Viser innlegg med etiketten figurer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten figurer. Vis alle innlegg

tirsdag 21. februar 2012

Berserkgang i interiøret

Guttene i andre har hatt en festlig helg bloggemessig, såpass festlig at de likegodt tok bloggefri mandag. Nå holdt det på å bli bloggefri tirsdag også, for Dekoratøren sovnet likegodt etter middag. Han hadde glemt regelen om å ikke legge seg ned når middagen er inntatt, og det straffet seg. Dermed ble timeplanen for kvelden litt avspsist. Himmelgutten maler lister mens dette innlegget skrives, så det forventes vel at tavlemalingen kommer fram når dette innlegget er lagt ut...


Festlig helg ja, det var innledningen. NIB laget jo et innlegg om keiserne og bloggen, og for en respons! Ikke bare er keiserne ydmyke for all skryt og gode ord, de er også superglade for alle nye følgere. Hurra altså! Nå var det ikke bare bloggen som fikk skryt denne helgen, det gule innslaget på pikerommet ble også godt mottatt. Sågar endte det med å inspirere Kate bak bloggen Davids Engle til å skrive et innlegg om fargen gul. Guttene lo godt og lenge over Kates betraktninger om det vovede fargevalg, Kate er ei kul dame. (Tittelen på innlegget er hentet fra Kate!)


Det ble tatt flere bilder med gult i helgen, men i dag er det pause. Man vil da ikke bli tatt for å være glad i farger heller her på tirsdagskvelden. Nei, i dag er det dempede utsnitt fra bokhyllen på stuen. Dekoratøren var på oppdagelsesferd i kjelleren i forrige uke, og fram kom små og store vaser av ymse opphav. Flodhesten er ny i huset, og Dekoratøren trodde Ella var veldig nysgjerrig på den nyankomne siden hun snuste og snuste i hyllen den står. Det viste seg å være konglegrenene gitt, som ble for fristende og derfor har vært ute på golvet en tur siden bildet ble tatt...

Nyt siste rest av tirsdag, eventuelt god morgen for deg som er morgenbloggleser!

Dekoratøren

onsdag 25. januar 2012

Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre

Dekoratøren dro jo for noen dager siden en manillastol hjem fra Fretex. Himmelgutten har godkjent den inn i stueinteriøret, den er prøvesittet og har hatt opptil flere puteskift. Et stylingforsøk med stol, matte og puter endte med mye kjeftbruk og løping etter Ellablomsten. De fleste bildene fikk nemlig en sort skygge, en av putene ble dratt i gulvet tre ganger og dyrene i skapet ble "berget" av Ella en etter en.


Matten er midt i blinken for små buller som helst vil ligge på noe annet enn tregolvet. Det er kjempegodt å rulle seg på, sånn at man får godt med ulltråder i pelsen. Som man igjen kan gni av seg på sofaen, den sofaen med sort fløyelstrekk... Løsningen ble å ta fram godbitene og øve litt mer på å sitte.


Dyrene i skapet fikk som sagt kjørt seg. Det var to grå geiter, men den ene ble kidnappet og dratt med bort under sofaen. Den turkise fargen inni skapet er det Dekoratør-farfar som står bak. En interessant tanke må ligge bak, man maler da ikke gamle møbler sterkt turkise inni sånn uten videre?


Fargen passer i hvert fall til puten, og det er bra. Denne puten føler seg litt alene. Dekoratøren kom hjem med nye putetrekk i dag, til balkongen. Det er jo viktig å være ute i god tid?

Ha en finfin lillelørdag!
Dekoratøren

torsdag 3. november 2011

Løk og tårer

Hverdagen er i ferd med å komme på plass hos guttene i andre etasje. Endelig er begge hjemme, og det synes både de og Ella er stas. Det er bare å legge seg i selen for å bli ferdig med alt som skal på plass før jul. Det er skrevet en prioriteringsliste over alt som skal gjøres, det blir ikke mange frikveldene. Dekoratøren er litt stressa for å få kommet i gang med juleforberedelsene oppi det hele, og vurderer å ha en framdriftsplan på det også.


