Nå kan varmen bare komme

Gårsdagens sutreinnlegg ga overraskende mye respons, tusen takk for omtanken til både smådeppet dekoratør og løptidsdebutant-hunden. Dagen tok seg opp, og dagen i dag er mye bedre. En liten kjøretur med Overingeniøren i hans tempo, altså ikke noe slinger i valsen, innom Living bragte en ny bambussofa på plass på balkongen. Etter en medium stor presskanne med kaffe og selvbakte horn klarte Dekoratøren selvsagt ikke å vente til hans hardtarbeidende halvdel kom hjem, sofaen måtte brytes på plass med en gang.

Med et forundret og trusebekledt pelsbarn som tilskuer ble blomster og potter skyflet tilside og sofaen kom på plass. Selgeren som solgte sofaen til Dekoratøren kunne fortelle at hun trodde den var flatpakket. Det var den ikke, men det var helt greit. Bambus er er høyst levende treverk, så det hadde sikkert vært en mare å få delene til å passe sammen. Ella, som er dels bever i følge Dekoratørmams, gikk løs på et armlen men ga seg heldigvis fort.

Under "Om oss" heter det at dette er bloggen til to unge menn og en liten dame, i en passe stor leilighet hvor det alltid er plass til en pute til. Nå er det plass til mange flere puter, innleggsputeregnskapet går ikke opp. For å fylle opp ute på balkongen ble det lånt puter både her og der, og selv om det ikke ble direkte tomt etter lånerunden må det nok noen nye innleggsputer til. Noen kommer til å himle kraftig med øynene av dette avsnittet. Er du en av disse: Pass på så du ikke blir sånn! (Det var trusselen Dekoratøren fikk fra sitt opphav da han gjorde grimaser som liten.)

Putene som fikk æren av å innvie sofaen er en god blanding av nye og gamle favoritter. Bygården er jo malt i en lyseblåtone som er i friskeste laget, så blått, lin og hvitt passer fint sammen bambus til nevnte vegger. Trøndersk sommer tatt i betraktning kan det nok bli aktuelt å dra de grå lammeskinnene opp i sofaen også, sammen med en raus samling blå pledd. Guttene har hele tre forskjellige mørkeblå pledd, nå skal de opp av kurven og ut i lyse sommernetter.

Norgesglasslyktene fra 50m2 har endelig kommet ut på balkongen, de ble tross alt kjøpt for å stå der. De har vært i bruk siden de ble kjøpt, og før dagens fotografering måtte de vaskes. Sandkakeformer er jammen skarpe saker gitt, Dekoratøren endte med batman-plastret finger. Nå står de på bordet ute sammen med en improvisert stormlykt satt sammen av en veldig høy sylinder og en trelysestake.

I morgen kommer det storfint besøk fra Nord-Norge til keiserne, da er det forhåpentligvis varmt nok til å innvie sofaen. Grilles skal det i hvert fall, så litt uteliv blir det nok. Det henger juksevarme ned fra taket, med den og pleddbunken og nok vin blir det nok kjempebra.

Overingeinøren har forøvrig bursdag i dag, og det har sannelig Himmelguttmams også. To foreldre/svigerforeldre med bursdag på samme dag er ikke noe å kimse av. Gratulerer med dagen begge to! Applaus og klemmer og hipp hurra! Vi er så glade i dere!

Stor keiserklem!

Løsning på en dårlig dag

Gårsdagen var ingen god dag, verken for Ella eller Dekoratøren. Ellablomsten fikk løpetid for første gang på mandag, og går for tiden under navnet TruseTorill. Hun som er vant til å sitte og ligge i alle møbler må gå med løpetidstruse, noe som ikke er greit for en liten bulldogdame. Det medførte også at Dekoratøren måtte ut og kjøpe truseinnlegg for første gang i sitt liv, og mer fortapt har han vel neppe følt seg før. Som om han ikke førte seg fortapt nok i en stor verden med mange utfordringer...

