Bedageligheten har Dekoratøren arvet av sin mor. Evnen til å utsette også, samt døgnrytmen og gleden over britisk krim og marengs. Tradisjonen med å la julepynten bli hengende en stund ut i januar har nok kommet med på flyttelasset fra barndomshjemmet. I år har det vært litt annerledes. Det var liksom greit at greiner og kuler og stjerner begynte å trekke mot eskene sine 2. januar.
Det er også den første januaren det blogges fra leiligheten, ønsket om fornyelse øker proprosjonalt med letingen etter nye motiver. Stuen ble lånt ut til en liten fotoshoot og ble raskt forvandlet til en eksotisk oase i rosa, lyselilla og dingeldangel, dermed gikk juletreet ut det også. Men noe skal få henge da, hjorten på skoskapet for eksempel. Ikke at den er så julete, selv om den hører til i julekolleksjonen til KIRK i København. Den er blytung og henger på en av de nye skoskapknottene i gangen. Knotten kom på andreplass da det var audition til nye knotter på soverommet. Den er veldig fin, men det hadde blitt mye turkis metall med 28 like knotter på et begrenset område.
Mye tekst til et enkelt bilde gitt... Ha en fin kveld!
Dekoratøren
Stilig knott, skikkelig røff. Er ikke det om ting er julete eller ikke opp til hver enkelt? Her slapp reinsdyrene fra med skrekken, de ble nesten pakket ned med julepynten. Flott var reinsdyrhodet i hvertfall.
SvarSlettHa en flott søndag ;)
Du har helt rett, det er som en ser det selv. Hodet får henge, og broren som henger på donøkkelen får bli han også.
SvarSlettHa en fin-fin søndag! :)