From Russia with love

I kveld var planen å ha en bloggehviledag. Spare ord og bilder til senere, guttene skal ha bypåske og har ikke tenkt å blogge mindre enn vanlig. Det var altså planen, men så skjedde det noe her på bloggen. En helt vanlig fredag morgen gikk lesergrafen til himmels, mellom ni og ti var det like mange lesere som det er en god søndagskveld. Og da Dekoratøren fant ut at alle disse leserne kom fra Russland ble han nysgjerrig. Litt redd for at det var spam, men det var det altså ikke. Alle kom fra bloggen til Natalia i Russland. Toys+things virker det som den heter, og Natalia har over 3000 følgere. Noe som skapte fredagsrush på Keiserens Nye Trær. Natalia linket i dag til flere blogger, deriblant norske Ramme Alvor.

Så langt har 540 russiske lesere funnet veien inn til guttene i andre, og sammen med russerne har det kommet lesere fra Hviterussland, Ukraina, Latvia og Moldova. Danmark bruker å ligge som en god nummer to etter Norge på publikumsstatistikken, men i dag er det flere fra Moldova gitt. Så koselig! Disse leserne er vel avhengige av google translator, håper keisersk lar seg oversette?

Bildene i dag er av Ellablomsten som sitter på krakken sin ved balkongdøren. Hun har russiske besteforeldre, og disse har jo bragt lots of love from Russia. Flere nye følgere har lagt seg til også, alle disse med temmelig russiskklingende navn. Så festlig!

Ha en finfin fredagskveld, og god påske til de som reiser til fjells allerede nå!

Для нашего русского читателя: Я надеюсь, это понятно, мы используем Google Translator ... Добро пожаловать, добро от парней на втором этаже! Мы не можем сказать ни слова русского, но есть какие-либо вопросы, мы можем взять его на английском языке. Объятия с мальчиками и Элла!

Dekoratøren

La eggene spire

Den siste uken har guttene begynt planleggingen av hvordan balkongen skal være i sommer. Å endelig ha en egen uteplass verdsettes høyt hos guttene. Ja, så mye gledet de seg over balkongen da de flyttet inn i høst at den ble brukt til mang en kaffepause fra oppussingen. Med en deilig varmelampe fra Overingeniøren og Dekoratør-mams'n lot det seg gjøre å sitte der ute selv til langt ut i oktober. En god stund før snøen kom, men likevel.

Det begynner å bli en stund siden balkongen ble prydet av annet enn søppelsekker med rask, gardintrapper og andre ting fra oppussingen. En kjapp opprydding der forrige helg gravde frem lysten til å ta i bruk balkongen så snart som mulig. Med opptil tosifrede varmegrader den siste tiden var det vel ikke noe å tenke på. Guttene er fortsatt ikke helt i boks med planene for uteplassen, men en ting er sikkert - det blir masse blomster der ute.

Derfor gikk de til innkjøp av en haug med frø, torvbriketter og potter. I løpet av kort tid hadde de sådd både markjordbær, kornblomster og en rekke urter. Himmelgutten dro også frem gode barndomsminner da han oppdaget posen med karsefrø. Det er skikkelig påske å se karsen vokse hver dag i vindusposten. Eggene i kjøleskapet var raskt på benken og kakket omtrent på midten i håp om å spare mest mulig av eggeskallene. En idé Dekoratøren fikk tidligere på dagen førte til en vanvittig runde i byen på jakt etter brune egg. Det er jammen ikke lett å få tak i, men en tålmodig sjel som ikke gir opp kom i mål før stengetid.

Å så karse er i grunnen fantastisk enkelt, og særs barnevennlig. Ellablomsten var dessverre altfor nysgjerrig til å kunne hjelpe til. Frøene var en smule fristende rett og slett. Men med litt bomull i de halve eggeskallene, litt vann og en klype karsefrø oppi er det bare snakk om noen dager før det begynner å spire. Det passer bra for en liten utålmodig valp som er veldig spent på hva som kom til å skje.

