mandag 30. juli 2012

Smakebit fra nytt soverom

Det er sommerferie i andre, og guttene nyter daglig late morgener med kaffe og avisen i senga. Akkurat som i helgene. Å ha helg hver dag er i grunnen helt greit. Det virker som om Ellablomsten også synes det er helt greit, der hun insisterer på å ligge snorkende mellom paps'ene til langt ut på formiddagen. Et hundeliv sa du? På tross av ferie i kalenderen bruker guttene dagene flittig med malingskost, sparkelspade og sandpapir. Soverommet er det siste rommet hos keiserne som inntil nylig ikke hadde blitt rammet av oppussingsbonanzaen.


Den tid er snart forbi. Furupanel er langt vekk, og det er også mange lag tapet fra alle mulige tidsepoker. For en stund tilbake strippet guttene alle soveromsveggene fri for alt og et ubehandlet råpanel kom til syne. Foruten hundrevis av spiker og stifter var panelet nokså vel bevart. Derfor bestemte guttene seg for å beholde panelet og male det i en litt mørk farge.


Det ødelagte strekte taket ble også revet ned. I taket skjulte det seg også råpanel, som faktisk var i knallgod stand. Grunning og to lag maling gjorde susen og er allerede klart til innflytting. Fargekvalene rundt valg av veggfarge endte til slutt opp med den syvende fargen guttene prøvemalte. 'Sort pepper' fra Jotun viste seg å være helt perfekt. Passe mørk, passe grå og fylt med stemningen som guttene håpet på.


Lenge før guttene valgte ut farge, ja faktisk lenge før de andre rommene var ferdig oppusset, ble det kjøpt en rull med fantastisk tapet fra Ralph Lauren. Blåfargene og mønsteret falt guttene for med en gang, og uten den største planen fikk den bli med hjem til den da nyinnkjøpte leiligheten i andre. Da veggfargen var bestemt, kom guttene på tapetrullen som lå i et av skapene på soverommet. Og du og du - den matchet veggfargen som bare det. Er det ikke fint?


Tapeten skal få kle skapdørene på soverommet. Det kommer til å stå til fin kontrast til veggene og de hvite listene. Gulvet får fargen 'Mohair' - også de malt furu. Guttene holder på hver dag nå for å bli ferdig innen kort tid. De gleder seg stort til å innrede det store soverommet, hvor det til og med blir plass til en stor garderobe. Blir nesten jubelstemning når det tas i bruk - for i dag henger skjortene på et spinkelt stativ fra Ikea. Herregud som de gleder seg!


Håper alle nyter julikvelden!
Himmelgutten

søndag 29. juli 2012

Nye stoler

Det er stille på bloggen, det er ikke så mye å ta bilder av hjemme hos guttene. Stuene har blitt et stort lager, det står ting over alt. Dekoratøren telte ikke mindre enn 17 stoler der inne, altså er det snart klart for en bankett. Alle skal ikke være der, noen skal ut av huset snart. Seks som får bli er de nye i teakfiner og svart. De fant Dekoratøren på Fretex for ikke lenge siden, og betalte en svimlende sum av 360,- for dem. For alle seks.



Akkurat i dag står en av dem på pikerommet, og dermed ble det et par kjappe bilder mens Himmelgutten freste opp grillen. Keiserne spiste middag på balkongen i dag, til tross for at lyden bærer godt fra nærmeste park. Søndag betyr nemlig støy fra parken. Ikke måker, ikke festbråk, men salsamusikk. I timesvis. Det foregår salsakurs i parken hver eneste søndag, og selv om det sikkert er gøy for de som er med begynner denne faste søndagsrutinen å gå keiserne på nervene.


Salsamusikk er og blir støy når det spilles ute i flere timer, uavhengig om det faktisk er flere enn instruktørene som trosser trøndersk sommerklima og møter opp. Får håpe det snart er diplomutdeling og overgang til innekursing.


Tirsdagens gjettekonkurranse bød på morsomme gjettinger. Ingen avsløringer i dag, men keiserne kan avkrefte både graviditet og valper på Ellablomsten. Himmelgutten starter ferie i morgen, hurra!

