Frokost med det lille ekstra

Det sies at frokost er dagens viktigste måltid. I fjerde strides det litt om denne myten. Mens Himmelgutten spiser plikoppfyllende frokost hver eneste dag, er det stort sett bare i helgene at Dekoratøren faktisk spiser frokost. En yoghurt når man kommer på jobb kan knapt klassifiseres som frokost, i hvert fall når man sammenligner med keiserlig helgefrokost.

I helgen byttes tørre knekkebrød og God Morgen yoghurt ut med oppdekket bord og te på kanne. Pålegget får ligge på fat, og er Keiserne i riktig godt humør skal man ikke se bort i fra at sølvtøyet tas frem. Det finnes alltid en anledning til å bruke finbestikket.

Oftest står egg og bacon på menyen på søndag formiddag. Ikke bare er det enkelt og godt, det metter skikkelig også. Det hender ofte at helgefrokosten inntas godt forbi formiddagen. Det heter kanskje brunsj når det har blitt ettermiddag allerede?

Poenget er at helgene nesten utelukkende bærer preg av kos og nytelse. Det gjør godt å spise en litt staselig frokost. To brødskiver i sengen kan være staselig det også, misforstå rett. Cluet er å legge til de små tingene. Te fra kanne, syltetøy i skåler, sølvtøy, pålegg lagt opp på fat, og så videre. Det er i grunnen fantasien og lysten til å gjøre det lille ekstra som setter begrensninger.

Utvalget av dekketøy og annet i skapene hos gutta er det ikke noe å si på. Noen favoritter går stort sett igjen på frokostbordet, men det dukker ofte opp noe "nytt"på bordet hver uke. Det kan være alt fra nylig innkjøpte Fretex-funn til glemte skatter fra loftet. Faktisk kan Keiserne røpe at det er få ting både på loftet og nede i leiligheten som ikke er i bruk i løpet av en måned. Det må vel i grunnen til for å rettferdiggjøre alt innholdet tetrisloftet.

Siden helgefrokostene som oftest er av en staselig variant, er det i grunnen greitfor guttene å spise knekkebrød og yoghurt i ukedagene. Ja, selv keisere har hverdager.

Ha en super start på uken!

Himmelgutten

Keiserne er nominert!

Keiserne er hysteriske, overveldet og ekstremt glade i kveld! Til stor overraskelse i fjerde ble det for kort tid siden avslørt at bloggen til gutta er en av de nominerte til å bli årets blogg i NIB-kategorien "Interiør og hverdag". Side om side med andre fantastiske blogger befinner denne lille bloggen seg nå. Hurra!

Tusen takk til de fine NIB-jentene som har plukket ut nettopp vår blogg ut av en kategori med nesten 1.000 blogger. Det er to målløse gutter som nå hopper og danser rundt i leiligheten.

Ha en fortryllende aften!

Dekoratøren & Himmelgutten

Syndige tanker

Når hodet er litt fullt gjelder det å samle tankene. Samle dem bort fra alt som stresser og over i noe helt annet. Grete Roede er sikkert ikke enig, men det funker veldig bra å tenke på noe godt. Noe fint å se på trekker jo sjelden ned, så dagens innlegg er nesten som et kinderegg. En fin skål, med verdens beste sjokolademousse og en historie om damen bak oppskriften.

Skåla dukket opp på Fretex for ikke lenge siden, og har allerede blitt en storfavoritt hjemme hos keiserne. Den funker til salat og til potetsalat og til pizzdeig. Til sjokolademousse er den bent fram perfekt. (Om man lager halv porsjon, og det bør man gjøre når det er bare to som skal dele skålen.)

Oppskriften på sjokolademoussen skal leserne spares for. Dels fordi Dekoratøren ikke husker om den var hemmelig den gangen han fikk den, dels fordi det er bikini/speedo-sesong og da skal man holde seg unna sjokolademoussse. Oppskriften fikk Dekoratøren av en tidligere kollega, ja faktisk kan man si at det var i ungdommen. Dekoratøren jobbet til og med som dekoratør den gangen, tenke seg til...