Ganske så riktig tok det kun et par dager før de første spirene så dagens lys. Og straks de har begynt, øker det i en voldsom hastighet. Allerede i dag var det en jungel med karse i hvert eneste eggeskall, noe som betyr at morgendagens matpakke kanskje får en ekstra piff. Karse er nemlig veldig godt på gulost.

Våren stråler i kjøkkenvinduet nå og venter virkelig på at sola skal titte innom. Himmelen må snart være tom, så mye regn som har kommet ned de siste ukene. Når sola kommer blir det garantert kaffe på balkongen. JaJippiViGlærOss!

Ha en super torsdagskveld!

Himmelgutten

Hva bør Marianne veie?

Dekoratøren har det jo med å stikke innom Fretex. Det er ikke alltid han finner noe, men her om dagen gjorde han varp i flere kategorier. Alle kommer under hovedkategorien ting man ikke trenger, men man har da en blogg å ta vare på? Det må vel veie litt opp for impulskjøp?

I tillegg har han gått rundt å vært blåsjalu på ei venninne i Mosjøen som fant seg en mintfarget utgave av samme vekt for snart to år siden. To år er veldig lenge å tenke på en vekt, og alt for lang tid å bruke på å rote seg nordover på besøk igjen. Dekoratørens fynda er gult, i den helt perfekte gulfargen. Med andre ord er det greit guttene har to vekter fra før, denne kommer de nok til å bli lei av.

Da skal Fretex få den tilbake igjen, 65,- kroner er en fin leiekostnad på ei vekt. At den kom i hus før påske var mer som en bonus, og sammen med den kom fire trådsneller størrelse industri. Så fine! De passer ikke sammen med den gule vekta, det hadde blitt den rene svenska flaggans dag. Det kvalifiserer til et eget innlegg, de må bare få en plass å stå først. Oppå vekta i dag står Ellablomstens nye sjampo. Hun er snart ett år og har varslet at det er uaktuelt å bruke valpesjampo etter det. Da passer det jo fint at pappa fant en fin hundesjampo på nettet?!

Marianne skal altså pryde kjøkkenbenken nå framover, og med enkle tester har hun bevist at hun veier korrekt også. Dekoratøren har lyst til å starte på påskebaksten allerede i dag, men det må vente. I kveld får han storfint besøk. Malene kommer og skal drikke te på pikerommet. Hurra!

Hva skal du bake til påske forresten?

Dekoratøren

Overdrivelsens konge

Hvis det skulle være noen tvil blant leserne av bloggen, så kan guttene konstatere at de er homofile. Ja, til og med lykkelige forlovet med pelsbarn og det hele. Mange myter om homsene bekreftes gjennom en stor interesse for interiør og det visuelle. Tinn & tang, putetrekk til en hel armada og bruktkupp hver uke. Toppes dette med champagne til frokost (dog ved spesielle anledninger) burde de fleste bjeller ringe selv hos den mest blonde bloggleseren.

Forrige helg fikk Himmelgutten passet sitt påskrevet med en pute. Budeia, Mini-Budeia, Molekylærbiologen, Gravemaskinmannen, Baby Iver, og Himmelguttens tante og onkel hadde nemlig handlet en aldri så liten "goodie-bag" fra favoritten Mathildes Verden på Steinkjer. Det vil si - posen var ganske så stor, med både duftlys fra Munkholm, sjokolade fra Nicholas Vahé og påskeegg i sølv fra DAY oppi. I tillegg skjulte det seg en fantastisk linfarget pute (også fra DAY) med påskriften "DRAMA QUEEN". De gavmilde var nok noe nervøs for bursdagsbarnets reaksjon. Men i riktig stereotypisk stil slo han til med en gledeshyl og en henrykt hopping av glede for puta. Den kunne vel ikke vært mer passende.