Løsningen på den dårlige dagen ble å forsøke å snu den til bakedag. Etter å ha vært på rabarbrakjøret i en uke ble rabarbrapause erklært på mandag. Etter siling av trippel porsjon saft og koking av dobbel porsjon syltetøy var hele kjøkkenet nedklisset. Koketoppen hadde så mye søtt kliss på seg at det var like før den fikk diabetes. Så etter å ha vasket ned alle benker, nevnte koketopp og et berg med oppvask var alt rent i et kvarter. Da begynte bakingen og melskyene nådde nye høyder.

Litt ambisiøst å sette dobbel bolledeig og deig til grove horn samtidig, men slik ble det. Dobbel bolledeig er egentlig for mye deig for kjøkkenmaskinen, Dekoratøren bannet lavt mens deigen dro seg opp mot maskineriet og derfor måtte eltes sammen for hånd. Like greit det også, man får ut mye aggresjon når man knar deig.

For det var jo den dårlige dagen som utløste bakebonanzaen, men siden man skal veie sine ord før man legger dem ut ble det mest snakk om deig. Keiserne gir nok uttrykk for at livet er en lek og alt er bare solskinn, men sånn er det altså ikke. Keisere har dårlige dager de også, dager man rett og slett ikke har lyst til å stå opp, og enda mindre ta bilder av puter og stoler for å blogge om det. Hvor personlig og ærlig kan man være før man tipper over?

Når det spørsmålet er stilt, så er det på tide å runde av. Dagen i dag er mye bedre enn gårsdagen, det finnes jo boller og nykokt syltetøy til å veie opp. Dekoratøren gumler videre på en bolle mens han pønsker på nye innlegg. Interiørinnlegg.

Ha en fin lille-lørdag!

Keiserklem

Akkurat passe balkongputer

Det er sommer i Trøndelag. Pulsen er lav, trivselen er høy og trioen i andre storkoser seg på balkongen daglig. Frokost og middag inntas der ute. Til og med en drink før maten ble det servert der i dag. En sliten hund og to solbrente pappaer er tydelige tegn på at dagen har vært tilbragt utendørs. Når det først er sol og sydentemperaturer i Trondheim må man jo nyte det til det fulle.

Når solen skinner er shoppinglysten ikke særlig stor. Det er jo greit egentlig, for feriepengene er kjekt å ha til selve ferien. Allikevel var det noe som ble litt for fristende denne uken. Sommersalg hos DAY er et unntak som definitivt er av den lovlige sorten. I hvert fall oppe i andre. Det er sjeldent man går tomhendt fra DAY når man besøker butikken i kongens by, og den samme effekten har forsåvidt nettbutikken deres også. Halv pris er jo nesten gratis, så Himmelgutten slo til og kjøpte litt av hvert.

To finfine puter var med i pakken som kom rett før helgen. To puter i passe grått og blått, med passe grov tekstur i stoffet, og akkurat passe til balkongen. Perfekte rett og slett! Duskene på den største puta synes Ella var storveis og visstnok smakte de ganske så godt. Paps'en derimot var ikke helt enig i at lillemors lekeønske, men han kan godt forstå hennes interesse for puta. De skled rett inn blant planter, støpejernsstolene og sommerblomstene Dekoratøren plukket med seg på vei hjem i ettermiddag. En deilig kombinasjon, ikke sant?

Nå krysses fingre, tær og labber for at godværet fortsetter. Ingenting slår følelsen av sommerferie en helt vanlig helg. Det er fortsatt lenge til ferie for keiserne og Ella, så da er det viktig å nyte sol og sommer når man får mulighet. Hvordan har din helg vært?

Ha en fortreffelig søndagskveld!

Himmelgutten

Pausemusikk

Sommeren stakk innom Trondhjem igjen, værgudene fant det for godt å ta en pause i vaskingen av byen. Det blir rett og slett ikke tid til å ta bilder og blogge så mye når man må spise frokost på balkongen mens sola er der, smøre mat og finne fram piknikutstyr for så å tasse bort i parken og ha piknik i sola. Med tre hunder i vilter lek midt oppi det hele. 

Rabarbrasaftproduksjonen går også jevnt og trutt, ny dobbel porsjon står til avkjøling på benken. Saften trekker mange lesere til bloggen, og det er den verdt. Den er så god! Sitronen som ikke ble presset over kveldens rekesmørbrød skal opp i safta, og nå står flaskevask for tur. Det er travelt med sommer altså...

