Tankerekker med mange krumspring

Dekoratøren skremmer av og til sin samboer med de merkeligste tankerekker. Ikke fordi de er destruktive, eller skremmende i seg selv, men fordi de er milevis unna noe han kunne hatt i eget hode. Dagens innlegg begynte sånn. Bildene ble valgt ut, og med gull i både telysglass og pute bestemte han seg for at tittelen på innlegget skulle ha noe med gull eller golden i seg.

En sang av Texas det var lenge han hadde hørt passet bra, bortsett fra at den viste seg å hete Summer Son. Best å spare den tittelen til det ikke er panseris på fortauene. Tanken var at i vidoien er det en mann i heldekkende drakt som stråler som en sol. Litt gull i fargen der, men ikke nok til å sette navn på innlegget. Fra mann i heldekkende drakt var det rent naturlig at tankene gikk til Thea i En gul knapp. Hun har noen issues med menn i lycra, for å pakke det pent inn.

Derimot innrømmet hun sist sommer etter kun et glass vin at hun delte Dekoratørens fascinasjon for Alan Rickman. Ikke sånn generelt, men i en annen, lycra-fri Texasvideo. Alan Rickman er dessverre ofte assosiert med Harry Potter for veldig mange for tiden. Det er ikke Professor Slur som fascinerer, det er Alan Rickman som bilfører i videoen til In Demand. Noen skjønner sikkert hva det er snakk om her, mange ikke. Tankerekken om gull stoppet litt opp der, det ble viktigere å lete opp videoen på youtube...

Texas var et band man fikk lite kred for å like da man gikk på videregående på slutten av nittitallet, midt i skillet mellom grønsj og Spice Girls. Det må være sekstitalls-sounden som tekker Dekoratøren, for Wimp fikk spille ferdig listen med Texas-sanger mens innlegget kom ned i tastaturet. Arkitekten, han som har laget alt det grafiske til blogg og nettbutikk, introduserte en musikklei Dekoratør til Sharleen Spiteris soloalbum for noen år siden. (Sharleen er forøvrig den blendende vakre vokalisten i Texas.) Arkitekten har veldig god musikksmak, sånn rent bortsett fra at han tror han er Michael Jackson bare han får på seg lycradrakten sin, det var han som tipset Dekoratøren om Duffy lenge før hun var på Skavlan. Ikke det at keiserne ser så mye på Skavlan, de er Anne Lindmo-gutter. Hun er NRK's nye gullkvinne, Skavlan watch out!

Da ble det på sannelig litt gull på slutten der, og nå skal Dekoratøren gå og pakke nettopp fire slike telysglass med gull i en eske som snart er hjemme hos en fin kunde.

Ha en finfin dag!

Dekoratøren

David med noe attåt

Da var det visst juli allerede. Sommeren er for lengst i gang, selv om man kanskje ikke helt har fått det med seg. Tordenbyger og temperaturer ned til fyre-i-peisen-nivå har ført til at sommerklærne fortsatt ligger på loftet. Men sommer er det uansett. Basta! Loffing i byen med Toms på føttene og solbriller på nesen er deilig selv om solen ikke steker. Litt kjekt er det dog å ha med en ekstra cardigan og kanskje et skjerf i veska. Utekaffe drikker man jo på denne tiden av året.

I helgen har guttene utnyttet tiden til det fulle. Fredag kom det storfint besøk fra Mosjøen. Selveste Ergoterapeuten, hennes mann og verdens blideste lille Nordlands-prinsesse var på storbyferie, og til stor glede for guttene la de inn et langt besøk i andre. På lørdag stilte guttene opp som flyttehjelp for Malene, som sårt trengte en hjelpende hånd med å bære møbler og masse fine ting opp i hennes nye leilighet i et av byens finere strøk. Et par timer ble nokså mange, for flyttehjelper blir belønnet med god oppvarting. Utelunsj i solen ble det også, innimellom sofabæring og pappeskestabling. Det er vel ingen hemmelighet at det var to støle gutter som hev seg rundt søndag morgen for å fikse opp soverommet (les: kaosets siste skanse) til kveldens innrykk av både Himmelgutt-paps'n og Lillebror.