Bursdagsbarnet har omsider landet på jorda (han ble raskt dratt ned dit på mandag da han fikk betale honnørpris på bussen), og puta har funnet seg til rette i manilastolen sammen med en prins. Den stakkars usyldige (?) indiske prinsen holder seg godt fast i stolen der han sitter klemt mellom springbukkskinn og den nye puta. Det kan godt være han ikke helt forstår påskriften, men er nok skjønt enig i at eieren kan finne på å overdrive. Litt drama og overdrivelse må til for å krydre hverdagen. Selv indiske prinser kan sette pris på det. Hvem vet - kanskje prinsen spiller på samme lag som guttene?

Som far så datter, sier Dekoratøren. Han insinuerer at Ella har prinsessenykkene etter Himmelgutten. Og tenker man seg litt om kan det være litt sannhet i påstanden. Han tar dog ikke på seg ansvaret for at hunden spretter opp og vekker fedrene før sju en søndags morgen. Man kan jo ikke ta æren av for mye, ikke sant? Nykker eller ei - undertegnede er kanskje husets lille Drama Queen. Politisk korrekt heter det kanskje overdrivelsens konge. Uansett passer puten både eieren og leiligheten. Ja, noen myter om homofile interiørbloggere kan bekreftes i andre. Dere hadde kanskje ikke mistanker om annet?

Ha en alldeles herlig tirsdagskveld!

Himmelgutten

Ukens oppskrift: Grove horn à la åttitallet

Dekoratøren gjør en innsats for å presse Hatting ut av fryseren denne helgen også. Baking to helger på rad kan være starten på en rutine, og rutiner er jo stort sett bra. Himmelgutten synes det var mye mer stas å spise horn med valmuefrø på enn uten, så det er her à la åttitallet kommer inn. Valmuefrø har ikke guttene hatt i tørrvareskuffen før, men nå står det altså et glass der. Eller ligger, i haugen med krydderglass. Kanskje fornying av krydderhyllen skal være et annet helgeprosjekt?

Her kommer i alle fall oppskriften:

Grove horn

50 gram gjær

4 dl vann

3 dl yoghurt naturell

4 ss olje

2 ts salt

2 dl hvete helkorn

ca. 5 dl siktet rugmel

ca. 10 dl hvetemel

Stekes i ca. 15 minutt ved 225 grader.

Først begynner du med å helle alt opp i fine skåler og mugger, sånn at du får litt mer å vaske opp. Denne gangen har Dekoratøren brukt skåler i tre størrelser fra Casagent, et gammelt dl-mål og et helt ubrukelig mål fra Nigella. (Det er ingen merking som sier hvor mye som faktisk er i målet på det. Men fargen er fin da.)

Bland alt det tørre i bakebollen, rør ut gjæren i vannet. Bruker du en Kitchenaid er det en fordel å sette på melsikringen oppå bollen, for dette er deig som støver. Dekoratøren hadde jo allerede støvet ned hele benken idet han tømte alt over i de fine skålene, og var stolt da han husket å sette en stopper for mer støv med den upraktiske plastringen. Upraktisk som i noe herk å sette på, heve og senke deigkroken over. Men som sagt, deigen støver når man fyller etter med mer mel. For der oppskriften sier ca foran både siktet rugmel og hvetemel står det egentlig mye mer, ikke ca. Deigen skal være våt når du har helt oppi vann/gjær + olje og yoghurt.

Den skal med andre ord ikke slippe bollen helt, da er den for tung. Husk å skylle bolle og deigkrok helt rene med en gang, deigen er som lim å få av. (Nigella og andre poppiskokker glemmer slike detaljer i oppskriftene sine.) Sett de fine skålene dine inn i oppvaskmaskinen eller skyll av dem og sett dem på plass.

Sett deigen til heving et lunt sted, husk å bruke en kopphåndduk som matcher de fine skålene.

