Overraskelse som treffer

Det er like stor stas å gi bort gaver som å få gaver synes Dekoratøren. Jule- og bursdagsgaver blir kjøpt og laget med omhu sammen med Himmelgutten. Gaven skal liksom treffe den som skal få den, her er det den smale sti som det heter. Dette er ingen enkel sak, men det som er verre er visstnok å treffe med gaven hos kresne keisere.

En gang jobbet Dekoratøren sammen med  My-hips-don't-lie, et godt vennskap ble etablert over uendelige mengder sko som ble priset på ubehagelig varme skolager. Julegaver gir man jo til gode venner, inget unntak gjaldt i dette tilfellet. My-hips-don't-lie var av det ærlige slaget og la ingen ting i mellom. Hun skrev like greit i julekortet at "Denne boken er så fin-fin-fin, men du er så VELDIG vanskelig å kjøpe gave til at jeg nesten regner med at du vil bytte den." Det var ikke nødvendig, boken står fortsatt i bokhyllen. (Helt, helt ærlig er den nedpakket siden hyllene er solgt og ingen erstatter er funnet.)

Nå var det ikke gamle minner dette innlegget egentlig skulle handle om, det skulle handle om en overrakselsespakke som Dekoratøren plutselig fikk i hendene. En god kollega, en sunnmørsk solstråle, kom med en pakke som takk for hjelp og shoppingtips i København. Dekoratøren ble nesten blank i øynene bare av å se lappen som stod på pakken. Pakke fra KIRK, noen hadde skjønt at dette var en av favorittene hans...

Pakken ble åpnet med andakt, drengene på KIRK vet å pakke inn med omhu. Sakte men sikkert åpenbarte en fulltreffer av en overraskelse seg. En skinnbok med tråd rundt, akkurat passe rustikk og helt perfekt for Dekoratøren som er storforbruker av skrivebøker. Hurra!

Så tusen, tusen takk til den sunnmørske solstrålen, du er jammen seg bra god på å kjøpe gaver!

Dekoratøren