Damen bak klassifiserer seg selv slik: "Hønemor og swiss army-wife og PPU-student og norsklærer og oversetter om dagen, superhelt om natten". På toppen av alt dette er hun også en dreven kokke med sans for det gode liv. Noen klarer alt. Et flott hjem har hun også, et mer enn bloggeverdig hjem fullt av gode ideer og kule løsninger. Dagens heltinne, med andre ord.

Nå er det mimret så mye om både sjokolademousse og tidligere kolleger at man rett og slett må runde av med noe søtt. Himmelgutten har lovet overraskelse til dessert, hurra! Ha en fin kveld!

Dekoratøren

Helgeutflukt til bergstaden Røros

Guttene i fjerde har en tendens til å reise langt avgårde når først fridagene brukes til et avbrekk fra Trondhjem. Men hvorfor reise langt når man kan finne perler bare noen få timer unna. I helgen ble en lokal perle oppdaget på ny, da Keiserne tok med seg Dekoratørmams'n og Dekoratørpaps'n til bergstaden Røros.

Det er vel ikke akkurat høysesong i bergstaden for tiden, og snøen er for lengst forsvunnet. Helgeturen skulle egentlig funnet sted i vinter, men tiden flyr så fort at våren har nesten passert den også før man vet ordet av det. Reisefølget fant ut at dette ikke var så dumt allikevel. 15 grader og sol kan sies å være meget godt lokalvær.

Total avkobling var stikkordet for helgen, og ble etterlevd til det fulle. Byvandring, caféturer og deilig lokalmat fylte dagene. Litt shopping ble det også satt av tid til. Det viste seg at Dekoratørmams'n gikk guttene en høy gang hva shopping angår. De andre i følget klarte knapt å henge på den handleglade mams'n.

Frykt ikke, kjære blogglesere. Ingen tur uten litt shopping av lokale varer. Både morrpølse og spekepølse fra Sølviks delikatesser fikk bli med hjem. Det var under Dekoratørens førjulstur til Røros med jobben den lille herlige butikken ble oppdaget. Oster og kjøttvarer i en rekke varianter er bare en liten del av hva man fristes med. Man kan rett og slett ikke vende nesa hjemover uten noen godsaker i bagen.

Det var vel heller ingen overraskelse at litt pels fikk bli med hjem til leiligheten. Guttene lot seg dog ikke friste av reveskinnene og minkpelsen som lokalbutikken Standard skiltet med. Reinskinn derimot er begge guttene glad i, og en herlig lys skinnfell ble kjøpt inn og formålet er noe helt spesielt. Hva dette er, vil ikke guttene røpe enda. Følg med - innen kort tid skjer det noe i fjerde som vil endre på mye hos Keiserne.

På Røros nøt reisefølget godt av mye god mat og drikke. En stor fokus på lokalproduserte og kortreiste matvarer gjør ethvert måltid vellykket. Både rein og hjort tilberedes til himmelske retter. Skal si de fire storkoste seg! Overnattingen var det heller ingen ting å si på. Sjarmerende Erzscheidergården er nokså nyrestaurert og har en perfekt beliggenhet øverst i hovedgata. God service og en hjemmekoselig atmosfære gjør nok at en tur tilbake er høyst sannsynlig.

Helgeutfluten var dermed vellykket, og det var fire fornøyde reisende som gikk av toget i Trondheim søndag kveld. En kort get-away til en slik lokal perle anbefales på det sterkeste. Nye impulser og en miljøforandring kan gjøre underverker etter en hektisk jobbuke. Skal ikke se bort i fra at en ny helgetur blir realitet igjen om ikke så altfor lenge.

Ha en fin-fin fortsettelse på uken!

Himmelgutten

Litt lilla

NIB vil se lilla interiør, og etter en god sondering i hjemmet samt litt mimring fra tidligere innlegg fant Dekoratøren litt lilla. Det er ikke en farge som preger interiøret i leiligheten, til det er fargen for dominerende når den får bli en hovedfarge.

Lilla er på sitt fineste når den får mye grått i seg, da blir fargen fin å kombinere med grått og lin. Nå høres det jammen trist og fargeløst ut hjemme hos guttene, men det er ikke det altså. Det er bare ikke så fargesterkt.

Til dette innlegget kjøpte Dekoratøren lilla peoner. Helt nydelige, mørke peoner i en saftig bunt. Lilla peoner er ikke lilla når man tar bilde av dem, de er cerise. Ikkje braaa...

