mandag 13. mai 2013

Tussilago farfara

Dekoratørforeldrene bygde hus i 1980, på en tomt som hadde fungert nesten som en parsellhage i mange år. Et par epletrær og noen bærbusker står fortsatt, og det hender det dukker opp en blomst fra den tiden på plenen. Dekoratøren ble en blomsterplukker av rang allerede fra ankomsten i strøket, takket være en nabo som villig lærte opp den nyinnflyttede treåringen. De første blomstene som tittet opp langs grunnmuren var alltid leirfivelen. Ingen bombe, det er stort den som kommer først. Dekoratørpaps framsto for poden som flytende i latin, siden han på stående fot kunne informere junior at det var en Tussilago farfara han hadde i de leirete nevene.

Botanica mini sammen med kobber fra H. Skjalm P. og verdens søteste elefant fra Lucie Kaas.

Han kunne nok et par blomster til, men junior var allerede imponert. Et par sesonger senere ble farmors syltepresse tatt fram, det skulle lages herbarium. Det gjorde man nemlig da paps var ung, og nå skulle neste generasjon læres opp. Interessen i å plukke blomstene var nok større enn selve tørke-presse-lime-dokumentere-prossessen. Det ble ikke mange hyllemeter ut av prosjektet. Det ble en liten perm, hvorav halvparten av materialet er dokumentert som "blomst", funnet på "plenen". Permen dukka nemlig opp da Dekoratøren måtte gå gjennom alle eskene sine på loftet hjemme i barndomshjemmet. Sammen med Playmo-igloen, legoen og trekkspillet.

Botanicavasene finner du her, elefanten finner du her, og kobberet finner du her.

Ha en fin maikveld!

Dekoratøren






4 kommentarer:

  1. Ingen strålende lang botanisk karriere der altså. (",) Leirfivel hadde jeg aldri hørt før, det er vel kanskje det vi kaller Hestehov? Mine to vekttall botanikk tilsier så, i alle fall. (",)

    SvarSlett
  2. Så arti. Mamma hadde en sånn greie med herbarier på hytta også, men jeg kom bare til pressing- så jeg synes perm er veldig imponerende jeg!
    God mai kveld til deg også.
    Hilsen tremenningen.

    SvarSlett
  3. Herbarium har jeg også faktisk, vi lagde det på barneskolen. Det ligger godt gjemt i en pappeske i kjelleren, men kanskje jeg må ta det opp for å mimre litt en dag.

    Kjenner jeg fortsatt er veldig misunnelig på den Playmo-igloen. Jeg har en rød bil jeg. Med mor, far, barn, bestemor og bestefar. Bestefar er bestefar fordi han har skjegg. Et skjegg man kan vippe opp og ned foran ansiktet. Og mammaen er fin dame med stor blå hatt og rød kappe omtrent som Supermann har. Bilen har hvit takgrind og der må alle koffertene ligge. I bagasjerommet er det nemlig ikke plass, for der må barnet sitte. Sikring av barn i bil er oppskrytt i Playmoland.

    Fortsatt fin uke til dere! :)

    SvarSlett
  4. Fabelaktig lesning! Tar meg selv i å sitte og smile... Skriver dere memoirer en dag løper jeg og kjøper!

    SvarSlett