Hektiske helger er sjelden kost oppe i andre, men det blir fort hektisk når guttene har lett for å utsette praktiske gjøremål. Ja, som for eksempel å pusse opp soverommet. Litt flaut er det jo å avsløre at rommet (enda) ikke er ferdig (eller påbegynt for den saks skyld), men keiserne har ikke akkurat ligget på latsiden etter jul. Noe pause må man jo ha for å kunne ha energi nok til å gyve løs på en ny runde igjen.

På soverommet er det meste forarbeidet nå unnagjort. Siste rest med fjerning av gamle stifter gjenstår før grunning og første malingsstrøk får dekke veggene innen kort tid. Gutta teller på knappene om de skal fjerne det ødelagte taket først, fremfor å bare male det. Det spørs om det ikke er i for dårlig stand til nettopp det siste. Uansett, så er soverommet nå beboelig. Begge keiserne synes det er fantastisk å se rommet som et soverom. Et rom uten rot og haugevis med nedrevet furupanel og sagflis. Et beboelig rom. Hurra for det!

Nå hadde undertegnede nesten glemt vår kjære frokostgjest, David. Han insisterte nemlig om å få bli med hjem til andre fra matbutikken lørdag kveld. To slitne gutter lot seg lett sjarmere av en kjekkas i bar overkropp. Forsidemannen på ELLE havnet kjapt i handlekurven, sammen med siste utgave av Gourmet (litt for å veie opp for hunken). Søndagsfrokosten ble derfor spist i selskap med David. Deilig tyrkisk yoghurt med müsli, honning og friske jordbær, aprikos og moreller fikk også være med. Dekoratørens grove horn også. Kaffen ble drukket av finkoppene - favorittene fra Royal Copenhagen som Himmelgutten fikk av sin kjære august i fjor. Duken fra Bungalow blir man aldri lei, ei heller de fantastiske serviettene fra Ferm. Det er jo klart at man må imponere gjesten på pikerommet. Guttene er skjønt enig i at han storkoste seg ved frokostbordet denne søndagen. Uten en masende kone og bortskjemte barn. I fare for å provosere på seg noen kjære lesere, tror jeg vi stopper historien her denne gangen.

Håper alle har en fantastisk start på juli!

Himmelgutten

Stort prøverom

Juni-heten har ennå ikke nådd keiserne og Trondhjem. Dekoratøren dristet seg til å droppe sokkene i dag, men hadde likevel fire lag på overkroppen. Uten å bli svett. Likevel har han bestemt seg for at i dag er dagen for å pakke ned det siste av vintertøyet. Et og annet nytt plagg har kommet i hus de senere ukene, og nå begynte det å bli trangt på skjortestengene.

Guttene hadde skjorter og andre hengerbaserte plagg på stang i den forrige leiligheten også, men de ser fram til å få Klesskap. Stor K i Klesskap, så mye gleder de seg. Kattepiken/Trilltrall var på besøk for noen uker siden og fikk da se det store krateret som skal bli et soverom. Hun foreslo å kalle det for walk in i stedet, men det blir å leve i fornektelse. Rommet er et eneste stort kaos, og midt oppi dette står skjortestengene og dirrer av belastningen fra alt for mange kleshengere.

Dekoratøren dro like godt begge to og alt som hang på dem inn på spisestuen denne ettermiddagen. Det var bare henge alt på farge, sortere seg igjennom og love seg selv at man skal gjøre dette jevnlig selv om man får Klesskap snart. Et med plass til både vinter- og sommertøy. Sannelig ble det en bunke til Fretex, en bunke som skal kastes og en hel del skjorter som plutselig ikke var så trange som sist. Alle ble prøvd, foran speilet i spisestuen. Mer som et show foran vinduene.

Show for naboene blir det om ikke guttene klarer å riste av seg gardinfobien før de flytter inn på soverommet også. Stort vindu, mange naboer. Himmelgutten er nervøs for at Dekoratøren er seriøs når han snakker om at han ble inspirert av scenedekorasjonene på Phantom of the Opera, der var det nemlig voldsomme draperier med snorer og dusker. Dusker Maria Montezami hadde drept for. Mandag kom Dekoratøren hjem med store dusker fra KID, uten å helt vite hvor da skal brukes. Himmelgutten ble veldig stille da han så dem, i motsetning til Ella som trodde det var leker og ble helt hyper.