Nyt siste rest av helgen!
Keiserklem

fredag 27. juli 2012

Ren oppbevaringsluksus

Guttene har skulket maling av soverom et par dager. Besøk, IT-support for besteforeldre og godværsunnskyldninger har fungert så langt. I helga må de derimot til pers, for nå har et nytt møbel kommet i hus. Etter å ha søkt på "teak" en stund på finn.no fant Dekoratøren en sjenk som passet utmerket til det formålet han så for seg. Skuffer øverst, skap under.


Skuffer øverst er nemlig viktig, de skal få et nytt formål. Sølvtøyet skal ikke oppi, men det skal slipssamlingen til guttene. Den vokser jevnt og trutt, og sammen med sløyfer, lommetørklær og belter har det oppstått en utfordring når det kommer til oppbevaring av alt sammen i keiserleiligheten.



Finnfunnet var ikke dyrt, i god stand og veide et tonn. Du verden så solid man bygde møbler på sekstitallet. Guttene fikk trikset den inn i bilen, til selgerens store overraskelese. Nå står den i gangen, i påvente av at golvet blir malt. Dekoratøren klarte ikke å vente med å prøve skuffer og skap. Skuffene kommer til å få plass til alt de var tiltenkt å gjøre og mere til. Skapene under kommer til å romme sko og sandaler.


Bildene er snapshots fra gangen, rommet uten lys, så beklager kvaliteten. Unnskyldningen for ikke å male i kveld er åpningsseremoni i OL. Guttene har ikke store OL-planer, de skal få med seg det viktigste. Stuping og turn for menn.

God helg!
Keiserklem

tirsdag 24. juli 2012

Psssst!

Det skjer mye hos guttene i andre for tiden. Ikke bare forvandles soverommet med maling i fargen sort pepper, det skjer mer også. Første hint er bildet under her.


Noen som vil gjette?

Keiserklem

fredag 20. juli 2012

Fargekvaler

Soverommet er ferdig grunnet, sparklet og helgen står i pussingens navn. Guttene i andre gleder seg ikke, pussing er kanskje noe av det kjedeligste som finnes. Mer kjedelig enn fotball, bussen hjem fra jobb og naboene guttene ser inn til. Men det må gjøres, og desto lengre man utsetter det, dess mer grubling over hvilken farge man skal male i blir det. Det skal nemlig være en farge på disse veggene, som en kontrast til alle de andre rommene som har blitt hvite. (Toalettet har alltids gule vegger, men det skal det bli en drastisk endring på.)


Fire forskjellige farger ble plukket ut tidlig i uken, prøvemalt og vurdert. Fra venstre til høyre sees Linblå, Grå harmoni, Sober og Mohair. Alt så bra ut på kvelden, men på dagtid var det derimot lite jubel. For blå, for grå, for blass og for lys. Den mørkeste var favoritten, tross sin blasshet. Det ble til at en farge nummer fem måtte testes. Den ble det ikke tatt fine penselbilder av, det får være grenser til fotografering.


Ikke ble det noen suksess med denne fargen heller. Matrix hadde lite til felles med Keanu Reeves. Den var ikke grå, den var lilla. Det måtte to til. Nordisk blå er en nydelig blåfarge, men litt for intens på soverommet. Sort pepper ser derimot veldig lovende ut. Den skal prøvemales på selve veggen. Ser den bra ut da kan det hende keiserne får bestemt seg.


Golvene skal heller ikke være hvite. Så langt er Mohair en het kandidat, og når man har prøveboksen kan man jo teste dette også. Så praktisk!

Ha en fin start på helgen!
Keiserklem

onsdag 18. juli 2012

Jubileumsterte med jordbær og vaniljekrem

Hipp hipp hurra! Hipp hipp hurra! Keiserens nye trær er to år i dag. Tenk at det er to år siden guttene åpnet dørene for interiørbloggverdenen. To år siden Dekoratøren og Himmelgutten gjorde drøm til virkelighet og endelig realiserte idéen om å vise hva to gutter kunne bidra med blant intreriørbloggerne. Det har vært to år med fantastisk respons, enormt mange hyggelige tilbakemeldinger og ikke minst morsomme stunder. To år som definitivt må feires!