Den opprinnelige oppskriften sier 75 gram gjær og 30 minutter heving, men Dekoratøren har kuttet ned til 50 gram gjær og økt hevetiden i stedet. Denne halve pakken med gjær som blir igjen blir aldri brukt opp, og på skolekjøkkenet lærte Dekoratøren at det var fy-fy å bruke mer enn 50 gram gjær i en deig. Det lærte han, dét og at man måtte koke bestikket i en kjele dersom så og så mange forskjellige skulle spise av det.

Bloggens første collage er et faktum.

Nå begynner moroa, nå som deigen er ferdig hevet og klar for første omgang på kjøkkenbenken. Mel er stikkordet her, mel på hendene, benken og på kjevla. Del deigen i tre, husk å drysse mel på benken der du legger fra deg deigemne 2 og 3 før du tar fram kjevla. Dekoratøren har kommet fram til at det er til alles beste at deigen kjevles ut på et ark bakepapir. Bra for den bakende som slipper bannskap over deig som klistrer seg til underlaget, bra for underlaget som slipper striper etter kniven. For når deigen er kjevelet ut til en nogenlunde rund sirkel skal den deles opp i åtte trekanter. Rull i vei og sett så til heving runde to.

Husk å legge på bloggeverdig, matchende kopphåndduk før heving. Så slipper du å få aske i deigen, om du hever ved vedovnen. Pisk så et egg som du pensler hele overflaten på hornene med, og så kommer åttitalls-linken. Nå skal det drysses på valmuefrø. Dekoratøren fikk hjelpe mams'n med dette da han var liten, og mams'n blir sikkert glad når hun nå leser at dryssepresisjonen har blitt betraktlig bedre. Frøene havner på hornene nå, ikke utover benkeplate, komfyr og golv som for 25 år siden. (Dæshåmitj! 25 år!)

Inn i ovnen med seg, oppskriften gir to brett. De siste gangene har Dekoratøren tatt dem ut mens de er litt lyse, de skal jo i krigen mot Hatting i fryseren. Da blir de ikke for tørre og sprø når de tines i ovnen og det er jo bra. Frys ned og da gjerne i lynlåsposer. Det er så kjekt å kunne fryse mange i samme pose men fortsatt ha muligheten til å ta ut bare to om man vil det uten å ødelegge posen.

Da er det bare å finne fram valmuefrøene, melet og de fine skålene, så er du godt på vei til å kunne legge en åttitallsklassiker i fryseren. Fortsatt god vaffeldag!

Dekoratøren

Ukens ned fra loftet: sittepute

Dagens tema har vært rydding. Rydding av stuer, kjøkken og gjesterommet. Sistnevnte er guttenes midlertidige soverom inntil det egentlige soverommet er ferdig oppusset en gang før sommeren. Foreløpig er hverken verktøyet eller arbeidsklærne utslitt, men begge guttene har lovet hverandre at det skal gjøres en del i påsken. Da venter nemlig bypåske med Ellablomsten, og burde derfor la seg gjøre med litt praktiske gjøremål oppe i andre. Men i dag ble det altså rydding. Noe må man jo finne på når prinsessen vekker paps'ene rett før sju en lørdags morgen...

Guttene var i siget idag og ryddet gjesterommet til det ugjenkjennelige. Det sier kanskje sitt om hvor mye som faktisk var der inne. Nå er mye ryddet bort, en del kastet, og nye vårlige ting har fått komme frem. En av tingene som kom frem i dagslys var Himmelguttens sittepute fra Thailand. Den han kranglet med seg inn som håndbagasje på flyet til Singapore (hvor han bodde et år av studiene), for å oppdage at putene selvsagt var å få kjøpt på det lokale markedet der. Etter lengre tids oppbevaring på loftet har puten nå flyttet inn på gjesterommet, og ligger godt oppå sengen der den titter ut på de enorme vannmengdene som preger Trøndelag om dagen. Fargene i blått og grått sklir rett inn i interiøret hos guttene. Sammen med fugleputen i koksgrå ullfilt lyser de virkelig opp rommet.

