mandag 31. januar 2011

Blomstrende vårstreif

Det går mot lysere tider, og det er allerede merkbart at dagene har blitt lenger siden nyttår. Snøen er for tiden regnet bort der guttene bor. Synet av bar asfalt gir følelse av vår, og det kribler faktisk litt i kroppen bare av å tenke på det.


Våren har definitivt gjort inntog i blomsterbutikkene. Vinter eller ei - for tiden bugner det av tulipaner og andre løkblomster i enhver fasong. Med en forkjærlighet for nettopp denne typen blomster, lar guttene seg lett rive med og lar mange varianter bli med hjem til fjerde etasje. Det er klart at "3 for 2"-tilbud ikke bremser kjøpslysten heller. Man får da aldri nok blomster?


Noe av helgens fangst flyttet inn i en glassylinder på kjøkkenbordet. Andre satte seg godt til rette i hvert sitt lassibeger i soveromsvinduet. De strekker seg mot vinduet i håp om solfylte dager fremover. På stuen bugner en stor bukett tulipaner. Blomstene har allerede fått ny ladning med vann. Skal jammen si at de er av det tørste slaget.


Greiner av kirsebær og fersken er også populært hos guttene. Nå som Himmelgutten (så og si) er kvitt pollenallergien, får greinene til og med få stå permanent på stuen. Hurra! Bildet ovenfor er fra forrige helgs feiring av Dekoratør-mams'n. Skal si hun ble glad når festbordet ble fylt med ferskengreiner, tulipaner og roser i fantastisk lys rosa og hvitt. Hvem skulle tro det var januar?


Mens guttene gleder seg over en leilighet i vårstemning opplever bloggen i disse dager en eksplosjon i antall lesere. I motsetning til fjorårets 10.000 lesere (regnet fra oppstarten i august) har Keiserens nye trær hatt hele 6.000 lesere bare i januar 2011. Guttene er helt målløse! Statistikken peker oppover, og det gir guttene både kick og inspirasjon til nye innlegg og idéer.

Tusen takk til alle trofaste og nye lesere! Følg med - dere har bare sett en liten del av hva som skjuler seg her oppe i fjerde...
Himmelgutten

søndag 30. januar 2011

Man messer ikke med messedamer

Torsdag sneiet Dekoratøren innom Gave & Interiør på Lillestrøm. Kun for inspirasjon og for å se hva som rører seg i markedet. Å gå på messe er noe helt for seg selv, det er så mye å se på! Både av varer, utstillere og ikke minst andre folk som er på messe.


Norske messedamer er i hvert fall noe for seg selv. Dekoratøren fikk aldri memoen med info om hva man skulle ha på seg, men stilte med slips sånn i alle fall. I år skulle man ha på minimum et plagg i strikket mink. Alternativt kunne man ha på seg noe av tibetansk lammeskinn, men da med fare for å gli glatt inn i flere av standene og i verste fall bli solgt som et putetrekk til en liten "Aud Jorid's Gave butikk" og dens like.


Det er altså mange små blomster ute å går på messe, og som sagt i tittelen på innlegget messer man ikke med messedamer. De kommer i flokk og de er damer og de er ikke vant med at det kommer unge menn med slips og menger seg og attpåtil både uttaler seg friskt og høyt om utstilt interiør. Knipser man bilder i tillegg, ja da...


Artig er det da, at en av de første standene man kommer til i den mest spennende hallen er standen til en (ung) mann. Halvor Bakke i egen veldig høye person stod og ønsket velkommen til en titt på kolleksjonen sin. (Dekoratøren følte seg som en dverg ved siden av, han nådde knapt opp til gummistøvlene på mannen.) Det er ikke mange norske som stiller ut, men Halvor Bakke er et gledelig tegn på at også nordmenn kan få til det danskene og svenskene har fått til i årevis. Han har laget en gjennomført maskulin og lekker kolleksjon. Materialene er eksklusive uten å bli prangende og linjene er rene. Lama, som han samarbeider med, er også veldig gjennomført flinke.