I helgen bakte Himmelgutten en sommerlig festkake som definitivt var et eget blogginnlegg verdig. Jordbærterte med mandelbunn og hjemmelaget vaniljekrem slo an oppe i andre. Så mye at det dessverre ikke er noe kake igjen til dagens feiring. Nå er vel kaloribudsjettet sprengt allerede denne uken, så keiserne lider ingen nød. Champagne er godt alene det. Men kaken ja, den var god. Og veldig lettvint. Så lettvint at så godt som alle lesere burde unne seg en slik kake i løpet av sommeren.



MANDELBUNN
200 gram melis
200 gram malte mandler
4 eggehviter

 
Kakebunnen ble gjort i en fei. Har man en blender (eller helst en mandelkvern) er det ikke noe å snakke om. Eggehvitene ble pisket stive (så stive at du kan sette bollen på hodet uten at hviten ikke detter ut) og finmalte mandler og melis ble vendt inn i hviten. Kakemassen ble så helt i en smurt kakeform (eventuelt flere små, som her) og stekt på nederste rille i ovnen ved 160 grader i 30-40 minutter. Himmelgutten passet på at kaken ikke ble mer stekt enn at den var lett gylden.


I mellomtiden ble vaniljesausen laget etter samme oppskrift som minipaiene med bringebær og rabarbra for en måned siden. Mens den ferdigstekte kaken fikk stå og avkjøle seg laget (la ringen på springformen sitte på) guttene bringebærgelé etter oppskriften på Freia-pakken. Væskemengden ble halvert for å gi gelélaget på kaken en stivere konsistens og minimere muligheten for at den skulle falle fra hverandre når man deler opp kaken. Da både kaken og den smeltede geléen var avkjølt ble det lagt et lag vaniljekrem oppå mandelbunnen, før en kurv oppdelte jordbær (helst norske) dekket kremen. Deretter ble geléen helt sakte over det hele. Kaken fikk stå i kjøleskap et par timer til geléen var stiv. Selv om kaken er lettvint, er det noe tidkrevende å lage kaken på grunn av geléen. Tips: Får du uventet besøk, eller ikke er noe tilhenger av geléen, kan man servere mandelbunnen med vaniljekrem og friske bær på.


Hos keiserne ble kaken servert på husets nye mokkaservise med kaffe og ekstra vaniljekrem til. Namnam! Et drops av en kake passet visst godt til pastellfargene fra Figgjo. For å ikke fremstå som snobbete kan begge guttene forsikre leserne om at kaken garantert passer til de fleste andre serviser også.


Bobler i glasset er en selvfølge i andre når store og små anledninger skal markeres. To års jubileet til bloggen er helt klart en stor anledning. Enda et år har gått og lysten til å fortsette er større en noen gang. Drømmene følges fortsatt, på tross av tidvis skrivesperre (men den er det nok mange som kjenner til). Flere drømmer vil i løpet av høsten bli realisert, men enn så lenge forblir det en hemmelighet.

Tusen hjertelig takk til alle trofaste følgere, tilfeldige lesere, hyggelige medbloggere, og alle de andre fantastiske menneskene vi har kommet i kontakt med gjennom bloggen så langt! Vi gleder oss masse til fortsettelsen!

Store keiserklemmer fra Ella, Dekoratøren og Himmelgutten

tirsdag 17. juli 2012

Instagramkoden

Det er sommer, og sommeren foregår på Instagram. Alt skal deles, et hvert sandkorn mellom tærne, markblomster plukket bak huset, de nystekte kanelbollene og den sommerbrune kjæresten. Instagram er det nye Facebook, en app man må ha for å få fortalt verden hvor bra man synes livet er. Om livet ikke er så bra kan man fortelle det også, det er bare å knipse et bilde av nesespray og kleenex. Da får de som føler medynk for den syke bruke sykesøster-rekka av smileys og gitt en instaklem og ønske om instagod bedring.

Instasko. Denne gangen den venstre.

Begge keiserne kastet seg ut i Instagramverden for et par uker siden, etter at Trilltrall-kattepiken kunne fortelle at "alle" var der. Det argumentet virker like godt i dag som da man som sjetteklassing argumenterte foran bekymrede foreldre for å få se Twin Peaks. Guttene lagde hver sin profil og prøvde å knekke instgramkoden så godt de kunne. De lært fort at de kommer langt med en søt hund, kaffekopper og blomster.

Instasøt hund.