Sitteputen har det faktisk blitt rift om etter en lang dag på jobb eller lørdagstur i byen. Ingenting er bedre da enn å synke ned på puten med et knippe magasiner og Dekoratørens nystekte hveteboller. Nam nam! Ella derimot var ikke så fan av at fedrene ligger som to slakt på sengen etter byturen i dag. Hun hadde masse energi og hadde overhodet ikke behov for å slappe av med siste utgave av Sköna Hem. Nei, helgen skal utnyttes til det fulle synes hun. Sove kan man gjøre når man blir gammel. For selv om guttene til tider føler alderen tynger litt, er de fortsatt unge. Men sitteputen skal ingen få ta fra de - den er altfor god til det!

Trivelig helg!

Himmelgutten

Dagens ord: smørebrikke

Stikk i strid med alle lavkarbo-trender er guttene glade i brødmat. Det er jo rent for galt at et land som har så gode brødvaner skal slutte å bake og spise det. Hva skal skje med alle brødknivene? Skal de støve ned, mens ostehøvelen bukker under av slitasje? Smør er godt det, med det er enda bedre på godt brød. Guttene har alltid intensjoner om å fylle opp fryseren med selvbakt, men det ender som regel opp med at Dekoratøren baker en eller annen versjon hveteboller eller grove horn. Sistnevnte har noen etterlyst oppskrift på, siden guttene nevnte disse hornene i flere innlegg. Horninnlegg kommer, bildene ble tatt sist helg og det kan jo lønne seg å blogge om dem før de er oppspist.

Men altså, tilbake til et liv uten brød. Hva skal man da med smørbrikker? Står lavkarbofantaster i fare for å gå glipp av en veldig viktig trend blant interiørfreaks just nu? For den som ikke har fått det med seg er det altså på høy tid å ta i bruk smørebrikker i porselen, porselensfjøler om du vil. Skjønt, de fleste har dem nok til pynt. Keiserne har hatt sine i skuffene fram til nå, men for å huske på å bruke dem har de kommet opp i dagslyset på benken. Himmelgutten hengte posthyllen på veggen i stedet for at den hvilte på benken. Mest for å få litt bedre plass på denne benken som har vist seg å være veldig traffikert til matlagning.

Det gikk som det bruker å gå når det åpnebarer seg en åpen flate hjemme hos guttene i andre. Dekoratøren ser sitt snitt til å fylle den opp. Denne gangen kom han alltids bare med ønsker, han lot Himmelgutten fylle opp i stedet. Opp av skapet kom altså smørebrikkeporselensfjølene. To helt hvite, en fra Royal Copenhagen og en fra Anne Black. Nå blir det nok lettere å huske på dem, de står jo der og venter på ferskt brød med smør på. Kanskje litt marmelade også, om man skal overse trange bukser enda litt lenger. Man lever jo bare en gang...

Om du føler deg truffet av lett lavkarboharselas kan du tenke på en ting. Det tar ikke lang tid å sette en deig! Snart helg!

Dekoratøren

Et stille øyeblikk for en stund siden

Keiserene har ikke vært med på Øyeblikks utfordringer før, og siden det er tamt tempo i dag passer det å finne fram et gammelt bilde. Det er ikke sånn kjempegammelt, det er fra sist sensommer. Tatt på gjesterommet en stille søndags formiddag. Mens Himmelgutten lå utsultet og ventet på frokost. Utfordringen går ut på å vise et stilleben, og her er bidraget fra keiserne.

Reglene for utfordringen sier at det skal være med kun et bilde, og det er uvant for to gutter som bruker å skrive så mye at det trengs flere. Spennende er det i alle fall, det å hive seg med på en utfordring.

Det var alt for i dag, kryss fingrene for oss!

