Narsissistisk liten frøken

Etter lengre tids snøvær, vind og blåst har våren sneket seg inn i Trøndelag. Den har neppe kommet for å bli, men har ført til at asfalten har kommet frem sammen med enorme mengder grus. Nokså sikre vårtegn i byen er det jo, selvom værgudene sikkert har flere snøfall på lur. Uansett har lysere tider en realitet i andre med løkblomster i hvert et rom.

Det er ikke bare guttene som gleder seg over isfri asfalt. Husets lille prinsesse gleder seg stort over de mange nye oppdagelsene hver dag. Isen som smelter fører til at både grus, isklumper og andre ting følger med de store mengdene vann som renner nedover gaten hver dag. Det synes Ella er storveis. Hun savner nok snøen, men med så mye nytt ofrer hun neppe det så altfor mange tanker.

Den nye favoritten er nemlig store vanndammer, noe Ella tidligere var ytterst skeptisk til. Skal si den lille frøkna har blitt varm i trøya der hun nærmest stuper uti dammer dersom det er noe spennende som flyter der ute. Er hun så heldig at guttene har litt ekstra tålmodighet kan hun holde på i lang tid. Hun kan nesten virke litt narcissistisk der hun sitter og speiler seg i vannet, og sannsynligvis undrer veldig over hvordan hun skal klare å fange det spennende som flyter i vannet uten å bli så altfor våt.

Ja, det er visst ikke bare Dekoratøren som skriver seg litt bort fra bildene. Men hva gjør vel det? Narsissene i kjøkkenvinduet bryr seg lite om vanndammer eller store grusmengder i gatene. De bryr seg derimot enormt mye om alt lyset som fyller dagene for tiden. Er man ekstra heldig nå rekker man noen solstreif inn kjøkkenvinduet når guttene kommer hjem fra jobb. Hurra for det!

Ha en finfin skuddårskveld!

Himmelgutten

Wow! -og litt spørsmål og svar.

Skal si man får lesere og kommentarer når man viser mer enn en kopp! Helgens innlegg slo virkelig an, det har rent inn med lesere og kommentarer. Så moro! 32 kommentarer på et innlegg er veldig mye for keiserne, nesten verdensrekord. Flere lurte på hvor kjøkkenet kom fra, det glemte Dekoratøren å skrive. Kjøkkeninnredningen kommer fra KVIK, det samme gjør benkeplaten som er i wenge-tre. Wenge tåler ALT. Det må tålmodigheten din gjøre også om du skal kjøpe kjøkken fra KVIK, i hvert fall i Trondhjem. Hadde ikke guttene vært så fornøyde med kjøkkenet de hadde i den forrige leiligheten hadde de laget en scene og snudd på hælen allerede ved første butikkbesøk.

De var nå en gang bestemt på at de ville ha dette kjøkkenet, og hadde tegnet det ferdig på forhånd, så de holdt ut og er like fornøyd med selve kjøkkenet nå som i den forrige leiligheten. Kombinasjonen av det stramme hvite mot mørkebrun benkeplate og restaurert perlestaffpanel. Enda finere blir det med hvitmalt golv, som nevnt sytten tusen ganger før. Det var veldig moro å lese NIB-Solveigs betraktninger rundt hvite metrofliser. Guttene leste seg også til at dette var veldig ut, men valgte å stole på egen smak og satte dem opp en gang til. Cecilie bak bloggen Shabby, slitt og bare mitt stusset på høyden til stekovnen. Om du ovnsdøra treffer deg i pannebrasken, Cecilie,  har du en god grunn til å gjøre husarbeid i pumps!

Bildene i dette innlegget er fra Dekoratørens søndagsfrokost. Serviset er ikke i bruk hver dag, bortsett fra smørkoppen, og fortjener å komme fram. Guttene fikk det av en kompis av Overingeniøren, og er så begeistret at de har kjøpt til en del til og med. Et lokkefat, som har gått rett fra posen til skapet uten å bli blogget om. Skamme seg og smekk på koppebloggelanken. Den store muggen debuterte faktisk med søndagens juiceservering. Den var veldig god å sjenke fra, så den burde brukes mer. Det samme gjelder sukkerkoppen på det øverste bildet. Ikke at å spise mer sukker er noe mål i seg selv, men den burde kunne brukes oftere så fin som den er.

Jordbærmarmeladen debuterte på frokostbordet den også, og Dekoratøren kan skrive under på at Meyers er god også på jorbær. Oioioi. Ellablomsten var dypt fornærmet over å ikke få spise av det hvite Hutschenreutherserviset, så hun hoppet opp på stolen da frokostserveringen var over, spretten som hun er. Et annet spørsmål keiserne har glemt å svare på er hvor den grå skjellampen som dukket opp igjen i NIB-innlegget er fra. Det er en gammel lampe, kjøpt for mange år siden.

Ha en flott kveld alle sammen!

Dekoratøren

PS Karlotte: Nei, det var ikke pårnå du så på frokostbordet. Det var bare covermannen på bladet som ble varm av blitzlampene og måtte ta av seg et lag.