Danske House Doctor er en av Dekoratørens favoritter. Denne gangen var standen litt for trang, og da blir den mixen bare House Doctor får til vanskelig å få tak på. Bildet over inspirerte i hvert fall, det spørs om ikke den ene kjøkkendøren skal få tavlemaling eller magnetmaling eller bare et strøk vanlig sort lateks. Gledelig var det at det var mer folk inne på standen denne gangen, det tyder på at det skal bli lettere å finne igjen House Doctor-varer man finner i bladene i norske butikker. Deilig er det dog, å se en leverandør som mikser glass, keramikk, metall, tre, retro og nostalgi med indiske figurer og industrielle elementer med den største selvfølge.


Dekoratørens diplom for fineste stand gikk til Bloomingville. Ingen over, ingen ved siden. De klarer å skape miljø på miljø med fine ting man får lyst på. Fine ting som man ser man skal klare å blande med ting man har fra før. Fine gutter har de ansatt som selgere også, og sammen med masse friske blomster i utstillingene mangler man bare champagneglasset egentlig. Bokstaver er Dekoratøren egentlig litt lei, det er bokstaver over alt for tiden. Likevel var det litt kult når man finner bokstaven sin, en kjempestor k for eh.. deKoratør.


Bildet over er fra en svensk stand som man slett ikke husker navnet på. Hü... noe. De hadde også mye av de samme varene som resten av utstillerne, men hadde brukt plassen sin til å vise fram ting på en annen måte. Litt mer og andre farger enn resten, her fikk man lyst på det ene og det andre. Fine lamper, fine kurver og fine kanelbullar.


Messen i seg selv er ikke så verst. Den er overkommelig stor og de fleste av leverandørene som er på det norske markedet er der. Messesenteret på Lillestrøm derimot, er ikke mye å skryte av. Å arrangere en messe for gave og interiør og samtidig gjøre så lite av trendutstillinger og spiseplasser er en skam. Spiseplassene ligger på en stripe i gangen, utvalget av mat er labert og på toppen av det hele får man maten servert på papptallerken. Servert vil si at man selv plukker det ut av kjøledisk og legger det på nevnte pappskive, før man tapper seg en brus i pappbeger eller ber om en kaffe i pappbeger. Har man kjøpt en salat kommer den i plast, og da får man med en plastgaffel. Er man av det uvørne slaget kan man forsyne seg ubegrenset av Gilde-servietter. GILDE! Går det an!? Pynten på bordet er fra IKEA, en glassflaske med en kunstig gerbera i. Dette er for dårlig, det er bransjens mulighet til å vise seg fram og det burde den fått tilbud om å gjøre i "kafeene" også.


Men altså, man messer ikke med messedamer på messe. I verste fall kan de strikke deg inn i minken sin, og det hadde jo vært et sørgelig endelikt... Dette innlegget er på ingen måte skrevet for å henge ut noen, folk må få gå med hva de vil, det er bare så moro å se hva sesongens uniform er. Så, håper ingen er fornærmet, det var ikke meningen!

Dekoratøren

fredag 28. januar 2011

Livstegn

Det står altså til liv med guttene i fjerde, ingen tvil om det. Det har bare vært ei veldig travel uke. Himmelgutten har satt seg selv på bakken og har akkurat startet i ny jobb! Dekoratøren er sååå stolt, og superglad for å bo sammen en mann som skal gå i dress hver dag.


Dekoratøren går ikke så mye i dress, men han går mye. Det er messetider og da får han strukket på bena både titt og ofte. Lillestrøm-messa er besøkt, det kommer nok et innlegg om det også. Inntrykkene er mange, både av messe og av besøkende...

God fredagskveld folkens!