Aldri før har vel kaffekopper vært hyppigere fotografert enn de blir i disse instatider. Det knipses bilder av Starbucks-kaffe, av nytrukket og rykende kaffe og bålkokt kokekaffe. For ikke å snakke om alle kapselkaffekoppene, det er en jungel Dekoratøren ikke skal rote seg inn i, det er for mange å holde styr på. Slike bilder skal tagges også, #coffee er brukt 1.241.164 ganger. Da sier det seg selv at man må ty til #coffeeporn for å få litt mer oppmerksomhet for den perfekte kaffekoppen sin.

Instakaffe, typisk #coffeeporn.

Når man har kommet i gang med bilder av #instakaffe, #instaelg i solnedgang og #instaskoene sine er det bare å vente på instalove fra instafølgerene sine. I mens velger mange å lakkere neglene sine, helst i en oppmerksomhetstrekkende farge. 769.097 bilder har fått taggen #nailpolish. En av de keiserne følger hadde lagt ut et bilde av nylakkerte instatær i går. Fristelsen var stor, men de sparte seg for å slenge på taggen #håretetær. Instagram har jo litt samme underforståtte kodeks som bloggeverden. Om du ikke skal si noe pent eller fortelle noen at de er flinke skal du holde munn.

Instasøt hund som er instasyk óg instasko.

Det er ikke så lett å holde munn, ikke når man den ene får en følger den andre ikke får. Dekoratøren så med instamisunnelse på at Himmelgutten fikk begge NIB-jentene som følgere. Helt til han ut av intet fikk Eskil Pedersen som følger. Og han presiserer: Han var blant de første 148 AUF-lederen fulgte. Nå har den sklia 926 på samme liste. (Pene ben har han fortsatt.) Dette innlegget skulle egentlig ut på mandag, og siden da har den ene av NIB-jentene begynt å følge Dekoratøren. Med ett ble det ubalanse i instaregnskapet igjen...

#figgjoporn.


Instagram er fascinerende og spennende å følge med på. Plutselig har veldig mange en app på telefonen som gir muligheten til å nå ut med glansbildene sine til mange flere enn man gjør med facebook. Det er også mindre tekst enn det er på blogger, en del blogger i hvert fall. Som denne, her er det som regel mye tekst og det kommer det til å fortsette å være. Og lite neglelakk.

Instasøt hund og instasko.

Keiserne tar bilder av kaffe de også altså, de er ikke det spor bedre enn alle andre. De mener på ingen på måte å henge ut noen, helt sant! Dekoratøren planlegger til og med en Instagramprofil nr. 2. Den kommer nok også til å være negllakkfri, men ellers kommer det sikkert en og annen kaffekopp.

Ha en finfin kveld!
Dekoratøren

søndag 15. juli 2012

Figgjo i våre hjerter

På fredag, som så mange andre fredager, ventet en overraskelse hjemme i andre. Dekoratøren hadde nok en gang vært på skattejakt hos Fretex. Funnene som tidvis får bli med hjem begeistrer ikke alltid Himmelgutten like mye som hans bedre halvdel. Noen ganger går de rett hjem, andre ganger må undertegnede bruke litt tid til å venne seg til bruktfunnet. Denne fredagen skjulte det seg så fine skatter i "TAKK-posen" at det ble hysteriske tendenser hos keiserne.


Det er lenge siden guttene snakket om det pastellfargede mokkaserviset til Figgjo, som så verdens lys på 50-tallet en gang. Helt siden Himmelgutten ble introdusert for dropsene av noen kopper, tilhørende skål og asjetteer, har han vært helt enig med sin makker om at en dag måtte et slikt servise få hedersplass i glasskapet på spisestuen. Det har ikke stått på manglende tilgang til serviset verken på Finn.no eller i bruktbutikker. En noe stiv pris derimot har satt en stopper for at guttene har kjøpt de. Denne fredagen skulle sette en stopper for denne trenden, da Dekoratøren timet Fretex-besøket perfekt.