Åh, langt innlegg med en veldig uniteressant historie, hva var egentlig planen her da... Jaja. ha en fin kveld!

Dekoratøren

Keiserne goes retro

Mye har skjedd med smak og stil hjemme hos keiserne siden de flyttet. Dekoratøren drømmer seg fortsatt bort i prospektbildene fra den gamle leiligheten, i hvite flater og gjennomlys. De brukte ikke så mye farger i interiøret da, og retro var noe som rare damer med selvklippet hår holdt på med. Smaken endrer seg heldigvis med tiden, og hjemme i den nye leiligheten er det rom for det meste. Til og med litt retro i beherskede mengder.

En gang i gamle dager, da Dekoratørens gamle studievenninner bodde i byen, var stuebordet ganske nytt og da hersket det én regel som var viktigere enn det aller meste. Man måtte bruke en coaster under glass og kopp. Så streng var Dekoratøren på dette at Monica i Friends framstod som en avslappet bohem til sammenligning. Etter hvert ble det litt merker i bordplaten likevel, og Dekoratøren slakket på reglene. Studinene fikk seg ikke til å sette fra seg glass uansett, og ble en stund sittende med vinglass i den ene hånden og vannglass i den andre...

Dagens bilder er av en nylig utvidet coastersamling fra Designtorget, akkurat passe retro og veldig, veldig fine. Ingen er like, og det er jo et nytt kosept for en noe forknytt Dekoratør som kjøper alt i fire, seks, åtte eller helst tolv. Og da likt, ikke ulikt sånn mønster- og fargemessig. Begge guttene kommer nok til å finne sin favoritt her, og kanskje får faste gjester velge seg "sin" også? Fine er de i alle fall, så fine at de skal få en lav kurv å ligge i så de kan ligge framme på bordet.

Nå kom selveste Himmelgutten flaksende inn døra, da må undertegnede improvisere fram et måltid på null komma svisj. (Før han fyller opp storskapet på spisestuen igjen, det er nemlig rettet opp så det står i vater og vel så det igjen. Tomt storskap = tre fulle bord med kopper og kar.) Ha en fin-fin kveld!

Dekoratøren

Ut på tur, aldri sur

Oppe i andre går dagene like fort som været skifter i Trøndelag. Det er kanskje en av gledene man får ved å bli eldre. Hvor dagene blir av er det kanskje bare Ella som vet. Paps'ene henger uansett i stroppen og registrerer bare mandager og fredager. Ja, og helgene da. De er jo ukens høydepunkt for familien på tre.

Det begynner å nærme seg vår, og dermed lenge siden guttene har vært på reisefot. Bortsett fra et par korte jobbreiser har det kun blitt med tankene å reise bort en langhelg siden den årlige turen til København i slutten av november. Når en gylden anledning dukker opp er terskelen dog ikke så altfor høy for å gjøre realitet av disse tankene.

Til helgen er det nemlig rundårsfeiring for en av guttene, og da må man gjøre litt stas på dagen. Derfor flakser guttene avsted til en hyggelig by litt lenger sør for å nyte noen hyggelige dager i tomsomhet. Hvor guttene skal blir ikke avslørt enda. Men et innlegg eller to derfra vil nok havne på bloggen i løpet av helgen.

Den solhungrige prinsessen i andre får dessverre ikke følge med denne gangen. Hun skal nyte sol, oppmerksomhet og helgekos hos Overingeniøren og Dekoratør-mams'n. Det er nesten så hun ikke får sove om dagen, og det kribler nok litt i den lille magen. En helg hos besteforeldrene er stas. Allikevel håper hun at fedrene ikke glemmer bygave-tradisjonen. Små prinsesser biter seg merke i det lille ekstra, og forventer at tradisjoner videreføres. Det finnes ingen unntak, i hvert fall ikke i Ellas verden.

Greinene på pikerommet er nå i full blomst og skinner om kapp med solstreifene som titter inn vinduet nå og da. Forsythia har fargen som tidligere var bannlyst hos gutta, men den tid er forbi. Det er nesten litt vanskelig å huske tiden før fargene. Man venner seg raskt til nye idéer og stiler oppe i andre. De som funker for gutta, vel og merke.

Ha en herlig kveld!