Dekoratøren

tirsdag 25. januar 2011

Helgeutflukt

Det nye året er godt i gang, og det innbærer at årskalenderen er ganske så blank og kan fylles med nye reiser. Både eksotiske og mer lokale steder er aktuelle også i år. Først ut i 2011 var faktisk Kongsberg.


Når gode venner flytter opp i fjellene, er det en gylden anledning til å oppdage noe nytt. Så da Herr og Fru Flamingo inviterte guttene på en aldri så liten helgetur, grep guttene muligheten. Man har nemlig hørt mange godord om byen før.


Midtvinters er det mye snø i Kongsberg. Ikke at det var en overraskelse egentlig. Byguttene var heldigvis godt skodd for anledningen. Fru Flamingo tok de med på full rundtur i gruvebyen på lørdagen. Der fant følget både koselige caféer, bruktbutikker og andre kuriositeter, til stor begeistring selvsagt. Dessverre for guttene (og heldigvis for kredittkortene) var majoriteten av bruktbutikkene stengt. Torsdager og fredager midt på dagen er visst standard åpningstider for slike butikker i regionen. Ingen dårlig unnskyldning det, for å komme tilbake på besøk, eller hva?


Tiden ble allikevel fylt med mye annet. Som blant annet et besøk på den lokale bensinstasjonen - en original utgave fra midten av forrige århundre. Fantastisk! Rett ved kirken fant Himmelgutten også lokal kunst, bestående av et tårn av planker og andre materialer i utallige farger og former. Alle er sikkert ikke like begeistret, men nå er det jo "forskjell på høl i hue og et åpent sinn".



Kongsberg viste seg å ha noe for enhver smak hvert fall. Bruktbutikkene var overfylte med godsaker til overraskende gode priser. Abstinensene etter gjenbruksskatter satt godt i Dekoratøren da toget rullet avgårde mot storbyen på søndag. Gutten må definitivt tilbake - her er det mye å hente! Mon tro om det må lånes bil til våren? JaJippiViGlærOss!


Himmelgutten

søndag 23. januar 2011

Den blå timen

I dag fyller Dekoratør-mams'n 60! Det er utrolig at den snertne damen begynner å nærme seg pensjonsalder, det er ingen som tror på at hun er en dag over 50. Fine, fine Dekoratør-mams'n! Som vanlig etter et panser-selskap er formen mere horisontal, behovet for myke tepper og puter er stort.


Menyen i dag har vært alt annet enn fornuftig. Potetgull og cola på sengen før man har på seg øynene, egg og bacon etterfulgt av litt hvile. I skrivende stund sitter Dekoratøren på sengen og spiser resten av karamellpuddingen. Rett fra boksen Mams og Paps kom innom med sammen et bærenett med lånte effekter. Godt støttet av fire puter og en dyne, typiske tegn på at festen var en suksess. Den blå timen kom liksom før man våknet, og den har vært her siden.

Det skal blogges om bordet som ble dekket, man må bare finne igjen kamerakabelen og energien. Emmastolen kommer fra Dekoratørens farmor, puten er en DAY-favoritt som blir flyttet fra rom til rom og innlegg til innlegg. Pleddene er akkurat passe varme og klør ikke, Bloomingville vet hva de holder på med.

Nyt søndagen, mandag kommer fortere enn strengt tatt nødvendig...

Dekoratøren

lørdag 22. januar 2011

Æ teinne lysan!

Da Dekoratøren var liten ble han passet av sin mormor, Mor. Noen morgenfugl har han aldri vært, så det var et mer eller mindre sovende barn som ble levert på trappen før sola hadde stått opp. Besteforeldre er gjerne veldig tilpasningsvillige når det kommer til barnebarns ønsker, så var også tilfellet her. Mor og Far satt i stummende mørke på morgenen til barnebarnet kom gjespende inn døra. "Æ teinne lysan" var setningen som satte standarden, det var Dekoratøren nyss ute av bleiene som skulle sette på lampene. (Selv om han måtte løftes opp for å nå opp til enkelte av lyskildene...)