HKH i Kannikestretet ønsket seg musikktips på bloggen, så til ære for henne kommer et med fin sommermusikk: John Mayer, Born and Raised. Nyt sommeren!

Keiserklem

Blomster på døra

I går kom Himmelgutten hjem med hendene på ryggen. Den ene i hvert fall, han trengte den andre til bære matvarene. I den andre hadde han en lubben bukett blomster. Blomstene var til Dekoratøren, som ble rørt på flekken og begynte å hikste i kjent stil.

Å få blomster er superstas, å få blomster óg en god klem av en mann som smiler bredt og sier at han er stolt av mannen sin er enda bedre. Himmelgutten er jammen meg litt av et funn! Det er fristende å fortelle hvorfor Himmelgutten er så stolt, men selv Dekoratøren klarer å legge bånd på seg. Det er noe nytt han har begynt med...

Nå står blomstene på pikerommet. Der er det kjølig og lite sol, så de blir forhåpentligvis stående en stund. Frisk blåbærlyng blandet med eucalyptus, hvite peoner og orkidé sammen blå hortensia. Blomster i Byhaven vet hva de holder på med.

Hurra for snille menn som kjøper blomster!

Dekoratøren

Stort prøverom

Juni-heten har ennå ikke nådd keiserne og Trondhjem. Dekoratøren dristet seg til å droppe sokkene i dag, men hadde likevel fire lag på overkroppen. Uten å bli svett. Likevel har han bestemt seg for at i dag er dagen for å pakke ned det siste av vintertøyet. Et og annet nytt plagg har kommet i hus de senere ukene, og nå begynte det å bli trangt på skjortestengene.

Guttene hadde skjorter og andre hengerbaserte plagg på stang i den forrige leiligheten også, men de ser fram til å få Klesskap. Stor K i Klesskap, så mye gleder de seg. Kattepiken/Trilltrall var på besøk for noen uker siden og fikk da se det store krateret som skal bli et soverom. Hun foreslo å kalle det for walk in i stedet, men det blir å leve i fornektelse. Rommet er et eneste stort kaos, og midt oppi dette står skjortestengene og dirrer av belastningen fra alt for mange kleshengere.

Dekoratøren dro like godt begge to og alt som hang på dem inn på spisestuen denne ettermiddagen. Det var bare henge alt på farge, sortere seg igjennom og love seg selv at man skal gjøre dette jevnlig selv om man får Klesskap snart. Et med plass til både vinter- og sommertøy. Sannelig ble det en bunke til Fretex, en bunke som skal kastes og en hel del skjorter som plutselig ikke var så trange som sist. Alle ble prøvd, foran speilet i spisestuen. Mer som et show foran vinduene.

Show for naboene blir det om ikke guttene klarer å riste av seg gardinfobien før de flytter inn på soverommet også. Stort vindu, mange naboer. Himmelgutten er nervøs for at Dekoratøren er seriøs når han snakker om at han ble inspirert av scenedekorasjonene på Phantom of the Opera, der var det nemlig voldsomme draperier med snorer og dusker. Dusker Maria Montezami hadde drept for. Mandag kom Dekoratøren hjem med store dusker fra KID, uten å helt vite hvor da skal brukes. Himmelgutten ble veldig stille da han så dem, i motsetning til Ella som trodde det var leker og ble helt hyper.

Åh, langt innlegg med en veldig uniteressant historie, hva var egentlig planen her da... Jaja. ha en fin kveld!

Dekoratøren

Bringebærflørt

Keiserne svinger seg på kjøkkenet om dagen. Etter at Dekoratøren kokte første ladning med rabarbrasaft i forrige uke, har det virkelig gitt mersmak. Ikke bare er rabarbra en fantastisk grønnsak (eller frukt om du vil), tilgangen på den er nokså stor rundt om i norske hager. Selv i bakgården hos keiserne gror rabarbraplanten som bare det. I Trøndelag er det nå definitivt tid for å høste de rødgrønne stilkene.