 

Derfor blir det mimring med en sukkulent som utrolig nok har overlevd i flere måneder, en smørebrikke med lilla London-kart og Inder Eddie som pr. i dag ligger arkivert på loftet. Slips i lilla er det faktisk litt utvalg av, så guttene er ikke helt anti lilla.  Bladene synger på siste verset, de er ferdiglest og fotografen måtte tørke støv av dem før han knipset. Jaggu er det ene et påskenummer til og med!

Ha en fin-fin kveld!

Dekoratøren

Opplysningskontoret for kalv entrecôte

Google er grei, Google er din venn. Google bringer mange lesere til Keiserens nye trær. Faktisk er Google den kilden som bringer flest lesere til bloggen, bortsett fra NIB og Facebook. Det er så ymse hva folk har søkt på og så havnet inne hos oss, listen er lang og tidvis meget morsom. Mange søker på navnet på bloggen selvsagt, med små lokale variasjoner på staving. Keiserens nye tær er en gjenganger, men siden begge guttene har alle ti tær i behold vil det være smått med oppdateringer på tær.

Et enkelt innlegg kan bringe mange googlere inn, som for eksempel Nye lamper på soverommet. Mange har tydeligvis mørke soverom og søker da for eksempel på: "Fine lamper til soverommet", eller "lampe soverom ikke dyrt". "Marispanfyll" ble også et hett søkeord i fastelavnsesongen. I påsken hadde mange behov for litt brannhemmende sang, da var "Påskemorgen slukker sorgen" en gjenganger.

Likevel er det altså en middag Himmelgutten lagde til Dekoratøren sin som bringer flest besøk inn på bloggen. Norge hungrer rett og slett etter informasjon om entrecôte av kalv. Det er mulig det er den nye makronen eller den ny cupcake, for det er nemlig veldig mange som har kjøpt et stykke kalv entrecôte uten en tanke om hvordan denne skal tilbredes. Himmelguttens middag blir da redningen for alle som står rådville med et kjøttstykke i kjøleskapet og lite kunnskap om hva man kan gjøre med det. Her er søkelisten:

entrecote av kalv
entrecot av kalv
entrecotes av kalv
entrecôte kalv
entrecote rotgrønnsaker
kalv entrecote
entrecote kalv

Det var det hele, nu er det helgen. Bildene har absolutt ingenting med teksten å gjøre, men det gjør da ingenting? God helg!

Dekoratøren

Cecilie bruser med fjærene

Av og til skjer det så mye forskjellig at hodet kobler ut. En slik kveld har Dekoratøren i kveld. Hodet er fullt av tanker om så mye forskjellig at hjernen går på autopilot. Det er travle tider på jobb for begge guttene, og i går var de på visning av en leilighet. En leilighet som ligger der guttene vil bo mest av alt i verden. (Etter Frederiksberg i CPH.) Leiligheten har nok vært en perle en gang, det samme med huset. Nå var det mer en sliten perle, en falmet skjønnhet. Guttene har ikke planer om å flytte i nær framtid, men dukker den perfekte leiligheten opp setter det selvsagt tankene i sving.

Nå viste det seg altså at gårsdagens visning åpenbarte flere utfordringer enn guttene er villige til å svelge unna. Det blir nok så de blir boende i Keiserleiligheten en stund til. I stedet for å hoppe på et evigvarende oppussingsobjekt kan de jo ta en runde med støvkosten egne stuer? Cecilie støvkost er oppkalt etter piken Dekoratøren fikk kosten av, hun er kjent for å bruse med fjærene når det passer seg. Forløpig er den bare testet ut på rosetten i taket, men hun skal nok få kjørt seg litt mer i kveld.

Ha en avslappet aften!

Dekoratøren

Minipai med kylling og asparges

Guttene i fjerde er fortsatt stappmette etter gårsdagens kakegilde. Selv for keiserne kan det bli for meget. Derfor blir det ingen kakebaking denne uka. Det vil si, baking har det blitt. Dog av en mer hverdagslig bakst.