Egentlig burde vel Mor hatt på solbriller når barnebarnet kom. Å gå fra snuble-i-møblene-mørkt til full flombelysning kan blende hvem som helst. Dekoratøren våknet i alle fall. Enkelte av lampene hadde vriene brytere, det var en kunst å få alle til å virke. På et av småbordene til Mor stod en keramikklampe med brun skjerm. Skjermen hadde frynser, slik som nesten alle lampene til Mor hadde. Bryteren måtte klikkes tre-fire-fem ganger før lyset kom på, først da kunne man kose med frynsene. Drømmen var å få sin egen frynselampe, det ble med drømmen gitt.


Utover det pastellglade åttitall ble denne lampen degradert ned en etasje. Om den er fra 60- eller 70-tallet er ikke konstatert, men den passet i hvert fall ikke i en stue med rosa toner. Dekoratøren vokste av seg trangen til å slå på lamper og syntes at denne lampen var temmelig stygg.


Likevel var det nok nostalgi knyttet til den og dens malfungerende bryter til at Dekoratøren tok den med seg da Mor og Far solgte huset og flyttet inn i en praktisk leilighet. Siden havnet den på loftet der fikk den dele hylle med Mors kaktusbolle og pensumbøker man blir deprimert av.


Januar 2011 blir en ny start for lampen. Den har fått komme ned på stuen og skal få en etterlengtet bli ny-dag. Dekoratøren skal leke elektriker og sammen med Himmelgutten skal det jaktes på en ny skjerm. Tvilsomt er det at det blir en med frynser.

God lørdag!

Dekoratøren

torsdag 20. januar 2011

Vinterhvitt

Gårsdagens innlegg fortalte historien om en hvit vase med sorte striper og dennes lange ventetid før den fikk se dagslys. Skal si det ble oppstyr på stua, vasen har to brødre som også har fått komme ned fra loftet. To tøffe krukker som nå står i vinduskarmen ville også på bloggen, og man krangler ikke med krukker som opptrer i par.


Plantene oppi har strengt tatt vært døde i flere måneder, det er bare ikke så lett å se det. Det er ikke store forskjellen på en levende slik en og en som har takket for seg, plutselig har de stivnet i vill protest på vanskjøtsel og dårlige vannerutiner. Jaja, bedre lykke neste gang Dekoratøren drar hjem slike planter. Til da skal man lære seg hva de heter også.


Krukkene har en fin schwung i fasongen. De er ikke enkle å finne planter til, men det gjør ikke noe, de er fine uten noe i også. I vinduskarmen har de fått selskap av en lampefot uten skjerm. Den har ikke hatt hverken lys i seg eller skjerm på hodet på mange år. Egentlig er det så mye å si om den lampefoten der at den skal få et eget innlegg!


Sort/hvitt har kommet for å bli i rommene hos guttene i fjerde. Dekoratøren har vært pysete på sort tidligere, helt uten grunn. Å kalle interiøret maskulint er vel å ta i, men det ligger i bakhodet hele tiden at det skal vises at det bor to menn i leiligheten. Om man lykkes må andre bedømme.

Ha en fin kveld!

Dekoratøren

onsdag 19. januar 2011

Blått til lyst

Som sagt i innlegget "Something old, something new.." har det blitt blått på stuen. Almabordet er ribbet for kuler og amaryllis, og har fått et stort brett med vaser dratt frem fra glemselen. Bordplaten på Almabordet er skikkelig herpet, men det understellet er for fint til å drukne i duk. Foreløpig får den store lampen stå på bordet, den utgjør jo 50% av belysningen på stuen.


Tingene på brettet kommer litt fra hvert prestegjeld. Den lyseblå vasen er fra Lisbeth Dahl, kjøpt på Urban Outfitters i London. Det skal sies at det stakk litt i magen på Dekoratøren da han la ufornuftig mange pund på disken for å betale, og da han pakket enda en tung ting ned i kofferten natta før hjemreise. Vasen har holdt seg like fin, så stikkene burde vært brukt på andre ting han kjøpte med seg...