Himmelgutten

Narsissistisk liten frøken

Etter lengre tids snøvær, vind og blåst har våren sneket seg inn i Trøndelag. Den har neppe kommet for å bli, men har ført til at asfalten har kommet frem sammen med enorme mengder grus. Nokså sikre vårtegn i byen er det jo, selvom værgudene sikkert har flere snøfall på lur. Uansett har lysere tider en realitet i andre med løkblomster i hvert et rom.

Det er ikke bare guttene som gleder seg over isfri asfalt. Husets lille prinsesse gleder seg stort over de mange nye oppdagelsene hver dag. Isen som smelter fører til at både grus, isklumper og andre ting følger med de store mengdene vann som renner nedover gaten hver dag. Det synes Ella er storveis. Hun savner nok snøen, men med så mye nytt ofrer hun neppe det så altfor mange tanker.

Den nye favoritten er nemlig store vanndammer, noe Ella tidligere var ytterst skeptisk til. Skal si den lille frøkna har blitt varm i trøya der hun nærmest stuper uti dammer dersom det er noe spennende som flyter der ute. Er hun så heldig at guttene har litt ekstra tålmodighet kan hun holde på i lang tid. Hun kan nesten virke litt narcissistisk der hun sitter og speiler seg i vannet, og sannsynligvis undrer veldig over hvordan hun skal klare å fange det spennende som flyter i vannet uten å bli så altfor våt.

Ja, det er visst ikke bare Dekoratøren som skriver seg litt bort fra bildene. Men hva gjør vel det? Narsissene i kjøkkenvinduet bryr seg lite om vanndammer eller store grusmengder i gatene. De bryr seg derimot enormt mye om alt lyset som fyller dagene for tiden. Er man ekstra heldig nå rekker man noen solstreif inn kjøkkenvinduet når guttene kommer hjem fra jobb. Hurra for det!

Ha en finfin skuddårskveld!

Himmelgutten

Wow! -og litt spørsmål og svar.

Skal si man får lesere og kommentarer når man viser mer enn en kopp! Helgens innlegg slo virkelig an, det har rent inn med lesere og kommentarer. Så moro! 32 kommentarer på et innlegg er veldig mye for keiserne, nesten verdensrekord. Flere lurte på hvor kjøkkenet kom fra, det glemte Dekoratøren å skrive. Kjøkkeninnredningen kommer fra KVIK, det samme gjør benkeplaten som er i wenge-tre. Wenge tåler ALT. Det må tålmodigheten din gjøre også om du skal kjøpe kjøkken fra KVIK, i hvert fall i Trondhjem. Hadde ikke guttene vært så fornøyde med kjøkkenet de hadde i den forrige leiligheten hadde de laget en scene og snudd på hælen allerede ved første butikkbesøk.

De var nå en gang bestemt på at de ville ha dette kjøkkenet, og hadde tegnet det ferdig på forhånd, så de holdt ut og er like fornøyd med selve kjøkkenet nå som i den forrige leiligheten. Kombinasjonen av det stramme hvite mot mørkebrun benkeplate og restaurert perlestaffpanel. Enda finere blir det med hvitmalt golv, som nevnt sytten tusen ganger før. Det var veldig moro å lese NIB-Solveigs betraktninger rundt hvite metrofliser. Guttene leste seg også til at dette var veldig ut, men valgte å stole på egen smak og satte dem opp en gang til. Cecilie bak bloggen Shabby, slitt og bare mitt stusset på høyden til stekovnen. Om du ovnsdøra treffer deg i pannebrasken, Cecilie,  har du en god grunn til å gjøre husarbeid i pumps!

Bildene i dette innlegget er fra Dekoratørens søndagsfrokost. Serviset er ikke i bruk hver dag, bortsett fra smørkoppen, og fortjener å komme fram. Guttene fikk det av en kompis av Overingeniøren, og er så begeistret at de har kjøpt til en del til og med. Et lokkefat, som har gått rett fra posen til skapet uten å bli blogget om. Skamme seg og smekk på koppebloggelanken. Den store muggen debuterte faktisk med søndagens juiceservering. Den var veldig god å sjenke fra, så den burde brukes mer. Det samme gjelder sukkerkoppen på det øverste bildet. Ikke at å spise mer sukker er noe mål i seg selv, men den burde kunne brukes oftere så fin som den er.