Minipaier med kylling og asparges var en av denne månedens fristende oppskrifter i BoligDrøm. Paiene er i perfekt porsjonsstørrelse og passer like godt til middag som lunsj. For kokken i tidsklemma fungerer ferdiglaget butterdeig veldig bra, og gjør at paiene kan lages på langt kortere tid. Himmelgutten slo derimot til og laget paiene med hjemmelaget butterdeig. Så vanskelig er det jo tross alt ikke.

Fyllet i paiene ble laget av en bunt grønn asparges, noen kyllingfileter, en løk og frisk timian, i en saus av fløte, buljong og litt portvin faktisk. Husets portvin ble overraskende nok ikke drukket opp i jula, og var dermed glad for å bli tatt frem fra skapet en vårlig maikveld. Vinen gir et ekstra "piff" til paiene, og gjør smaken kanskje litt mer voksen. Det kan tenkes at paiene ikke blir en slager hos Keisernes nieser og nevøer.

Det er noe eget med hjemmelaget bakst som dette. Utseende blir en smule mer sjarmerende med ujevne kanter og litt rare former. Smaken er det derimot ikke noe å si på. Sammen med salat smakte de veldig godt til middag forrige dagen. De fungerte også utmerket kalde til lunsj dagen derpå. Det er greit med en avveksling fra knekkebrød innimellom.

Oppskriften på både paibunn og fyll finner dere på side 38 i sommerutgaven (nr. 5) av BoligDrøm. Fyllet kan lages dagen i forveien, deigen likeså. Da sparer man tid og gjør pailaging realistisk en ettermiddag midt i uka. Kan tenkes at det blir eksperimentering av fyllalternativer senere. Det er vel slik at nesten alt kan puttes i pai?

Ha en fin-fin onsdagskveld!

Himmelgutten

Hvorhen du går i li og fjell

Det er det Dekoratøren husker av Norge i rødt, hvitt og blått. 17. mai var nemlig synonymt med marsjering, frostskader, gnagsår og tvangsforing av pølser hele barne- og ungdomsskolen. Å si at han var medlem i korps er mer korrekt enn å si spilte i korps. Spillingen stod aldri i fokus, om man kan være så ærlig. Sett med egne, voksne øyne i ettertid er det rett og slett galskap å tvinge små barn inn i kløende, ukledelige uniformer klokka halv fem om morgenen for å terrorisere opptil flere aldersboliger.

Gamle mennesker som har vært gjennom krigen burde slippe sånt. Dette var jo ikke i fjor akkurat, noen av dem hadde kanskje opplevd to kriger, foruten den kalde krigen. Det var ikke noen unnskyldning mot å trilles ut i all slags vær 17. mai morgen i rullestol med pledd i fanget og en halv meter nylonbånd i nasjonalfargene festet på gabardinkappen. For å høre den sureste tolkningen av nasjonalsangene noen sinne, fremført av et gjespende og gjennomfrossent skolekorps. Alt arrangert av korpsmødre i bunad og påklistret engasjement.

For å toppe terroranslaget på gamlehjemmet marsjerte korpset ut av tunet til tonene av The Final Countdown. Tro det eller ei, det var altså signaturmarsjen til korpset i alle de årene Dekoratøren var med. Den ble spilt lenge etter at Europe-gutta mistet puddelhåret. Kronprins Olavs Honnørmarsj var like vanskelig å spille som den var å uttale, så den ble strøket av reportoaret rimelig raskt.

Etter gamlehjemsterror bar det innom begge barneskolene medlemmene kom fra. Flaggheising av en gjespende vaktmester med a-mennesker som tilskuere, før marsjen fortsatte videre til barneskole nummer to. Her var det frokost. De som har fulgt bloggen en stund husker kanskje at Dekoratøren ikke er noe frokostmenneske. 17. mai var inget unntak, og for en som har trøbbel å få ned mat før lunsj utspant det det seg en kamp for å få i seg en halv brødskive. Brødet var så tørt at det må ha vært det samme brødet som var tint året før.

Etter at alle som hadde sølt sjokomelk utover hele uniformen var vasket ned var det oppmarsj igjen. Man gikk nemlig til byen, man ble ikke busset. Stor stas når det var sol, altså den ene gangen, ikke fullt så stas når det var trøndervær. Altså de andre åtte årene. Bak korpset gikk skolene, og det skulle synges nasjonalsanger hele veien. Frøken Grusom var streng på det punktet, på det punktet også mer som. Hun hadde selv vært ung under krigen og ble aldri ferdig med å ta igjen det tapte hva nasjonalsanger gjaldt. Hun syntes ikke korpsmedlemskap var noe gyldig fritak fra å lære seg alle versene, men det kom til kort i argumentasjonen.

