Pastellinvasjon

En gang sist høst lagde Himmelgutten makroner. Det ble lest og forsket og notert og fundert grundig før han satte i gang, og selv om stemningen under produksjonen var noe amper ble resultatet fortreffelig. Det eneste som hindret et vellykket resultat var mandelkvernen. Den kvernet ikke mandlene fint nok, som igjen førte til at litt sprøyteposen ikke oppførte seg som den skulle. Himmelgutten blir seende veldig streng ut når ting ikke fungerer som han vil, så Dekoratøren tok med seg vinglasset sitt og satte seg på stuen og håpet på det beste.

Makronene ble som sagt alldeles fortreffelige, ja rent himmelske ble de. Dette var midt oppi den veste diettperioden til guttene, og kaloribudsjettet sprakk bare man så mye som tenkte på å ta en til. Heldigvis kunne man spandere på andre, og Malene og hennes team med småpiker ofret seg for den gode sak. Makronene var lys mintfargede og hadde mørkt sjokoladefyll. De fleste hadde strukket seg langt for å hjelpe til med å spise dem opp.

Men så var det denne mandelkvernen da. En semiantikk sak Dekoratøren har arvet av Dekoratørmams'n, som igjen har arvet den av Mor, som en gang fikk den etter sin mor eller svigermor. Den er deilig lyseblå og har en god del attitude. Den kverner aldri mandlene fint nok, men den har så mye sjarm og historie at Dekoratøren synes den duger. Nevnte mams har forresten en boksåpner kun hun klarer å bruke. Den er det minst ergonomisk korrekte kjøkkenredskapet som er kreert noen gang. Man kan si at det er barnesikring på dette redskapet, Dekoratøren vokste opp uten å klare å åpne en hermetikkboks alene før han ble 23. Det er antakelig lettere å åpne hermetikk med et spett, men det bryr ikke mams'n seg noe om. Hun trenger ikke annet.

Planene om flere makroner var store for Himmelgutten, H. Skjalm P. i København ble oppsøkt før jul. De hadde lånt ut en makron-vidunderverktøy til Mad & Boligs julenummer, og dette ville minske bannskapen og lette produksjonen betraktlig mente Himmelgutten. Dekoratøren var ikke vrang, et besøk på Skjalm betydde en gylden mulighet til å kjøpe en Casagentskål man egentlig ikke hadde bruk for. Makron-sprøytesett ble kjøpt, og en tur innom matavdelingen på Magasin tilførte både fine konditorfarger og fristende aroma til fyllet.

Likevel ble det ikke flere makroner på Himmelgutten, og Dekoratøren skulle så gjerne hatt noen fine makroner i skålene på bildene over. Tenk så fint det hadde vært! Skjellene og capiz-kulene er fine de også altså, men tenk så pent det hadde vært med makroner? Hva sier du, Himmelgutten min?

(Håper på heiarop fra dere lesere her!)

Dekoratøren