Jordbærmarmeladen debuterte på frokostbordet den også, og Dekoratøren kan skrive under på at Meyers er god også på jorbær. Oioioi. Ellablomsten var dypt fornærmet over å ikke få spise av det hvite Hutschenreutherserviset, så hun hoppet opp på stolen da frokostserveringen var over, spretten som hun er. Et annet spørsmål keiserne har glemt å svare på er hvor den grå skjellampen som dukket opp igjen i NIB-innlegget er fra. Det er en gammel lampe, kjøpt for mange år siden.

Ha en flott kveld alle sammen!

Dekoratøren

PS Karlotte: Nei, det var ikke pårnå du så på frokostbordet. Det var bare covermannen på bladet som ble varm av blitzlampene og måtte ta av seg et lag.

Mette-Marit gjør seg gjeldende

I mai i fjor skrev Dekoratøren om et nyttårsforsett i fritt fall, regelen om å ikke stikke innom Fretex hver gang man gikk forbi. Samme nyttårsforsett ble forsøkt gjeninnført i år til ingen nytte. Dekoratøren synes han er ganske flink til å ikke stikke innom Fretex, men hva hjelper det når det har åpnet en gjenbruksbutikk som ligger mer lagelig til? Fint lite. Ikke går han av veien for å gå omveien om Fretex heller, så ærlig oppsummert har ting blitt verre siden mai i fjor. Guttene har jo mer plass nå, så nye regler må gjøre seg gjeldende skal det bli bedring...

Bjørg Gaselles beretninger om en pur ung Mette-Marit er en av tingene Dekoratøren ikke klarer å stå for når han streifer rundt i hyllene. Dagens aktuelle er kanskje enda mer aktuell nå enn da den ble skrevet, for her er det en ny og mer vovet versjon av Mette-Marit vi ser. Skjørtet er cabaret-kort, hun har slått seg løs med tilbehøret og hun avslutter antrekket med et Laboutin-aktig par rødt fottøy som Verdens Gang garantert hadde kunne fortalt oss hva kostet om de fikk nyss i bildet.

Nå får nok denne Mette-Marit'en være i fred, i motsetning til bruktbutikkene i Trondhjem. Dekoratøren og Ellablomsten er alene hjemme denne helgen, det ligger an til en lørdagsjakt etter ting man ikke visste man trengte og masse kos.

Ha en fin-fin kveld, snaaart er det helgen...

Dekoratøren

Kollektivtransport med trær, del 2

Guttenes har skrevet før om da de tok trikken hjem med et juletre på 3 meter. Det gikk helt greit det, med unntak av kvaeflekkene på på jakker, hansker og bukser. I dag kom Dekoratøren hjem med et mindre tre, men til gjengjeld alene. Egentlig var det bare en gren, men den var stor nok. Pakket inn i et isoporflak stort nok til å dekke Svalbard, og med en pansertung pose i den andre hånden ble bussturen en prøvelse.

Blomster i Byhaven hadde nemlig fått inn magnoliagrener, de var så fine at Dekoratøren trodde de var kunstige. Det var de altså ikke, de var helt ekte og enda finere på nært hold. Damene på Blomster i Byhaven er gamle kjente av Dekoratøren, og dette er en fin bukett av blomsterkyndige damer. De kan sitt håndverk, de kan det å lage en fin butikk og de klarer å friste.

Egentlig er de ganske forskjellige disse damene, men når de står fnisende blide bak disken er de ganske like likevel. Campingdronninga kan alle blomsternavn på latin, Dekoratøren har testet, Svensken forbarmer seg over alle deprimerte oliventrær og hun tredje ser det praktiske i en lang lugg. Sammen med disse går en vever liten pike og smiler. Hun smilte av alt styret da "riktig" gren ble lirket ut av bunten og pakket inn i isopor også, med mye meninger blant trekløveret.

Liten avsporing her, for planen for to avsnitt siden var å skryte av butikken. Den bugner av blomster, planter og fine ting. Keiserne har fått både mer plass og flere vinduer etter at de flyttet, og med det plass til flere planter. Det er ikke alt som overlever, guttene er ute av trening på å holde liv i grønne vekster. Himmelgutten er hakket flinkere på å følge opp enn Dekoratøren, som er hakket flinkere på å kjøpe planter. Kongevinen har overlevd fire måneder nå, det lover godt!

Kos deg på fredagskvelden!