Keiserklem

Keiserne goes retro

Mye har skjedd med smak og stil hjemme hos keiserne siden de flyttet. Dekoratøren drømmer seg fortsatt bort i prospektbildene fra den gamle leiligheten, i hvite flater og gjennomlys. De brukte ikke så mye farger i interiøret da, og retro var noe som rare damer med selvklippet hår holdt på med. Smaken endrer seg heldigvis med tiden, og hjemme i den nye leiligheten er det rom for det meste. Til og med litt retro i beherskede mengder.

En gang i gamle dager, da Dekoratørens gamle studievenninner bodde i byen, var stuebordet ganske nytt og da hersket det én regel som var viktigere enn det aller meste. Man måtte bruke en coaster under glass og kopp. Så streng var Dekoratøren på dette at Monica i Friends framstod som en avslappet bohem til sammenligning. Etter hvert ble det litt merker i bordplaten likevel, og Dekoratøren slakket på reglene. Studinene fikk seg ikke til å sette fra seg glass uansett, og ble en stund sittende med vinglass i den ene hånden og vannglass i den andre...

Dagens bilder er av en nylig utvidet coastersamling fra Designtorget, akkurat passe retro og veldig, veldig fine. Ingen er like, og det er jo et nytt kosept for en noe forknytt Dekoratør som kjøper alt i fire, seks, åtte eller helst tolv. Og da likt, ikke ulikt sånn mønster- og fargemessig. Begge guttene kommer nok til å finne sin favoritt her, og kanskje får faste gjester velge seg "sin" også? Fine er de i alle fall, så fine at de skal få en lav kurv å ligge i så de kan ligge framme på bordet.

Nå kom selveste Himmelgutten flaksende inn døra, da må undertegnede improvisere fram et måltid på null komma svisj. (Før han fyller opp storskapet på spisestuen igjen, det er nemlig rettet opp så det står i vater og vel så det igjen. Tomt storskap = tre fulle bord med kopper og kar.) Ha en fin-fin kveld!

Dekoratøren

Første forsøk

Mandag ettermiddag, Dekoratøren har akkurat kommet hjem fra jobb og rekker å prøveteste lånt kamera før lyset forsvinner. Ella snubler rundt med ny leke og er misfornøyd med at hun ikke får full oppmerksomhet når pappa først har kommet hjem. Jammen er det uvant med annet kamera, og jammen må man ta i bruk stativet skal man få okei bilder på pikerommet. Ta i bruk stativet eller sette inn et vindu til.

Det blir nok å ta i bruk stativet, og kanskje øve litt mer. Et kjapt sceneskifte i hylla ble det tid til også. Slike hyller har en tendens til å få flere ting i seg over tid. Max to ting i hvert rom ble en felle for alle ting som ikke har en fast plass og er fine å se på. Inspirert av våren som var her fram til søndag kveld tok Dekoratøren like godt fram påskepynten.

Påskepyntboksen ble for spennende til at Ella klarte å holde seg unna. Djevelvalpen har vært mer oppi enn utafor den boksen. Ella er nemlig ikke så nusselig og søt hele tiden som hun framstår på bloggen, selv om hun stort sett er det. I ettermiddag har hun vært en mare...

Ha en flott kveld!

Dekoratøren

Håpet er lysegrønt

Helgen går mot slutten, selv om den etter keisernes filosofi varer helt til mandag halv åtte. Lørdag fikk Himmelgutten champagne på sengen, noe han egentlig var lovet på bursdagen sin forrige søndag. Champagne og amerikanske pannekaker. På sengen altså. En interessant kombinasjon. I dag har Himmelgutten feiret bursdagen sin med den trønderske utgaven av snitter, brødskiv, og kake. Budeia og Minibudeia kom hele veien fra Inderøya, og hadde med nydelig bursdagsgave fra Mathildes Verden på Steinkjer. Himmelgutten gliste bredt, snakk om å treffe blink på gave! Dekoratøren ble litt småsjalu...