Bare en time tidligere hadde mokkaserviset kommet ut i butikken. Og heldigvis for både Dekoratøren (skal vi kalle han Bruktkuppkongen?) og hans kjære var det ingen som kom han i forkjøpet. Tenke seg til det! Til kr. 125,- per kuvert var det ikke noe å tenke på. Ikke et millisekund en gang. Han måtte nok styre seg litt, for å unngå å veive ned noen av delene i ekstase der han stod på Fretex fredag ettermiddag. Det skulle tatt seg ut å ha knust en av dropsene på vei til kassen. Dekoratøren handler heldigvis avbalansert og ustresset i slike situasjoner. Himmelgutten hadde garantert klart å knuse både en skål og asjett før damen bak disken hadde rukket å pakke det inn. Jammen godt at han ikke var med Dekoratøren på skattejakt denne gangen.



Fint servise må innvies med fin kake. Sånn er det bare. (Regelen ble innført i dag.) Så da var det bare å svinge seg på kjøkkenet i formiddag. En sommerlig og feststemt kake måtte til - valget ble en jordbærterte med mandelbunn og vaniljekrem. Den ble servert ute på balkongen (under varmelampen) sammen med nylaget kaffe og litt ekstra vaniljekrem. Mokkaskjeer fra Himmelguttmams'n fikk være med på slaberaset, et annet bruktfunn i form av en liten kaffekanne i sølvplett likeså. Det var god stemning der ute i kveld, og kan virke som om serviset har funnet seg godt til rette i andre. For de som mener å ha sett askebegerne på bloggen tidligere, så tar dere helt rett. De fant Dekoratøren også på Fretex for snart et år siden.



Det ble litt sen blogging denne søndagen. Soveromsoppussing har fylt dagene denne helgen, og tiden flyr fort når det er sommerlyst til langt på kveld. Det er lett å glemme hva klokken er. Noen som kjenner seg igjen? Og forresten - kakeoppskriften kommer sammen med flere bilder av pastellserviset på tirsdag.

Ha en fortreffelig aften!
Himmelgutten

lørdag 14. juli 2012

På slang

Et lite livstegn fra keiserne og Ellablomsten i dag, det pønskes på et innlegg med bakverk, pasteller og gull i morgen. Illustrert med en peon fra Dekoratørmams sin hage, ærlig redelig knabbet.


Håper du har en finfin lørdag og ikke bruker tid og energi på å irritere deg over "manglende sommer".

Keiserklem

onsdag 11. juli 2012

Det lønner seg å se to ganger

Dekoratøren stakk innom en bruktbutikk han sjelden er innom i dag. Sjelden fordi han sjelden finner noe der, men i dag var det annerledes. I dag stod det kopper og fat på rad og rekke og fristet. Prisene var akseptable til og med, men fornuften slo til. Keiserne har ikke bruk for verken Staffordshire eller japanske tekopper, selv om de var i henholdsvis perfekt blåfarge og med grått landskap. (Flink!)


Den dype tallerkenen med gul kant derimot, den kunne han ikke stå for. Perfekt gulfarge, fin pris og egentlig burde han gått til kassen med denne. I stedet spurte han om han fikk være med opp på møbelavdelingen. Den er nemlig ikke åpen uten at en av de ansatte er med, noe som er litt tungvint men sikkert praktisk om det skulle bli brann.


Oppe i møbelavdelingen var det kommet mye mer enn møbler. En kunstnerisk sjel hadde laget små rare utstillinger i flere hjørner. Les: kan det henges opp med nylontråd skal det henges opp. Møbelbiten var ganske utplukket, men i lampekroken var det en del godbiter. Igjen kom fornuften over Dekoratøren, det ville ingen ende ta i dag. Ikke kjøpe lamper man ikke vet hvor skal stå var mantraet. Helt til han på vei tilbake til trappen så en stor skål i lampehyllen. Den alabastlignende lampen var overraskende hel, metallet hadde en fin patina og selv om lampen ikke var priset visste Dekoratøren hvordan det ville gå. Han måtte ha den.


Prisen fikk han vite da han kom ned i kassen, og da ble det pruting. Oppover. Dekoratøren hadde rett og slett ikke hjerte til å gå ut med lampen i pose og ha betalt 35,- kroner for den. Så han la på litt, damene på butikken takket og neiet og alle var fornøyde med handelen. Det elektriske må skiftes på lampen, og den skal ikke henge inne i vinduskarmen. Den måtte bare opp så Himmelgutten fikk se den med en gang han kom hjem. To gode kupp i dag altså. Hurra!