Keiserklem

Bananpike i glass og ramme

Et godt stykke oppe i Vesterbrogade i København ligger det et lite rammeverksted som også selger trykk og plakater. Keiserne har vært innom før, men hadde ingen planer om å besøke butikken igjen da de var i København før jul. Tilfeldigvis endte de opp på Vesterbrogade likevel, og da de gikk forbi butikken var det en plakat som fanget Dekoratørens interesse gjennom vinduet. Guttene kom ti meter ned i gaten før Dekoratøren bestemte dem for at de måtte snu og gå tilbake.

Plakaten Dekoratøren hadde sett var en tegning av Josephine Baker med bananskjørt. Himmelgutten var helt enig i at denne plakaten ville ta seg bra ut hjemme hos keiserne, og sammenrullet tok den jo minimal plass i kofferten. Nå står den oppå Almaskapet sammen med den gamle leseampen, globuser og annet snadder. Nærbildene ble så utydelige at det får bli med et lite innlegg i kveld.

Ha en fin kveld, ikke glemt hurra-giveaway!
Keiserklem

Blodfattig

Keiserene har gitt KitchenAid'n framtredende plass på kjøkkenet. Både den og blenderen er satt tilgjengelig så de skal brukes oftere, og for selve kjøkkenmaskinen sin del har det virket. Den er i bruk flere ganger i uken. Den har fortsatt ikke fått mer ekstrautstyr enn juicepressen, og det er denne som brukes flittig for tiden. Blenderen derimot, den står og samler støv. Noen som bruker blenderen sin ofte og vil gi keiserne et tips?

Det går med ganske mange appelsiner når man presser juicen selv. Dekoratøren har kommet fram til at det er liten sammenheng mellom pris og mengde saft i appelsiner. Barndommens favoritt blodappelsinen er heller ikke like blodig som den en gang var. En appelsin blir ikke rød av at man legger den i et rødt nett og limer på en etikett som sier at den er rød. Den blir ikke søt av at det står på samme lapp heller.


Nyt lørdagen, og husk Hurra-giveaway!

Keiserklem

Ut av skapet

Hyllen på pikerommet ble kjøpt for å være avlastning på kjøkkenet i den gamle keiserleiligheten. Det var smått med skapplass der for keisere med sans for dekketøy. Derfor skulle den nye hylla opp på veggen og ta unna litt av det guttene brukte oftest, sammen med fine tebokser og kaffeutstyr. Hyllen kom jo aldri opp på den veggen, guttene flyttet. Nå har den funnet plassen sin i den nye leiligheten, og der blir den nok hengende.

Den henger litt for nære vedovnen til at keiserne vil lagre teen sin der nå på vinteren. Vel skal te oppbevares tørt, men det blir nok i tørreste laget så nært ovnen. Dekoratøren har satt deig til heving på stolen under hyllen, skal si deigen trivdes der. Lunere plass finner man ikke i leiligheten.(Deig skal sikker ikke heve så fort, men bollene ble veldig gode!)

Etter at julen ble pakket bort ble det tomt i noen av rommene i hyllen. Flere favoritter fikk komme ut av skapet denne gangen. Sausnebbet som ennå ikke har servert saus etter flyttingen, Tine K-bollene som brukes til alt fra potetgull til thaisuppe og DAY-muggen som ikke er tett og har ødelagt to bordplater. Casagent-deler som kanskje skal få en ny sjanse på kjøkkenbenken og Anne Black-muggen som ble med guttene hjem fra København rett før jul.

Mariskålene er seige av kvae, pinjekonglene liker vedovnvarmen de også. Himmelgutten leste hele veiledningen på hvorrdan man skulle "høste" pinjekjerner fra konglen når den åpnet seg. Det hørtes veldig omfattende ut, så det spørs om de blir liggende til de er tørre slik som fjorårets utgave.

Bokstavene har blitt favoritter som får være framme hele tiden. K og L er keisernes initialer, 2-tallet står for at de er to om alt, og E står for Ellablomsten. Guttene er ikke store tilhengere av tekst og bokstaver på alt mulig, men synes det er fint så lenge det er der for en grunn. Tekst og bokstaver på alle møbler og tepper og vegger blir visuelt støyende i lengden, men smaken er jo forskjellig.

