Reisebrev nr. 2

En av kommentarene på Reisebrev nr. 1 inneholdt et spørsmål om hvor Keiserne blogger fra. Svaret på det er Indigo Pearl på Phuket. Et temmelig nytt resort med som tidligere nevnt er industrielt i designet. Betong, rustent jern og skruer og muttere overalt. Godt blandet med smilende thaier og masse frodige vekster. Hele resortet er bygd opp som en labyrint og det er veldig enkelt å gå seg vill. Dekoratøren har vanligvis ganske god orienteringsevne og stedsans, men her går det litt rundt for ham.

Himmelgutten: "Hvor skal du?"
Dekoratøren: "Æ ska bare gå roinnt dein enebærbusken her, de e selvsagt itj herre veien vi ska nei."
Himmelgutten: " Nei, jeg vet ikke med deg, men den stranda jeg skal på ligger denne veien. Mulig du finner en om du går lenge nok den andre veien".
Dekoratøren: "Æ gir mæ. Vi går din vei, å når vi kjæm fræm ska vi ha en drink. Æ spandere." (Les: kvitterer for den når vi setter den på rommet...)

Himmelgutten har et års studier i Singapore på CV'n og med det kjennskap til mange eksotiske ting. Det være seg mat, planter eller merkelige asiatiske skikker. Han var standhaftig på hva som var et jasmintre, og Dekoratøren måtte gi seg med protestene etter hvert. Lukten fra et blomstrende eksemplar var slående bevis.

I går markerte Thailand sitt nyttår. Det markeres med at man kaster vann på hverandre. En skikk som hadde vært moro å ta med hjem til Norge, men noen dag man kunne inført dette på er vel ikke så enkel å finne i den norske kalenderen. Hverken nyttår eller 17. mai ville vært noen optimal dag. Nyttårsaften er jo som regel en kald affære i seg selv, og det hadde vært ren galskap å tømme en bøtte vann på naboen for å skylle bort gamle synder midt i rakettoppskytingen. 17. mai hadde ikke funket det heller, tenk så mange søkkvåte bunader som hadde subbet rundt i gatene da? Våt ull tørker sent, og nasjonaldagen varter sjelden opp med tropevær.

Keiserne kom seg unna de verste vannangrepene og rakk en drink før Happy Hour var over. Livet er ikke ille...

Solbrent Keiserklem!