Tavledør i andre

Da guttene slo til og kjøpte leiligheten i andre i sommer, var det ikke alt furupanelet som appellerte mest. Ei heller dørene i samme material. Heldigvis for guttene funker panelet utmerket som opptenningsved, og dørene ble solgt med karm til en ytterst trivelig kar fra Stjørdal. Ja, tenke seg til det. Piken Anne har fått slippe furuhelvete for lenge siden, men en ting har gjenstått for at rommet skulle fullføres. Sett bort i fra gulvet som skal males når det er varmere i været.

Døren ut til baktrappen var i sin tid Annes egen inngang til sitt lille krypinn. Der kunne hun snike seg inn og ut av rommet sitt når dagens plikter var unnagjort. Hvem som har fått snike seg inn døren vites ikke, men guttene har sine teorier. I dag er døren leilighetens eneste utgang til bakgård og kjeller. Det er lite med sniking inn og ut døren, men den fører til en fantastisk trapp som minner om mye historie og mange eventyr fra begynnelsen av 1900-tallet.

Døren er i dag av laminat og ikke spesielt flatterende. I hvert fall ikke når resten av kjøkkenet har fått flykte fra leirskolefølelsen. Guttene hadde derfor ikke annet valg enn å male døren. Tilsvarende dør i keisernes forrige leilighet ble før sommeren malt med tavlemaling. Det var med stor suksess og førte til mange kreative utfoldelser av ymse slag. Valget var dermed enkelt da guttene diskuterte mulige farger på døren i andre. Dekoratøren slo til i helgen og malte døren og karmen rundt døren med tavlemaling mens hans kjære var på reisefot. Og hurra for en overraskelse å komme hjem til!

Døren er finfin og har fått varm velkomst av både undertegnede og Anne. Sistnevnte forstår ikke at hun fikk samme idé i sin tid, for da hadde snikingen kanskje blitt enda mer diskret. Uansett har Ella mast om å ta frem krittet og knippet med dekorative taperuller igjen, så da blir det kanskje et lite kreativt verksted til helgen. Hun gleder seg allerede!

Ha en herlig start på uka!

Himmelgutten

Kjøkken før og etter

Søndag formiddags innlegg om lampen Syed førte til ønsker om å se mer av kjøkkenet. Det passer fint det, for nå er det som skal males malt, bortsett fra golvene. De siste irriterende umalte listene har fått tre strøk hver, og geiper ikke lenger mot kamera. Golvet gjør veldig mye ut av seg, men i forhold til før-bildene er det peanuts. Prospektbildene er tatt med vidvinkel and then some. Dekoratøren slet med å få med like mye i linsen, så det ble en del flere etter-bilder. De første bildene er av spisekroken som ble arbeidsbenk.

Guttene er ikke redde for taklamper.

Fin utsikt når man baker!

Rødt. Liggende panel. Til og med rød komfyr.

Førbilde nr. 1 er altså fra prospektet og fra denne vidvinkelen får man med den røde kjøkkeninnredningen, det liggende panelet som til og med er lagt inni den avblendete døren, og bak det hele skuer man et mørkerødt pikerom med heise-opp-og-ned-lampe. Megleren valgt å styre showet fra dette rommet, utrolig nok.

Ikke spis potetgull mens du lysner bilder. Fettete fingre har lett for å overdrive.

Den lange kjøkkenbenken fikk en litt annen løsning enn den hadde. Overskap ble droppet, stekovnen kom opp i hoftehøyde og et stort kjøleskap ble prioritert. Under koketoppen skjuler det seg et fryseskap, og dype gode skuffer tar unna store tunge ting. Etter to år med kullfiltervifte som så bedre ut enn den virket er det deilig å få sugd matosen ut av rommet. Røret får henge uten maling, det ble nesten litt industrielt. Nesten. Guttene er ikke så glade i den industrielle stilen, den er vanskelig å overføre til privathjem. Men en fin kontrast til restaurert panel og metrofliser er det i hvert fall!

Førbilde 2: Sukk. Her er det bare muren og golvet som står uforandret. Døren er solgt på finn.no, kjøkkeninnredningen ble gitt bort gjennom samme kanal. Komfyr og raft forheng tok selger med seg, det var jo løst innbo må vite. Flisene over vasken var limt godt nok til å overleve et jordskjelv, desto mer moro å dælje løs med brekkjern og spett. Panelet er snart brent opp, kjekt med opptenningsved.

Jada, avfallsskuffene til venstre har sunket litt etter montering. Tunge champagneflasker får skylden.

Ingen overskap på den ene veggen, mye overskap på denne.

De siste bildene er fra veggen hvor forhenget skjulte hullet etter oppvaskmaskinen. Nå er denne integrert, og har fått følge av en voldsomt praktisk søppelsorteringsskuff. På alvor altså, superduperpraktisk og alltid full.

Så, da er kjøkkenet presentert. Det blir nok en ny runde når golvene er malt, og det blir de så snart det er varmt nok i været for heftig lufting. Det er stas å se på førbildene, det motiverer til å sette i gang med neste rom.

Ha en fortreffelig fin søndagskveld, her kom Himmelgutten nettopp inn gjennom dørene. O lykke!

Dekoratøren