Begge guttene er glade i høsten. Løv som faller, kald og klar høstluft, tente lys og fyr i peisen. Bloggen er derimot ikke så glad i høsten, for nå er det vanskelig å få tatt bra bilder. Det er mørkt når man går til jobb og det er mørkt når man kommer hjem. Det blir nok fotorunde for mange innlegg til helgen... Dagens bilder er tatt i hui og hast på kjøkkenbenken. Ikke et snev av naturlig lys, her er det byggelampene i taket som hjelper til.


Dekoratøren kom hjem med sesongens første svibler til Himmelgutten i dag. Himmelgutten ble litt rørt, svibler er han nemlig allergisk mot, men det gjør ingenting. Han forbinder sviblene med den første julen guttene feiret sammen. Siden har det blitt mange svibler, som alle har havnet på gangen når de har kommet ut. I år skal de få stå på balkongen, det blir nok fint!


Dekoratøren kom hjem med løk fra Amsterdam også, to gigantiske amaryllisløk. Plakaten sa xxxxl, så de er store nok. De trenger seks uker på å komme ut, så jordposen og pottene må fram i helgen. Det fine damehodet i messing er også nyankommet. Damen ble med hjem fra Hong Kong. Dekoratøren var i antikvitetsgata og prutet seg blå. Til slutt lo mannen i butikken litt og sa ok, pakket hodet i avispapir og fant fram en HM-pose.


I stedet for å blogge om alt han kjøpte på en gang har Dekoratøren bestemt seg for å ta det litt etter litt. Greit å ha noe i bakhånda om det blir stillstand i prosjektene i leiligheten. I kveld skal det males lister på kjøkkenet, før fjerning av dekkplast og malingsutstyr på stuen står for tur. Det blir deilig å kunne style en hvitmalt stue.

Nyt torsdagskvelden, i morgen er det helg!

Dekoratøren

fredag 21. oktober 2011

Onkel Reisende Dekoratør

Her kommer et lite livstegn fra Fjerne Østen. Dekoratøren er på jobbreise og benytter en ledig time til å blogge litt. Det er litt rart å lese egen blogg om ting som skjer hjemme uten at man er der selv, men det får gå. Akkurat nå blogges det fra en grønn Egget-stol på hotellrommet. Grønnere enn grønn, den kunne ikke vært grønnere. Dekoratøren liker ikke grønt, men han liker Egget. Det er ikke til å komme fra. At den skal koste det hvite i øyet derimot, det kan han ikke se noen grunn til. Så god å sitte i er den ikke.


Sittende i Egget med en stripe melkesjokolade fra Freia og kald minibar-cola sitter han og savner Himmelgutten og Ellaen sin. Savnet er nok gjensidig, selv om hund og sambo uttrykker det på ulik måte. Ella får ikke til å sende tekstmeldinger, hun er for liten for egen telefon synes Keiserne. I stedet går hun visst rundt og skraper på dører for å sjekke om pappa er der inne. Paps'n trøster så godt han kan og da trøster Ella tilbake. De har det nok fint sammen de to!


Bildene er gjenbruk, det har nemlig blitt smått med fotograferingen denne gangen. Dekoratøren tok med kameraet ut da han gikk ut i går, men det kom aldri ut av etuiet. Mastercard kom nemlig ut ganske tidlig på ferden. Etter en runde på Bruuns Bazaar, ja du leste riktig, var han så tungt lastet at han ikke hadde noen ledig hånd til fotografering. En liten tur innom andre faste stopp ble det også, det eneste han ikke har kjøpt seg er mer plass i kofferten. Den var 24,6 kilo da han gikk på flyet i Delhi, inkludert en stor buddhafigur. Hjemturen skal bli festlig! Riktig så stor som den på bildet er den ikke, men den er antakeligvis like tung.


Det er godt med en dags pause mellom jobbingen, og det er litt rart å tasse rundt alene i byen som er Keisernes by nr. 2 på favorittlisten. Sist gang Dekoratøren var her hadde han Himmelgutten sin med seg, og Himmelgutten finner på så mye å gjøre. Det blir nok en Hong Kong-tur til neste år også, får man håpe.


