tingene de lager å finne i nettbutikken, og på bordet hjemme hos oss!


Se der, det ble et helt innlegg. Med mange ord, så da er det ikke helt tomt likevel da! God helg!

Kristian


lørdag 4. januar 2014

Hvor går bloggveien videre?

Adventstida kom den, og jula også. Keiserne gikk inn i en spise-jobbe-pakke-sove-modus like før det første lyset ble tent, og kom ikke ut av den før 21. desember. Det ble lite tid til blogg, til baking og til pynting. 90 julekort ble skrevet på to kvelder, tre slag ble bakt på en formiddag og tradisjonen tro ble juletreet kjøpt på torvet i Trondhjem og så fraktet hjem med trikken. Denne gangen med pelsbarnet i bånd, i lett hoppende trav etter barnåler.


Bursdagskake, halvveis til sytti!

Her tilbragte vi november og desember, så kos!

Året skal ikke starte med lovnad om jevnlig blogging, men en sms fra en kunde nå før helga satte tankene i sving. "Takk. Savner bloggen deres ;-) godt nytt år og takk for exellent service!!" Vet du hva Janne, det gjør vi også. For Dekoratøren, som fra nå av skifter navn til sitt døpenavn Kristian, var bloggen et kreativt utløp fra første innlegg. Å skrive har alltid vært min måte å uttrykke meg på, jeg kan ikke tegne til tross for tre år på formgiving på videregående, faktisk hatet jeg å tegne temmelig intenst. Bloggen fikk derfor preg av teksten vel så mye som bildene, og det er dette som har blitt dørstokkmila for videre blogging.

Vi pynter trappeoppgangen.

Da bloggen om to unge menn med pelsbarn fikk innlemmet en nettbutikk ble det plutselig vanskelig å definere hvor grensene for personlige tanker og meninger skulle gå. De gode historiene var allerede blogget om, og det ble vanskelig å finne en ny mal å blogge etter. Debatten på NIB har keiserne engasjert seg i tidligere, men hva kan man si når man ikke bare representerer seg selv men også en nettbutikk som i stor grad lever av de som skriver debattinnleggene?

Årets fineste julekort!

Midt oppi NIBs ønsker om at personlighet skulle komme fram i bloggene stilnet vår blogg, vi som hadde vært bevisst på å verken blogge eller innrede uten personlighet. Nettbutikken hadde all fokus, og begge to følte at vi ikke kunne si høyt hva vi mener i alle saker. Som i hvor utrolig kjedelig deler av bloggverden er, så forutsigbart, ensformig, photoshop-utbrent og gjentakende. Det må være lov å si det, og vi er ikke de eneste som mener det. Når det gjelder NIB og hvilke blogger som havner i galleri og finaleplass er vi derimot ikke enig i protestene. Konkurransene går nå engang ut på å bidra med et bilde, et bilde som for en til å stoppe opp ved noe i det. Komposisjonen, lyset eller personligheten til den som har innredet og tatt bildet.

En sofa full av stjerner.

NIB inviterte til Bloggbliss i København sommeren 2013, vi ble med som eneste menn og hadde ei herlig helg. Temaet for eventen var "From within", og på godt norsk handlet det om å tenke selv, sette sitt eget preg og innrede etter eget hode. Hvem av foredragsholderne som kom med den beste kommentaren husker jeg ikke, men hun gjorde et nummer av at tema var "From within" og foran henne satt en forsamling som hadde de samme HAY-stjernene i øynene og en pose med noenlunde samme innhold under stolen. Hviit-Linda turte å si det jeg også tenkte: STAY-hotellet som var rammen for arrangementet var gjennomført, lekkert og lettfattelig, men litt personlighetsløst.

Lille julaften var ting nesten på plass til jul. 

Noen av dere som satt i salen og sikkert en god del andre lesere lar seg sikkert provosere av teksten over her, og det skal dere få lov til. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, snakke ned noen eller noe. Jeg sier det jeg mener, og det bør det være rom for selv i interiørbloggverden. HAY har utrolig mye fint, mye av tingene derfra kommer til å bli moderne klassikere. Som andre klassikere blir det aller finest når du setter det sammen med noe nytt, noe gammelt og noe personlig. Kataloghjem er pene, men også fryktelig kjedelige. Tenk selv, la deg inspirere av hva andre gjør, men tenk selv. Kataloghjem er forresten et dårlig ord, for et hjem er det ikke. Et hjem viser hvem som bor der, hvem de er og hvordan de lever.

Pelsbarnet fikk juleantrekk fra barneavdelinga på HM. Det var ikke på lenge av gangen... 


I 2013 hadde vi fotografbesøk to ganger. Første runde var Anniken som kom og festet julehjemmet til filmrullen, eller strengt tatt var det nok et minnekort hun festet det til. Bildene kom i Elle Decoration, det magasinet vi ønsket oss aller mest til. Vår favoritt! I andre runde var det NIB-jentene som kom, og fotograferte sommerhjemmet. Sommeren kommer tidlig i år, for bildene kommer visst på trykk allerede neste måned! Å slippe noen inn i ditt eget hjem med kamera og kritiske øyne er superskummelt, man rydder og vasker og fluffer puter for den store husmormedalje. For så få høre at støv ikke vises på bilder... Begge besøk fant ting å ta bilder av, i vinkler vi ikke hadde sett selv, og de følte seg hjemme mens de tok bilder. Det var det beste komplimentet vi fikk, blant mange. For det er et hjem vi bor i, vårt hjem. Det er ikke alltid like ryddig, rent eller strigla, men det er fordi vi lever her.

Her er vi, undertegnede står til høyre. Trophy wife til venstre får dere høre fra siden. Foto: Anniken Zahl Furunes

Så hvor går bloggeveien videre? Er det greit å slenge ut et kjapt innlegg når det kommer noe nytt og spennende inn i nettbutikken? Hvor går grensen for hva man kan si, uten å støte fra seg kunder og blogglesere? Hvor ofte og hvor langt? Janne ga meg lysten til å få ord ned i tastaturet igjen med en enkel sms, takk Janne!  Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!

Godt nytt år og god helg!
Kristian