Sløyfen i byen med barnetog var egentlig litt stas, skal Dekoratøren være ærlig. Store folkemengder tar unna for litt av kulden og plutselig var man ved veis ende og kunne la gnagsårene hvile litt. Det var ikke lett å se kjente mens man marsjerte, men Tant'n gikk man aldri glipp av. Hennes "HURRA"! runget/skar gjennom det meste. I tillegg hadde hun en i alle år en tendens til å hoppe litt ut av folkemengden når hun så kjente. Dekoratøren prøvde å stålsette seg til dette hylet hvert år, men man kan aldri forberede seg nok på en blå Sør-Trønderbunad som kommer hoppende mot en mens man spiller The Final Countdown for n'te gang den dagen. Det gjaldt å dukke før man fikk et flagg i øyet.

På ettermiddagen var det ny runde, nye løyper med marsjering og pliktløp før det var aktiviteter i skolegården. Aktiviteter som gav sårt tiltrengte penger i korpskassa. Det er utrolig hvor mye kake man kan selge på en sånn dag, og utrolig hvor mye kake mødrene måtte bake. Dekoratør-mams'n foretrakk nok å være på kjøkkengruppa. Den jobbet innendørs, og kakefatbæring og kaffekoking fikk man ikke vondt noe sted av. Kanskje i ørene, men det kom an på hvilke mødre som var i gruppa det året. Skrekken var nemlig å havne på ballkast. Å plukke opp erteposeballer iført bunad kan man bli invalid av.

Alle skrekkhistorier til tross, det tok noen år for Dekoratøren å finne ut hvordan 17. mai var uten korpsplikter. Det går greit altså, og i år er guttene sammen på 17. mai hele dagen for første gang. Kusine Traktor har bursdag og hun har invitert på kake og gele. Hurra!

Dekoratøren

Giveaway hos Keisernes favorittblogger

Favorittbloggeren til gutta i fjerde - Designhund - lodder nå ut noen fin-fine giveaways. Hvis du ikke allerede følger kreative Tone, anbefaler Keiserne på det varmeste å nettopp gjøre det. La deg bli inspirert, utfordret og underholdt av den fantastiske stilen hos Designhund. Du burde også få med deg NIB sitt besøk tidligere i våres!

Keiserne vil benytte anledningen til å takke Tone for alle spennende innlegg så langt og de gleder seg masse til fortsettelsen!

Lykke til med trekningen!

Himmelgutten

Latmannsblogging

Søndag er og blir favorittdagen, det er den dagen man ikke må noe som helst. Alt man får gjort er som en bonus å regne. Søndag betyr at man kan ta bilder fra sengen uten å reise seg. Vel og merke etter å ha ryddet, støvsuget og vasket soverommet. Dette bryter selvsagt med den late stemningen, men det var høyst frivillig. Helt sant.

Utsikten fra sengen går rett ut i bakgården gjennom det store vinduet. To nye oliventrær har blitt med keiserne hjem. Header-trærne står jo allerede på stua, men det ble litt tomt da de to flytta ut fra soveromsvinduet og de to nye var jo veldig billige da. 200,- for et oliventre er ingenting, det er nesten for godt til å være sant...

At Dekoratøren ikke skulle finne flere ting å samle på er også for godt til å være sant. Det var ingen andre enn Dekoratøren selv som trodde på det. Nå teller den nye samlingen med gamle glassflasker kun to deler så langt, men det er like fullt noe han har bestemt seg for å samle på. Det hender disse dukker opp både her og der, og det gjør ikke noe om toppen mangler. De er kun til pynt uansett. (Foreløpig, for kanskje blir de vaser.)

De blå glassflaskene er en stor favoritt, det spørs om det ikke blir flere slike snart også. De hadde sett enda bedre ut om det var mange av dem. Litt sånn som med oliventrærne, det er finest med flere. De mangler potter, planen er å finne fram sinkpottene header-trærne debuterte i. Må bare rote litt rundt på tetrisloftet først.