Den stripete kulevasen er kjøpt for mange år siden. Den har aldri vært framme og har nok ventet nesten fem år på debuten. Fin er den i alle fall, og får nok stå framme en stund framover.


Den sorte lysestaken er like gammel som den stripete flaskevasen, men har frikort til å stå framme på stuen, kjøkkenet eller soverommet året rundt. Bak henger skjellampen som kanskje skal få lys i seg snart, snart.

Ha en henrivende aften!
Dekoratøren

mandag 17. januar 2011

Blonde gutter...

Kollegaer og venner av begge guttene har klaget sin nød over at det ikke lot seg gjøre å kommentere innleggene med mindre man var blogger selv. "Joda, det går an" slo begge fast, det var bare å kommentere i vei. Det viste det seg at det ikke var det ikke. En enkel lite rute var haket av i innstillingene, den som hindrer anonyme å kommentere.


Nå går det an, så legg gjerne igjen en liten hilsen om du vil.

Himmelgutten og Dekoratøren

søndag 16. januar 2011

Rengjøring er stas når såpa kommer i fin flaske!

Det er ikke utpreget rengjøringsglede hos guttene i fjerde. De har selvsagt lært av sine mødre at det må gjøres regelmessig, og det vises på leiligheten at de følger sin lærdom når det trengs. Etter at de fleste gulv i leiligheten har blitt hvite kan det virke som om hybelkaninene har trappet opp formeringen. Guttene visste råd og en rekke såper i lekre flasker ble dermed kjøpt inn.


Gulvvasken har siden oppussingen gått unna med såpe fra Durance. Flasken av typen Multipurpose House Cleaner med en herlig duft av lavendel kom første gang i hus som en gave fra Malene. Siden den gang har volumet i flasken minsket så raskt at tredje flaske nå er på plass.
























 I høst ble det lokale sortimentet i fjerde etasje utvidet med en oppvasksåpe av samme merke (og bærer preg av å stå utsatt til ved vasken der). Det er virkelig en fryd å ta oppvasken når en fantastisk lukt av mint og verbena raskt sprer seg i rommet. Helt greit at ikke alt får plass i oppvaskmaskinen!
























Håndsåpe i fine flasker finnes også hos guttene. Compagnie de Provance produserer en rekke såper og kremer av høy kvalitet, og serien Savon de Marseille Extra Pur har raskt blitt en favoritt. På badet pryder flasken med den nye duften Mediterranee vasken. Eneste ulempen er at flasken er av glass, så guttene beveger seg varsomt på badet for tiden. En flaske av samme merket, dog med duften Olive Lavande, har fått gleden av å ta seg av håndvasken på kjøkkenet. Like stas å vaske hendene hver gang. Guttene lar seg lett lure.

Foto: Molton Brown

Et annet såpemerke som guttene fryder seg like mye over er britiske Molton Brown. Flaskene er en fryd for øyet og favorittsåpen er med duften Naran Ji. Lageret med denne godsaken hos guttene er tomt for øyeblikket, men flere utenlandsturer venter i nær fremtid (prisen og utvalget er langt bedre i taxfree-butikken). Det kan virke som om kjærligheten for duftlys er satt litt på vent til fordel for såpene. Fortvil ikke, for duftlyslageret er langt fra tomt.
Himmelgutten

torsdag 13. januar 2011

Something old, something new, something borrowed, something blue

Etter at julen ble ryddet ut ble det litt tomt på stuen i fjerde etasje. Den skjeve døren ble veldig alene i hjørnet sitt da treet forsvant og snudde ryggen i protest. Plutselig var det en svær blå ting på stuen, blåere enn blåest. Ingen av guttene har en sjømann som sin venn, strengt tatt er Dekoratøren litt engstelig i båt, men begge liker blått.