Rett fra kaffebord og sjokolade-pavlova tok guttene en taxi bort til HKH Prinsesse Kannike av Kannikestrete. Hun hadde nemlig invitert på kaffe, og det kunne ikke guttene si nei takk til. De ba pent om å få sort te til kanelbollene, de var så høye på koffein og sukker fra før at de hadde lettet om de fikk i seg mer. Det er altfor sjelden de treffes, men sammen har de blitt enig om gjøre noe med nettopp det. HKH, som forøvrig har funnet på blogg-aliaset sitt selv, har en ren terapautisk virkning på guttene. Hun er også blodfan av bloggen, og fant en løsning på kamerakrisen. "Vil dokk lån mitj kamera"? JA, takket guttene. Hurra! Nå er kamerakrisen avverget inntil videre og nye bilder er en mulighet allerede i morgen.

For en helg!

Dekoratøren

Ukens oppskrift: Scones

Det er krise hos gutta i andre. Speilreflekskameraet er ødelagt og på vei til noen dyktige kamerareperatører på Østlandet. Reparasjonstiden kan ta mer enn ønsket tid, og dermed blir det en realitet av Dekoratørens tidligere vaslet dypdykk i bildearkivet. Ikke helt ønskelig, men alternativet om å unnlate blogging i noen uker fremover er utelukket. Himmelgutten bladde seg i ettermiddag gjennom matbildene fra 2011 og kom over noen som passer perfekt i helgen.

Scones er både lettvint og veldig godt. Det tar maks 20 minutter fra man setter i gang til de står rykende ferske på frokostbordet, som gjør at frossenrundstykker har en skummel konkurrent. Uventet besøk trenger man ei heller frykte selvom fryseren er tom. Etter Dekoratørens gjærbakstbonanza tidligere i vinter er ikke det akkurat tilfellet i andre. Men man vet jo aldri hva gjestene kunne komme til å ønske seg når de ringer på døra. Ikke for det - uventet besøk er i grunnen meget sjelden nå til dags, eller hva?

SCONES

5 dl hvetemel*

2 ss romtemperert smør
2 ss brunt sukker
1 egg og melk til det blir tilsammen 2 dl væske
3 ts bakepulver

en klype salt

*kan bruke en blanding av fin og sammalt hvetemel.

 

Man blander alt det tørre og smuldrer smøret inn i melet før man tilsetter væsken og rører det hele sammen raskt til en deig. Deigen settes på bakepapirkledt stekebrett ved hjelp av en spiseskje og stekes til kakene er gylne (ca 10 minutter) ved 220 grader varmluft. Scones smaker aller best lune sammen med nylaget kaffe og pålegg. Syltetøy og "clotted cream" hører til dersom man serverer de til søndagskaffen. Lemoncurd funker utmerket også.

Da kan selv den mest kjøkkensky bloggleser overraske med en søndagsfrokost litt utenom det vanlige imorgen. Tips til annet innhold og varianter av scones finner dere hos Kjøkkentjeneste.

God helg, godtfolk!

Himmelgutten

Bloggkrise

Guttene kom hjem med litt av hvert fra Stockholm. Lysslynge til balkongen, fryktelig mange muffinsformer og en taperull eller to, for å nevne noe. Et ødelagt kamera var også med hjem, selv om det ikke var etter planen. Når det ble ødelagt er uvisst, men Dekoratøren holder en knapp på at det skjedde på flyet.

Ellablomsten prøver å skjønne hvorfor han ene papsen drar med seg så mye fint hjem.

Å stå uten kamera er rimelig deprimerende for en blogger, nå er det bare å håpe på rask reparasjon og en åpenbaring av gamle, ubrukte bilder i arkivet. Det er også en påminnelse på at nå må guttene lese brukerveiledningen som fulgte kameraet, lære seg å ta bedre bilder. Det gjelder bare å finne esken kameraet kom i. Den esken har ingen sett siden leilighetsbyttet, så kvelden går med til leting...

