Speil, speil på veggen der

Forfengeligheten lenge leve, speil i hvert et rom. Det er ikke til å stikke under en stol at guttene i fjerde er av det forfengelige slaget. Begge er opplært fra sine respektive mødre at man skal se ordentlig ut. Nå har man heldigvis, og til mødrenes store glede sluttet å farge håret, og slips brukes med glede også på hverdager. Slipsene har fått to egne skuffer på soverommet, det er ikke måte på hvor ordentlig man har blitt med årene.

Et velkjent triks for å øke romfølelsen er å bruke speil i interiøret. Jammen er det er stas at det finnes så mange fine speil å få kjøpt! Man vil jo øke romfølelesen mest mulig? Akkurat hvor mye mer rom det blir av å ha et lite speil med fin ramme oppå et skap er ikke så lett å skjønne. Det speiler jo egentlig bare taket, men det er til gjengjeld så pent at hadde det vært et menneske så hadde det vært Jude Law. Derfor får det stå. 

Nå står hverken Himmelgutten eller Dekoratøren å dyrker seg selv i speilene, til det henger de for upraktisk til. Det savnes et stort speil i gangen, å gå fra helfigurspeil til halvfigur er ikke greit. (For Dekoratøren vil det si kvartfigur med mindre han står på tærne.) Det spørs om ikke skoskapet havner på finn.no og et av de store speilene får komme ned fra loftet. Dekoratørbesteforeldrenes entréspeil fra 60-tallet hang i gangen tidligere, det hadde slankende effekt og  er jo ikke det verste å ta med seg på vei ut av huset. Her må det ommøbleres.

Dekoratøren