I skrivende stund fylles fryseren med ladninger deilig rabarbrasaft, som Dekoratøren så fint blogget om på søndag. I kveld skal det kokes syltetøy. Undertegnede aner at resultatet blir vidunderlig. Får vann i munnen bare av å tenke på det. Ja, som da Flyvertinnen var på besøk i helgen. Dessert må man jo ha når fintfolk kommer på besøk. Planen var derfor å snekre sammen tre fristende minipaier fylt med vaniljekrem og bringebær. Etter noe mangelfull planlegging ble paideigen glemt (les: rett og slett ikke laget), og alternativer måtte på bordet. 

Løsningen ble en improvisert utgave av eplepaien keiserne disket opp med mang en gang i fjor sommer. Tidligere på dagen hadde Himmelgutten nemlig laget vaniljekrem, hjemmelaget sådan. Ganske så enkelt og farlig godt for gutter med sans for det søte liv.

VANILJEKREM

2,5 dl helmelk

1/2 vaniljestang

3 eggeplommer

1/2 dl sukker

2 ss hvetemel 

Først koker man opp melken sammen med vaniljestangen. Skrap gjerne ut frøene og ta med stangen oppi melken. Trekk kjelen av platen og la stå under lokk i omtrent ti minutter. I mellomtiden pisker man eggeplommer (ingen hviter) og sukker til eggedosis, og bland i hvetemel. Når melken har hvilt fisker man ut vaniljestangen og pisker melken gradvis inn i eggedosisen. Ha alt over i kjelen igjen, kok opp og la småkoke mens man rører jevnt i et drøyt minutt. Kremen vil da tykne og få en fin konsistens. Ta kjelen igjen av platen og hell det gjennom en sil for å fjerne eventuelle klumper. Denne gangen ble kremen så tykk at det nok ville blitt vanskelig å få massen gjennom silen. Den må uansett avkjøles før den kan brukes (eller serveres lun).

Denne gangen ble kremen basis for smuldrepaier Himmelgutten laget i små porsjonsformer. Etter å ha smurt formene med litt smør ble vaniljekrem og rabarbramasse (avkok etter rabarbrasaftproduksjonen) lagt lagvis to ganger, før finfine bringebær havnet på toppen. Oppå det hele ble det lagt smuldredeig (ca 2 dl hvetemel, 1 dl sukker og 80 gr kaldt smør i terninger). Paiene ble så stekt gylne midt i ovnen ved 180 grader.

Lukten av nybakt pai med vaniljekrem, bringebær og rabarbra er faktisk kriminelt god. Så god at man fort glemmer dagens kaloriregnskap og lar lyst være lyst. Hvem kan vel motstå en slik fristelse? Flyvertinnen slukte sin posjonspai i like raskt tempo som vertene. En nokså enkel dessert, men så fantastisk godt!

Bringebærflørter blir det helt sikkert flere av i sommer. Flørt med flere sorter bær er vel ikke til å unngå. Hva ville du ha puttet oppi paien?

Ha en super fortsettelse på uken!

Himmelgutten

Ukens oppskrift: Rabarbrasaft

Keiserne har hatt innleggsopphold siden torsdag, og denne gangen skyldes det ikke maling. Det skyldes latskap. Det er best å være ærlig når det passer seg, man kan spare de hvite løgnene til en gang man virkelig trenger dem. Siden torsdag har det ikke skjedd så mye hjemme hos keiserne bortsett fra at Flyvertinnen har vært på besøk i aften. En liten omprogrammering i arbeidsplanene hennes brakte henne på enda en stopp i Trondhjem, og da var middag hos keiserne nærmest for obligatorisk å regne.

Ellers er sylte- og saftesesongen erklært åpnet i andre etasje. Rabarbra fra både bakgård og fryser har blitt til vidunderlig rosa saft. Oppskriften har Dekoratøren fått fra fetter Kokk, og den er også å finne i boken "Søtt for gud og hvermann". Siden det er år og dag siden siste "Ukens oppskrift" blir det en riktig snadderoppskrift denne gangen!