Nyt kvelden!

Keiserklem

Skitne skatter

Guttene har vært i Stockholm i helgen, en tur som har gitt både nye inntrykk og opplevelser. Litt rart er det jo å være så "ukjent" i en by som er så nære. Begge gutta er lommekjent og føler seg veldig hjemme i København. Det er derimot ikke tilfellet i den svenske søsteren. Litt dårlig research på forhånd gjorde at de følte seg noe lost den første dagen. Den følelsen forsvant dog fort straks de havnet i bydelen Södermalm.

SoFo kalles også bydelen syd for Gamla Stan, hvor den upolerte og mer ærlige delen av Stockholm befinner seg. Med utgangspunkt i Medborgarplatsen fant gutta raskt Kocksgatan, en spennende gate de hadde fått nyss om. Litt assosiasjoner til Kongens by fikk de jo, der de vandret nedover en gate fylt med bittesmå butikker i alle mulige former. Et galleri, en futurisk frisørsalong og verdens tøffeste herrekonfeksjonsbutikk. En av de beste perlene fantes et godt stykke opp på rekka - en spennende bruktbutikk noe utenom det vanlige. Gutta var frelseren nær da de gikk inn den særs anonyme porten fra gaten.

Dusty Deco er en særdeles kul bruktbutikk fylt med en rekke godsaker i ulike størrelser. Imponerende er det å oppleve en så ekte industriell interiørstil som butikken representerte. Snakk om inspirasjon og trigging av nysgjerrigheten. Mon tro om Designhund hadde likt seg der? Er nok mange som hadde storkost seg i lang tid inne i lokalet. En trivelig herremann (eier) hjelper selvsagt på inntrykket. Hurra for noe nytt og spennende! Når åpner de filial i Trondheim?

Guttene må ha opplevd noe stort der inne, for de klarte ikke å kjøpe med seg noe derfra. Om det var alle inntrykkene som lammet shopping-genene, eller om de var altfor opptatt av å snikfotografere vites ikke. Faktum er i hvert fall at det kun var bildene fra den herlige butikken som fikk bli med hjem. Er keiserne på vei til å legge fra seg den til tider ustoppelige evnen til å shoppe ting og tang til leiligheten? Har samvittigheten slått til? Begge deler er nok lite sannsynlig. Da måtte de nok meldt seg på nærmeste klinikk for øyeblikkelig konsultasjon. Nei, mirakler skjer ikke over natta.

Guttene må nok tilbake til hr. Dusty. At de finner noe kult til leiligheten der er det vel ikke noe tvil om. En unnskyldning for å besøke Stockholm igjen er ei heller å forakte, ikke sant?

Ha en herlig tirsdagskveld!

Himmelgutten

Borte bra men hjemme best

Guttene i andre er vel hjemme hos Ellablomsten etter en herlig helg i Stockholm. Tre fine dager med sakte tempo, lett shopping og mye god mat i anledning Himmelguttens første tretti. Oh yes, Himmelgutten hadde rund dag på søndag og er endelig i trettiårene han også. Dagen ble tilbragt i solen i Djurgården, med masse frisk luft og en semla på ute-kafé.

Guttene trengte nemlig å bevege seg, for begge var temmelig maroder i ryggen etter to netter i hotellsengen. STORY Hotel er superkult, ikke misforstå, men sengene var alldeles ikke superkule. Det var derimot hodegjerdet, en gammel eikedør. Med brevsprekken intakt.

Badet var også kult, og nesten like stort som rommet. Gullfisk i vasken, og like messingspeil som på resten av hotellet. Messing gikk igjen som materiale i de fleste rom, og med det bestemte Dekoratøren seg for å ta fram messingen fra kjelleren. Nå skal den fram!

Ikke så mye tekst i kveld, guttene lover å kommer sterkere tilbake!

Keiserklem