Egen logikk

Å samle er en god egenskap, Dekoratøren har vært en samler hele livet. Det har variert litt med tidene hva som har blitt samlet på, frimerkesamlingen endte i en Kreditkassenkonvolutt med vindu. Den ble aldri noe spesielt og det er vel like greit. Ingen gidder bli med hjem for å se på frimerker. Ingen gidder bli med hjem for å se på brunmønstrede tallerkener eller likørglass heller, men det er det mer stas å samle på. Hva som er noe man samler på og hva man bare har en gjentakende tendens til å dra med hjem er litt vanskelig å definere.

Begge keiserne ser noe praktisk i en del ting, deriblant thermokopper. Helt ærlig er det vel mønstrene de faller for, men en thermokopp er jo praktisk da. Når man skal gå til jobb og sånn. Slike tanker burde automatisk før til tvungen gjennomføring av gå til jobben-unnskyldningen. Etter ferien kom Dekoratøren hjem med enda en slik kopp, denne gangen kjøpt på impuls mens han stod i kø på Starbucks. Ingen av keiserne er så glade i ting med logo på, men denne hadde så fin farge på at det ikke gjorde noe. I tillegg er den i en størrelse som ikke finnes i samlingen som ikke er en samling fra før. Denne kan Dekoratøren bruke til kaffe, han tåler nemlig ikke så store mengder koffein før energinivået tipper over i det slitsomme...

Dekoratøren