Dit opp skal jo vinterklærne som har blitt flyttet fra rom til rom de siste to ukene også. Dekoratøren har vinterskoene sine på jobben, og i frykt for at våren snør ned skal de få stå der til langt ut i juli. Best å ikke terge opp værgudene...

Lite nytt som skjer hos guttene i fjerde for tiden. Det meste i leiligheten er ferdig blogget om, noe er nesten overeksponert. Om Dekoratøren manner seg opp skal gangen males i morgen. Den er det ikke blogget om før, det med god grunn. Gangen er liten og trang, og skal romme x antall par sko, enda flere skjerf og litt for mange jakker. Det hjelper selvsagt å ta ut vintertøyet, men bloggbar er den likevel ikke. Først må den få en runde med malingsrullen og så får vi se.

Send gjerne litt viljestyrke og motivasjon om du renner over selv!

Dekoratøren

Salte og søte peanøttkjeks

Kakesøndag har en tendens til å skli ut. Og godt er nok det. Denne uken var det Himmelguttens tur til å ha med "fika" på jobb. Etter litt leting i kokebøker og på noen matblogger, fant han nok en gang en herlig oppskrift hos den norske bloggeren Kjøkkentjeneste. Valget falt på salte og søte peanøttkjeks .

Sist jul slo Dekoratørens syndefulle sjokoladekjeks til som en populær gave. Kjeksene til Kjøkkentjeneste minner mye om disse. Det litt seige og passe søte passer perfekt til de salte peanøttene. Ingen slankekjeks akkurat. Skal si de fikk ben å gå på. Det var ingen vits i å finne frem en passende kakeboks, for kjeksene er allerede spist opp.

Oppskriften på de deilige og lettvinte kjeksene finner dere her. Alle matglade bloggere (og andre selvfølgelig) oppfordres til å følge matbloggeren Kjøkkentjeneste, for hun legger stort sett daglig ut inspirerende og fristende oppskrifter til både hverdag og fest. Hvis du i likhet med guttene i fjerde noen ganger har store problemer med å finne middagstips, vil et besøk hos Kjøkkentjeneste ofte løse den utfordringen.

Riktig god helg!

Himmelgutten

Sommerkafé på stua

Godværet og sommeren har kommet til Trondhjem. Det blir mindre tid på nettet og mer tid til å sitte i sola på trappa. Uavhengig av godværet så har bloggen nådd en liten milepæl, eller snarere to faktisk. For det første så har vi passert den magiske 100 følgere-grensen, for det andre så passerte vi på formiddagen i dag 40.000 visninger av bloggen. Yeah!

Det eneste leiligheten mangler er balkong, så derfor leker guttene balkong og kafé på stua. Det er bare å åpne viduene på vidt gap så har man nesten en balkong. Trærne i headeren har våknet fra vinterdvalen igjen de også, masse nye skudd har kommet til og inntrykket har gått fra tidlig Tsjernobyl til hakket mer frodig.

Kveldssola står på inn vinduene, så bordparasollen viser seg å være et godt kjøp. Nå slipper Dekoratøren å sikte inn øynene på en vinduskarm for å slippe å få tusenwatter'n i fleisen. Parsollen er skeivere enn et juletre, men det gjør ikke noe. Den er så fin at Dekoratøren har lyst på en til. Himmelgutten er ikke helt enig.

For å feire 107 følgere as we speak og 40.000 visninger kommer det en giveaway. Såpass til feiring må det være. Hva som skal loddes ut er ennå ikke klart, det kan hende det finnes nok godsaker på loftet fortsatt. Ennå ingen anger for hverken lysestaken eller teboksen fra forrige giveaway, så det kan hende det blir en vintageskatt denne gangen også. Følg med, følg med...

Forhåpentligvis blir det mange slike godværsdager i sommer, å sitte sånn foran vinduet og drømme seg bort i Fosenalpene er deilig. Det blir noen glass vin mer enn vanlig når man sitter sånn, men foreløpig har ingen havnet under bordet. Ikke at det hadde vært noe dumt, Almabordet er så fint at det burde beskues oftere.

Ha en herlig maikveld!

Dekoratøren