Mitt Afrika

Da Himmelgutten og Dekoratøren sjarmerte hverandre i senk for snart tre år siden bodde de i hver sin by. Dekoratøren hadde sin leilighet i Stiftstaden og Himmelgutten leide takhøyde og kort vei til Åpent Bakeri i Oslo. Dekoratøren hadde en dempet fargeskala som gikk fra hvitt og lin via grått til beige, brunt og sort med spede innslag mint, dueblått og petrol. Himmelgutten hadde nesten samme skala, men i stedet for mint og petrol var det grønt. Dekoratøren hater grønt. Heldigvis var veien til frelsen fra det grønne kort, hvem kan vel motstå svale toner i blått?

Akkurat disse blåtonene er i vinden for tiden, man finner det igjen på puter, bambusboller, servietter, klokker, vaser og i det hele tatt. Noen deler av Casagent i fargen Aqua har det blitt etter hvert også, og denne fargen er videreført til en IKEA-krakk. Fremtiden var mintfarget.

Så sa det stopp. Himmelgutten tok mot til seg og ytret ønske om et sceneskifte på kjøkkenet over en etter jobben-kaffe. Dekoratøren kjente at JA! -det skal jeg jammen meg gjøre mens Himmelgutten tryller fram middag! I hodet begynte planene å surre, nå skulle endelig Slettvoll-putetrekkene får komme ut av boksen sin på loftet og ned i sofaen. (Sofaen heter forøvrig Alma Henriette og er oppkalt etter oldemor som kjøpte den brukt som nygift i 1905, den fruen skal få et eget innlegg siden en gang.)

Alma er rustfarget i trekket og setter en del begrensninger for puteuttrykket, men sjelden har det sett så bra ut som dette. Sort og beige, fotoprint fra Téo Jasmin og fugleputer i tweed og ull. Så deilig høstete! Himmelgutten smilte fra øre til øre underveis: "dette blir litt Marokko for meg"! Litt Afrika kan man kanskje spore i springbukkskinn på stolene, men noen savanne har ikke åpenbart seg på kjøkkenet.

I bakgrunnen skimtes en særdeles skjemmende stikkontakt. Byfornyelsen på åttitallet bragte bad og annen luksus inn i bygården, og altså stikkontakter i beltehøyde. Dekoratøren ser hoderystende på at dette strømuttaket ser ut til å komme med på et hvert stemningsbilde.

I stedet for tre bunter blomster fra Mester Grønn ble en myrt med hjem denne helgen. Den passet perfekt i en hamret indisk potte som har stått brakk siden cedertrærne bukket under i sommer. Bambuslykter ble tatt ned fra loftet og har tatt plass på brettet sammen med springbukkfamilien. Farger og fauna til tross, Dekoratøren har litt trøbbel med å si at det er afrikansk. Assosiasjonene til Afrika i interiør glir gjerne lett over i masker på veggene og trommer i hjørnene. Ingen av guttene har tatt afrikanske trommekurs, og det er mye som skal læres før det eventuelt blir aktuelt.

Yndlingsputene med paljettall. Guttene liker disse så godt at de kjøpte et sett til da de kom på salg, og vurderer strengt tatt enda flere siden de nå koster 29,- Springbukkskinn varmer godt til smale og brede baker i en høstkald bygård. Dekoratøren minnes glade dager i butikk hvor kinesiske turister insisterte på at dette måtte være skinn av norsk rein, og kjøpte med seg rubb og stubb hjem til Kina.

 

Som ikke nevnt, men utbrodert i et tidligere innlegg, var guttene i København for noen uker siden, og fant flere av lysestakene i tre fra Madam Stoltz.  Prisen på disse er sjokkerende lav, størrelse og grasiøsitet tatt i betraktning. Dette er de nye favorittstakene, og de har raskt blitt venner med andre staker i fattigmannssølv og sort. Buddhahodet har Himmelgutten prutet seg blå på og kjøpt i Hong Kong, lassibegerne er om ikke antikke så i alle fall vintage og kjøpt på Bungalow og Grønlykke i København. Retrovasene er fra Fretex.

Godt fornøyd med "nytt" kjøkken bruker guttene rommet enda mer. At sofaen på stua er solgt før ny er kjøpt bidrar vel også til at Alma og putene får selskap oftere enn vanlig...

Dekoratøren