Dekoratøren innser at han nå står i fare for å yppe på seg de bokstavelskende og vrir innlegget over på noe mer trivielt, nemlig juleforberedelser. Man kan aldri starte tidlig nok, og guttene har allerede gjort seg noen tanker på hvordan julen 2012 skal se ut. Da skal tradisjonen med gavekalender taes opp igjen, og hva passer vel bedre enn en hylle med 12 rom?

Før den tid vil nok hyllen gjennomgå mang en endring. Kanskje vil den males også, den som følger med får se...

Nyt søndagskvelden, og ta med deg et musikktips helt på tampen: Michael Kiwanuka.

Keiserklem

Hyllen med det rare i

NIB-jentene utfordrer denne måneden til å vise Global Chic. Guttene skal være med, men må vente til helgen og dagslyset er tilgjengelig. Dekoratøren tenker og tenker, planlegger litt og tror han skal komme på noe i løpet av helgen.

Kanskje blir det noe fra den mye omtalte men hittil ikke viste bokhyllen i stuen som kommer i kameralinsen?

Ha en fin kveld, gi sofaen en myk overgang etter julen!

Dekoratøren

Luke 5: Andre mandag i advent

Ting tar tid, men noen tradisjoner er viktige å ta vare på. Å tenne nummererte lys for eksempel, og da til en gitt startdato er en av disse. I år var guttene i andre bortreist den første søndagen, derfor var planen å tenne lys første mandag i advent i stedet. Det ble vanskelig, siden Dekoratøren hadde glemt å kjøpe lys. Ikke var det en ledig plass til å sette et brett heller, for den del.

Uken gikk, lysene kom i hus. De ble liggende i posen sin, i påvente av andre søndag i advent. Så tråkket Dekoratøren over og ble dirigert i seng av Himmelgutten. Søndag kveld ble Dekoratøren lei av å ligge og stilte seg opp ved kjøkkenbenken. Med vondfoten på en krakk begynte han å blåse støv av et indisk brett og beordret sin bedre halvdel rundt om etter lys, bånd og pynt.

Himmelgutten følte seg nok litt som askepott der han sprang i skytteltrafikk med kuler og krutt. Det tok ikke mer enn ti minutt, så var adventsbrettet ferdig pyntet. Hva som ble med ble avgjort av hva som lå nærmest, så denne gangen ble de nye bøffelhornene brukt som base. De rustne nøttene fikk være med sammen med LOVE-kulene Keiserne fikk i gave fra Ruth & Rune på Mathildes Verden.

Det er ikke mange som kan bli forelsket i metervis, men det kan altså Keiserne. Det stripete bomullsbåndet fikk de med på kjøpet da mannen på KIRK summerte alt de hadde lagt på disken. Her hadde det gjort seg å kunne skrevet at det var en stor pose julegaver som ble med hjem, men det ville vært å lyve. Og det skal man ikke gjøre nå før jul, eller til noen annen tid for den del. Man skal være ærlig, så alt i posen var til guttene selv. Inkludert båndet, som KIRK-mannen så raust ga bort.

På KIRK var det stappe fullt av folk, mer bestemt Damer. Norske Damer. I og for seg ikke noen overraskelse om man tar mengden nordmenn i gatene ellers i betraktning. Norske Damer på interiørshopping er noe helt for seg selv. De er ikke lavmælte, de flytter seg ikke om noen vil forbi og de er i handlemodus, nesten i handletranse. Norske Damer i handletranse kan kjennes igjen på utropet "Lekkert!" (Keisere går inn i handletranse de også, det er ikke det. De vet bare å passe seg når det kommer ei slegge av et kvinnfolk valsende forbi i sin søken etter noe lekkert.)

I likhet med å ikke lyve skal man vel ikke bruke ordet slegge om en Norsk Dame i handletranse. Ikke om noen damer, egentlig. Dekoratøren har lært ordet hjemme, og velger å skylde på opphavet. Ikke ulikt Cecilies Herman, hun med den morsomste bloggen guttene vet om. Shabby, slitt og bare mitt. Herman vet å plukke opp ord fra opphavet han også.

Nå er det plutselig nok tekst til å fylle ut mellom alle bildene, og Dekoratøren tror det er best å gi seg før man terger på seg flere. (Slegger, holdt han på å skrive.)

Ha en fin kveld!

Dekoratøren