Det gjør godt med en forandring, endelig har Rudolf kommet opp fra baljen med kuler og opp på døra. Tingen er å la han henge mest i ro, hver gang han rører på seg drysser det blå malingsflak. Foran døra har koffertene tatt oppstilling sammen med Dekoratørfarfarens bankveske. Denne ble kjøpt på sekstitallet en gang for at farfar skulle ha noe å legge viktige papirer i når han skulle i banken. Han rente antakeligvis ikke ned dørstokkene i banken, vesken må fortsatt brekkes opp med makt når den åpnes.

























Den indiske bollen er en favoritt oppi den ligger dekorkuler i ben, metall og skjell fra samme plass. Den grønne lysestaken fikk være med som kontrast og har fått følge med Dekoratør-paps'ns gipshund. Det tenkes hardt på fra hvilken hunderase det nye familiemedlemmet skal rekrutteres, gipshund blir det i hvert fall ikke.



I det ene lassibegeret står et nytt forsøk på å holde liv i en sukkulent. Guttene er bedre til å holde liv i isroser enn sukkulenter, det er stor gjennomtrekk på de plantene som skal være så enkle å stelle. Pøh!


Koffertene har kommet fra både her og der. Den brune kjøpte Dekoratørforeldrene på et loppemarked en gang. Den skulle festes bak på sidevognen og romme bagasje på motorsykkelferiene. Den er merket med "EGTE VULCANFIBER", ergo skulle den tåle det meste mente Dekoratør-paps'n. Heldigvis ble den tilsidesatt til fordel for en kajakksekk og er dermed bevart med klistremerker og det hele. Den lyse er fra en lokal bruktbutikk, helt ren inni og har nok rommet en skrivemaskin.



Det har kommet en blå tråd flere plasser i stuen, men dette innlegget ble så langt at vi får ta opp tråden i neste uke. Godt med forandring er det i alle fall! (Lassibegerne er something old, sukkulenten er something new, kofferten er something borrowed, døren er something blue.)
Dekoratøren

tirsdag 11. januar 2011

Du får ikke mer pudding, tjukken.

Januar er og blir et antiklimaks etter deilige desember. Ny start meg ensteds, overgangen fra to måneder med ja takk til asketisk måtehold er traumatisk for to sukkerglade gutter. Ikke mer julebrus, ikke mer marsipan og i alle fall ikke mer dessert til kveldsmat.


Det med dessert som kveldsmat er noe Dekoratøren har dratt med seg inn i forholdet. Dét, et ukjent antall telysglass, samt en evig trang til å gå på skattejakt på bruktbutikker. Er Fretex åpen og man går forbi så er det ingen grunn til å ikke se innom. Himmelgutten lar seg som regel overtale, og ikke sjelden kommer man over et kupp.


Sist lørdag insisterte Dekoratøren på å gå innom det lokale utsalget før matbutikken, noe som var lurt siden matposene ble så tunge at bussen ble eneste utvei hjem. Men altså, før rotfrukt-bonanza på Meny gikk turen innom Fretex. Akkurat dette er det utsalget man finner mest skit på, men et og annet gullfunn kan dukke opp. Denne gangen åpenbarte det seg allerede på trappen. En puddingform i aluminium stod sammen med to små metallspann på trappen. Spannene hadde også lyst til å bli med Dekoratøren hjem, men der var bruksområdet så uklart at Himmelgutten la ned veto. (Godt han tar i bruk vetoretten av og til, ellers ville Fretex Lilleby vært en realitet.)


Nå gjenstår bare å finne en puddingoppskrift som er sunn, ha-ha, sånn at man kan få prøvd ut formen. Ellers havner den på loftet og blir glemt, og det kan man jo ikke ha noe av. Jippi-jippi-hurra for pudding i form, og dét kanskje til og med på en hverdag!

Ha en fin kveld!
Dekoratøren