Ukens oppskrift: Grove horn à la åttitallet

Dekoratøren gjør en innsats for å presse Hatting ut av fryseren denne helgen også. Baking to helger på rad kan være starten på en rutine, og rutiner er jo stort sett bra. Himmelgutten synes det var mye mer stas å spise horn med valmuefrø på enn uten, så det er her à la åttitallet kommer inn. Valmuefrø har ikke guttene hatt i tørrvareskuffen før, men nå står det altså et glass der. Eller ligger, i haugen med krydderglass. Kanskje fornying av krydderhyllen skal være et annet helgeprosjekt?

Her kommer i alle fall oppskriften:

Grove horn

50 gram gjær

4 dl vann

3 dl yoghurt naturell

4 ss olje

2 ts salt

2 dl hvete helkorn

ca. 5 dl siktet rugmel

ca. 10 dl hvetemel

Stekes i ca. 15 minutt ved 225 grader.

Først begynner du med å helle alt opp i fine skåler og mugger, sånn at du får litt mer å vaske opp. Denne gangen har Dekoratøren brukt skåler i tre størrelser fra Casagent, et gammelt dl-mål og et helt ubrukelig mål fra Nigella. (Det er ingen merking som sier hvor mye som faktisk er i målet på det. Men fargen er fin da.)

Bland alt det tørre i bakebollen, rør ut gjæren i vannet. Bruker du en Kitchenaid er det en fordel å sette på melsikringen oppå bollen, for dette er deig som støver. Dekoratøren hadde jo allerede støvet ned hele benken idet han tømte alt over i de fine skålene, og var stolt da han husket å sette en stopper for mer støv med den upraktiske plastringen. Upraktisk som i noe herk å sette på, heve og senke deigkroken over. Men som sagt, deigen støver når man fyller etter med mer mel. For der oppskriften sier ca foran både siktet rugmel og hvetemel står det egentlig mye mer, ikke ca. Deigen skal være våt når du har helt oppi vann/gjær + olje og yoghurt.

Den skal med andre ord ikke slippe bollen helt, da er den for tung. Husk å skylle bolle og deigkrok helt rene med en gang, deigen er som lim å få av. (Nigella og andre poppiskokker glemmer slike detaljer i oppskriftene sine.) Sett de fine skålene dine inn i oppvaskmaskinen eller skyll av dem og sett dem på plass.

Sett deigen til heving et lunt sted, husk å bruke en kopphåndduk som matcher de fine skålene.

Den opprinnelige oppskriften sier 75 gram gjær og 30 minutter heving, men Dekoratøren har kuttet ned til 50 gram gjær og økt hevetiden i stedet. Denne halve pakken med gjær som blir igjen blir aldri brukt opp, og på skolekjøkkenet lærte Dekoratøren at det var fy-fy å bruke mer enn 50 gram gjær i en deig. Det lærte han, dét og at man måtte koke bestikket i en kjele dersom så og så mange forskjellige skulle spise av det.

Bloggens første collage er et faktum.

Nå begynner moroa, nå som deigen er ferdig hevet og klar for første omgang på kjøkkenbenken. Mel er stikkordet her, mel på hendene, benken og på kjevla. Del deigen i tre, husk å drysse mel på benken der du legger fra deg deigemne 2 og 3 før du tar fram kjevla. Dekoratøren har kommet fram til at det er til alles beste at deigen kjevles ut på et ark bakepapir. Bra for den bakende som slipper bannskap over deig som klistrer seg til underlaget, bra for underlaget som slipper striper etter kniven. For når deigen er kjevelet ut til en nogenlunde rund sirkel skal den deles opp i åtte trekanter. Rull i vei og sett så til heving runde to.

Husk å legge på bloggeverdig, matchende kopphåndduk før heving. Så slipper du å få aske i deigen, om du hever ved vedovnen. Pisk så et egg som du pensler hele overflaten på hornene med, og så kommer åttitalls-linken. Nå skal det drysses på valmuefrø. Dekoratøren fikk hjelpe mams'n med dette da han var liten, og mams'n blir sikkert glad når hun nå leser at dryssepresisjonen har blitt betraktlig bedre. Frøene havner på hornene nå, ikke utover benkeplate, komfyr og golv som for 25 år siden. (Dæshåmitj! 25 år!)

Inn i ovnen med seg, oppskriften gir to brett. De siste gangene har Dekoratøren tatt dem ut mens de er litt lyse, de skal jo i krigen mot Hatting i fryseren. Da blir de ikke for tørre og sprø når de tines i ovnen og det er jo bra. Frys ned og da gjerne i lynlåsposer. Det er så kjekt å kunne fryse mange i samme pose men fortsatt ha muligheten til å ta ut bare to om man vil det uten å ødelegge posen.

Da er det bare å finne fram valmuefrøene, melet og de fine skålene, så er du godt på vei til å kunne legge en åttitallsklassiker i fryseren. Fortsatt god vaffeldag!

Dekoratøren