400 gram vasket rabarbra, kuttet i biter

200-230 gram sukker

1 vaniljestang

1 liter vann

Saften av en sitron

Kok opp, la småkoke i 20 minutt. Rør litt av og til, gi vaniljestangen litt fart i svingen. Sett deretter kasserollen på kjøkkenbenken og la den stå til innholdet er avkjølt. Fisk opp vaniljestangen og hell rabarbrablandingen gjennom en sil/dørslag. Klem ut så mye saft som mulig av blandingen med en sleiv eller øse, hver dråpe teller her. Rør så inn saften av en sitron og sett rabarbrasaften i kjøleskapet.

Saften kan serveres med isbiter som den er, eller blandes ut. Keiserne serverte den med cava og isbiter til Flyvertinnen, som med ett la planer om å koke saft når hun kommer hjem til Canada. Det var virkelig en god kombinasjon, og guttene ser fram til å teste rabarbrasaft blandet med gin eller vodka som en litt sterkere apéritif. Vodka har de hørt er et sikkerstikk, gin er nok veldig enten eller.

Som en gjengs tv-kokk har Dekoratøren jukset litt med bildene i dag. Saften ble kokt i går, og de første bildene som ble tatt var av sitronen. Naboene tenker nok sitt om trioen i andre fra før, spesielt de som fikk med seg at alle tre trippet av sted til Dekoratørforeldrene for å gå på rabarbraslang med skjerf rundt halsen. Dekoratøren og Ellablomsten hadde forsynt seg fra stoffbitbunken til Himmelgutten og laget seg matchende skjerf. Ella med et libertystoff løst slengt rundt nakken.

I dag kunne en del av naboene se en langtekkelig fotoshoot med mange vendinger ute på balkongen. Det tar sin tid når man skal ta bilder med en hånd og skjære-helle-kutte-tømme med den andre. Smørblomstene Himmelgutten og Ellablomsten plukket attom nova her en dag står fortsatt ute på balkongen og ble selvsagt staffasje for fotograferingen. Så moro var det å ta bilder ute, at Himmelgutten satte i gang med å ta bilder av kveldens dessert. Eget innlegg blir det av sånt, men det spørs om han klarer å holde seg helt til neste uke med et oppskriftsinnlegg...

Nyt de siste helgetimene!

Dekoratøren

Spesielt for to trofaste lesere

Swiss Army Wife og Davids Engle etterlyste etter gårdagens retrovaseinnlegg et lite snapshot av en grønn vase. Det er ingen ting som gleder mer enn ennå glede andre, bortsett fra kald chablis og friske bringebær, så her kommer bildet.

Grønn vase til venstre i bildet.

Ikke så grønn som noen antakelig håpet. Men fiiin!

Himmelgutten leste ikke om pysjbukseproblematikken før i dag, da iført praktiske chinos i stedet for den rutete, slaskete. Måtte det bare vare....

Keiserklem

Retrovasene formerer seg

Noe av det beste med leiligheten i andre er de dype vinduskarmene. Der er det plass til mye, og i en av dem har det nå kommet en liten samling retrovaser med tysk opphav. Sammen med en brun glassflaske fra Etter min morfar og en arvet lampe har det blitt et fint stilleben. Vasene er med unntak av den grønne alle fra Fretex. Den grønne falt guttene for på samme butikk som den brune glassflasken, den hadde noe over seg som fikk Himmelgutten til å bøye av for at en slik vase kunne være fin, og Dekoratøren til å bøye av for at noe grønt kunne være fint. Korrekturlesning er greit, den grønne vasen ble ikke med i dag gitt.

De er nemlig ikke enige i alt, selv om de deler synspunkt på mye. Himmelgutten er ikke overbegeistret for vasesamlingen, i likehet med at Dekoratøren ikke klapper i hendene når hans bedre halvdel flytter inn i pysjbuksene etter jobbantrekket er hengt på henger...

De får stå framme da, en stund. Det varer nemlig ikke lenge før en ny idé dukker opp, og da får retrovasene seg en pause i kjelleren. Eller en annen plass. Kanskje havner de tilbake i en vinduskarm igjen når det kommer nye tilskudd til samlingen. De dukker opp med jevne mellomrom, akkurat nå står det en tvilling av den mørkeblå på gjenbruksbutikken, som nesten har blitt med hjem to ganger. Neste gang, neste gang Dekoratøren går innom blir den nok med hjem.

Ha en finfin kveld!

Dekoratøren