Vinterhvitt

Gårsdagens innlegg fortalte historien om en hvit vase med sorte striper og dennes lange ventetid før den fikk se dagslys. Skal si det ble oppstyr på stua, vasen har to brødre som også har fått komme ned fra loftet. To tøffe krukker som nå står i vinduskarmen ville også på bloggen, og man krangler ikke med krukker som opptrer i par.

Plantene oppi har strengt tatt vært døde i flere måneder, det er bare ikke så lett å se det. Det er ikke store forskjellen på en levende slik en og en som har takket for seg, plutselig har de stivnet i vill protest på vanskjøtsel og dårlige vannerutiner. Jaja, bedre lykke neste gang Dekoratøren drar hjem slike planter. Til da skal man lære seg hva de heter også.

Krukkene har en fin schwung i fasongen. De er ikke enkle å finne planter til, men det gjør ikke noe, de er fine uten noe i også. I vinduskarmen har de fått selskap av en lampefot uten skjerm. Den har ikke hatt hverken lys i seg eller skjerm på hodet på mange år. Egentlig er det så mye å si om den lampefoten der at den skal få et eget innlegg!

Sort/hvitt har kommet for å bli i rommene hos guttene i fjerde. Dekoratøren har vært pysete på sort tidligere, helt uten grunn. Å kalle interiøret maskulint er vel å ta i, men det ligger i bakhodet hele tiden at det skal vises at det bor to menn i leiligheten. Om man lykkes må andre bedømme.

Ha en fin kveld!

Dekoratøren