Når dette leses er Dekoratøren på vei inn i fastlands-Kina. Der er det ikke lov med blogg, blogger er sperret. Kineserne sensurerer fortsatt i hytt og gevær, så de blir blogge og facebook-pause for Dekoratøren. Det har han nok ikke vondt av, og da får han god tid til å pønske ut nye blogginnlegg...

See you in Norway!
Dekoratøren

onsdag 15. juni 2011

Med hodet under armen

Dekoratøren har vært på skattejakt på tetrisloftet igjen. Eller altså, egentlig skulle han bare bære opp to sausnebb. Det gikk som det bruker å gå, det ble med en haug med ting ned igjen. Tetrisloftet byr på mye, blant annet fare for selvskading, hinderløp og lett klatring. Denne gangen stod Dekoratøren på en puff med en stabel matter med den ene foten, og den andre blant telysglass på ei hylleplate. Ikkje braaa...



Men på grunn av denne klatringen kom han litt i høyden, og hva kunne han derfor skue med sine litt mørkere enn lyseblå? Jo, herr og fru Baywatch. De har ikke vært framme på mange år, mye på grunn av at herr Baywatch har mistet hodet og fruen tråkket over. Begge fikk badegolvet i fleisen, for å si det sånn.



Nå trenger man vel ikke noe trent øye for å se at herren kanskje ser mer på speedos enn bikinilinjer. Who's a little teapot, liksom. Han har stilt seg opp med hånden på hoften og kortbuksene er på. Fruen tar seg til hodet og tenker at det ikke ble noe annerledes med den saken, selv etter at mannnen mistet hodet.


Nåh, det var dagens personifisering av to fine figurer fra Filippinene. De skal få være nede en stund nå, kanskje skal de få følge av litt skjell og sånn. Bare det ikke blir for maritimt, det er i hvert fall ikkje braa... i en byleilighet.

Ha en fin-fin kveld!
Dekoratøren

søndag 6. mars 2011

NIB-utfordring og innlegg nr. 100!

NIB utfordrer denne måneden medlemmer og ikke-medlemmer til å vise kjøkken. Guttene i fjerde feirer utfordringen med innlegg nr. 100, passende nok siden innlegg nr. 1 var fra samme rom. Mye har skjedd siden den gang, men rammen er den samme og kjøkkenet er fortsatt et rom å trives i.


Kjøkkenet er ikke det lyseste rommet, men leiligheten har gjennomlys og hvite flater veier opp. Takhøyden er god og flis ble lagt helt opp til taket for å understreke nettopp dette. Benkeplaten tåler det aller, aller meste. Selv en KitchenAid som humper bortover når den får kinkige elteoppgaver.

 

Det skal sant sies at det ikke er like striglet på kjøkkenbenken til vanlig, men hva gjør man ikke for en enkel fotoshoot en søndag formiddag. Casagenttingene er så fine at de får stå framme hele tiden. Karaffelen skjuler tørkerullen og krukken har hjemmelaget müsli i seg. Den rakryggede damen er fra Filippinene og er kjøpt i riktig gamle dager. Hun har det med å miste hodet på hektiske bakedager, men det finnes da lim som kan bøte på skaden.


I dag er det dekket til søndagsfrokost til ære for NIB og utfordringen. Den egentlige frokosten ble inntatt mens bildene ble lastet opp og bestod av egg og bacon. Dekoratøren hadde en skikkelig søle-rote-miste-dag, og innledet denne med å miste et nystekt speilegg ned på den ene stolen. Eggeplomme + reinskinnsfell er ikke aiai. Det var bare å le av det mens man vasket og hørte Himmelgutten hikste fra brødfjøla.


Kopphånddukene er i bruk hele tiden og de henger på den gamle stigen, et riktig flerbruksmøbel. Her henger de sammen med de siste bladene, ekstra skinnfeller i tilfelle noen skulle bli kalde om stumpen og brødkurvene fra Bruka. Ovn i hoftehøyde var et stor ønske da nytt kjøkken ble planlagt, og jammen er det en velsignelse. I tillegg til å være en sjeldent pen ovn har den masse fancy innstillinger som guttene ikke har brydd seg om å lære seg. Displayet med grader og klokke synes Dekoratør-paps'n er så fascinerende at han kaller den tekst-tv'n. Han er nok litt sjalu. (Og avhengig av nettopp tekst-tv.)


