Gamle skatter i daglig bruk

Guttene i fjerde tar utfordringen med å presentere de beste loppis-brukt-gjenbruk-arv-funnene på strak arm!

Dekoratøren begynte i ung alder å få sansen for gamle ting. Det var ikke noe man sa høyt når man gikk i en idrettsfiksert klasse på ungdomsskolen, men som pur ung konfirmant var altså samlingen med skatter begynt å ta form. De slitte kakeboksene er Fretex-funn og brukes foreløpig til knekkebrød i påvente av årets julebakst. Smaken endrer seg etter hvert som nye impulser streifer forbi og noen loppisfunn er donert tilbake til loppis. Arvede ting er det annerledes med, de får bli.

Oldefar John Andreas døde i god tid før Dekoratøren ble født, men flere ting han laget er framme i det daglige. Benken på kjøkkenet ble i sin tid laget som baderomsmøbel til mormor og morfars nybygde hus. Etter hvert havnet den i mormors vaskekjeller, og da trappen ble en hindring for mormor og en praktisk leilighet ble erhvervet, havnet den hjemme hos Dekoratøren. Lyseblå tøymykner er vasket bort og benken brukes til så mangt.

På kjøkkengolvet ligger metervis med praktisk plast fra 60-tallet. Løperen var helt uten flekker da guttene fant den på Fretex og etter en stund forsvant eimen av innstengt kjeller også.

Hvordan den store dropskrukken havnet i kjelleren i et hus i Vesterålen er uvisst, men derfra tok en snill morfar den med ned til Trondhjem og et lykkelig dekoratørbarnebarn. Siden drops setter sine spor i både tenner og på hoftene brukes den nå til mel. (Man skal ikke spise så mye mel heller, men-men...)

På soverommet har en av oldefars krakker blitt nattbord, og lestene han laget for å vedlikeholde familiens sko står framme på kommoden.

Stigen på kjøkkenet ble funnet på et loft. Vektgrensen blir ikke tøyd til annet enn de nyeste bladene og kopphåndduker. En fin kontrast til hvit høyglans, og den skjuler esken til papirgjenvinning elegant.

Det eneste møbelet som er fredet i stua er skapet tippoldefar laget. Skapet gikk via oldemor til farmor Aase Johanne og ble gitt i gave til Dekoratøren. Skavankene som irriterte da skapet kom ut i dagslys etter tiår på loftet blir nå sett på som sjarmerende livserfaring. Det er nesten så den intense turkisfargen inni er morsom. Nesten.

Inni står et servise fra samme farmor, dette er i bruk når guttene har gjester. Det skånes for oppvaskmaskin, og får Dekoratøren det som han vil kommer det til å vokse til et helt middagsselskap. Man må bare komme seg til Danmark og bruktbutikker der først...

Det strides om fattigmannssølv er in eller ut. Dekoratøren er veldig glad i sitt fortsatt, og kommer nok til å ha det framme en stund til. Den minste skålen er kjær arv etter oldemor via mormor, mens den litt større er et varp fra Fretex. Det får ikke hjelpe hvor blakk man er, når man finner gammelt fattigmannsølv så kjøper man det. Iveren over å ha funnet det er så stor at prisen er gått i glemmeboken.