Et bord ved vinduet, takk.

Søndag morgen er den beste morgenen i uka. Det er ingen klokke som ringer, det er svært lite man skal rekke. Man har tid til å drikke te på sengen og fordype seg i bunken med blader. Dekoratøren har mye større utholdenhet hva gjelder sult, så det er som regel Himmelgutten som kapitulerer og står opp for å lage frokost. Forrige søndag spratt han ut av sengen og stekte scones, så Dekoratøren følte presset til å diske opp denne formiddagen.

På spisebordet lå det allerede hvit løper og kurvbrikker framme, under to demonterte lamper og nyvaskede svibelvaser klare for dvale på loftet. Nød lærer lett komatøs mann å tenke alternativt, søndagsfrokosten kunne inntas på stuen. Almabordet ble raskt ribbet for pynt og dratt fram på gulvet.

To kopphåndduker ble lagt på bordet, brikkene ble dratt ut fra spisebordrotet og raskere enn man koker egg kom glass, kopper og bestikk på plass. Juice smaker bedre om den kommer fra mugge, og pålegg smaker bedre om det ligger på fat. Franskbakt campaillou, en god salami og to gode oster er alt som skal til sammen med egg og litt marmelade.

Nytrukket kaffe til Himmelgutten og deilig kvedete til Dekoratøren, dette ble en deilig start på en fin-fin søndag. Det blir mye reising i jobben til begge to framover, kvalitetstiden nytes maks.

Dekoratøren