Sittekroken er fyldig beskrevet tidligere, her sett i vårdrakten i hvit, lin og blått. Alma-sofaen gjør spisestuen til en plass man bruker til mer enn bare spising. Det er en koselig plass å sitte når man har gjester, og gjestene blir som regel plassert i sofaen. (For å være litt unna veien...)


Vertskapet tar da plass på stolene, også de i nytt kledebon i anledning våren. De blå/hvite putene fra har ligget med prislappen på siden i fjor sommer, men nå passet de plutselig til noe. Stolene er et Fretex-funn fra den gangen man fikk en fin, gammel stol til 65,- Nå er det ene lintrekket innsmurt med egg, som sagt. Det spørs om de ikke må trekkes om på ordentlig snart.


Mange bilder i dag, helt til slutt et av yndlingslampen og den nye tavledøra. Kjøkkeninnredningen er ikke mer fancy enn Mano fra Kvik, men guttene er så fornøyd med den at valget hadde vært det samme om de fikk velge en gang til. Den skjuler både kjøleskap og fryser og strykebrett og varmtvannstank. For ikke å snakke om en million kopper, fat og glass...


God søndag alle sammen!

Himmelgutten og Dekoratøren

lørdag 19. februar 2011

When the saints go marching in

I barndommen hadde Dekoratøren er lærerinne på barneskolen. Vi kan kalle henne Frk. Grusom, sånn i alle enkelhet. Frk. Grusom var veldig glad i barn, såfremt de satt helt i ro, rakk opp hånden når de ville si noe og pugget salmetekster. Dekoratøren gikk på barneskolen i pastell-tiåret, og da skulle man vel strengt tatt ikke pugge så mange salmer, men det stoppet ikke Frk. Grusom. Hun hadde sin egen pedagogikk og sin egen tolkning av læreplanen. Hun så et tydelig behov for åndelig oppbygning hos de søte små.


Frk. Grusom hadde sin barnetro i hevd og lot ingen mulighet til å foretelle om denne gå til spille. Man trengte ikke å synge hele tiden, man kunne jo tegne bibelhistorien også. De søte små måtte tegne både brennende busker og uten å vite det angrende skjøger. De verste oppgavene var Jesus og displene hans, det var jo så mange å tegne! Man begynte som regel med friskt mot og så endte som regel de siste disiplene med å stå i klynge i tett buskas. (Ikke av det brennende slaget.)


Helgenene var ikke Frk. Grusom så ivrig på å fortelle om. Det kan ha skortet på tiden, barneskolen varer jo heldigvis ikke evig og fokuset lå for det meste på Jesus og hans karriere. St. Peter ble nevnt, men ellers var det få helgener med i tegne- og sangtimene. St. Markus ble ikke nevnt i hvert fall, men han skal få sin oppmerksomhet nå. Han har nemlig flyttet inn hos guttene i fjerde.


Sist helg var Dekoratøren i Frankfurt, og det var der han møtte St. Markus. Det var nesten en åndelig opplevelse, for denne figuren er vidunderlig vakker. Litt større enn antatt fra frimerkestort bilde, og når man i tillegg ikke legger merke til at målene er gitt i tommer, ikke centimeter, så ble bærejobben litt mer krevende enn planlagt.


St. Markus har nå tatt oppstilling ved siden av skapet på stuen. Han kommer nok til å bli flyttet litt rundt etter hvert, så får man se hvilket rom han trives best i. Det er ikke lett å ta et bilde av ham, det blir med så mye annet i bildet siden han er så høy. 70 cm måler han fra sandalene til issen.


Dagens innlegg startet med en historie om Frk. Grusom og hennes bibelsk-rettede undervisning på barneskolen. Hun hadde neppe gått god for verken bruken av en helgen som dekorelement eller dennes ferd fra Frankfurt til Trondhjem. (Først pakket i bobleplast, så båret under armen på shopping i fire timer før turen gikk nordover i bagasjehyllene på to fly sammen med fire flasker champagne.) Verst for Frk. Grusom!

God helg folkens!

Dekoratøren