Moralen er med andre ord at man skal se over hyllene to ganger når man ser etter noe man ikke vet man trenger... Ha en fin kveld!
Dekoratøren

tirsdag 10. juli 2012

Keiserlige grønnsaker

Tidligere i år satte keiserne i gang med en runde såing og planting, ja nærmest en bonanza å regne. Planen var stor nå som de endelig skulle fylle en egen uteplass med masse frodige planter og selvdyrkede blomster. Pottene med frø fylte en hver vinduskarm i andre. Guttene ventet spent på hvilke frø som spiret først, og de fulgte vekstenes fremgang med stor interesse.


I to av pottene ble det sådd brekkbønner. Guttene var ikke sikker på hvor mange brekkbønner som omsider kunne høstes. Det var vel mest for gøy at brekkbønnene ble forsøkt dyrket frem. Til stor glede oppe i andre har brekkbønnespirene vist en imponerende tilvekst. Ja, plutselig en dag hang det til og med en rekke mini-brekkbønner på begge plantene. Stas!


Både Dekoratøren og Himmelgutten har ventet tålmodig på at bønnene skulle få tas ned og få pryde middagstallerkenen en ettermiddag. I helgen var det dags - brekkbønnene hadde fått både nok lys og næring til at de så modne ut for høsting. Antall bønner var i grunnen ikke noe å bli mett på, det var jo ingen brekkbønnefarm i kjøkkenvinduet heller. Derfor kjøpte guttene inn en pakke av tilsvarende bønner fra matbutikken (for å kunne supplere).


Keiserens nye grønnsaker slo uten tvil kjøpegrønnsakene. Litt objektiv påstand kanskje, men se bare på bildet ovenfor. Godt smakte de også. Så godt at søndagsbiffen ble særs så glad for selskapet på middagsbordet. Guttene legger ei heller skjul på at en noe barnlig glede dukker opp når man spiser selvdyrkede grønnsaker. Noen som kjenner seg igjen? Flere brekkbønner er på vei allerede, så det er bare å lade opp til en ny søndagsmiddag om noen uker. Hurra!


Tomatene fra samme vinduskarm er for lengst spist opp, og paprikaen synes det var så kjipt i andre at den valgte å ikke spire i det hele tatt. Årets selvdyrkingsvinner må derfor bli brekkbønnene. Lekende lett, enkelt å holde liv i og dessuten vokser den raskt nok til ikke å miste interessen. Perfekt rett og slett.

Håper alle nyter tirsdagskvelden!
Himmelgutten

søndag 8. juli 2012

Så mange muligheter, så mange valg...

Du verdens min, det har vært bloggepause igjen. Helt siden onsdag. Tiden flyr når man har besøk en uke og pelsbarnet klarer å få ei rift på øyet óg en betent klo som må fjernes på bare et par dager. På toppen av at hun har løpetid. Da blir det smått med bloggetid. Kanskje blir det mer til uken, da setter guttene i gang med et nytt prosjekt. De må bare ta noen strategiske valg først.


Himmelguttpaps og Lillebror ble innlosjert på soverommet da de var på besøk. Soverommet ingen har sovet på siden keiserne tok over leiligheten. Soverommet som har rommet flyttelass og fungert som walk in XXL/kaosrom. Soverommet som i månedsvis var utstyrt med hele tre sager, og med det fikk vitne om at panelet fra tre rom ble saget opp. Inkludert panelet som var på soverommet.


Nå står det strippet, veggene er vasket og snart fri for stift og spiker. Gardintrapp-parken står klar, det er bare å sette i gang. Guttene må bare ta et par valg først. Ikke uvanlig har Dekoratøren fått bevaringsnykker, denne gangen vegrer han seg for å male over det trehvite råpanelet som er befridd og framme i lyset etter 106 år bak tapet, plater og panel, furupanel fra åttitallet, ferdig mørknet. Hvorfor har det vært så om å gjøre å få revet ned/malt dette panelet i alle rom, mens det nevnte råpanelet setter bevaringsgriller i hodet på Dekoratøren?


For bevaring av dette trehvite, flekkvis limbefengte treverket med en million hull etter stifter og spiker, det passer overhodet ikke med planene guttene har blitt enige om for rommet. Ganske mørke vegger, enda mørkere golv, hvitt tak. Tunge gardiner, tungt forheng i steder for skapdør foran klesskapet, rosett i taket og paisleytapet er planen. Råpanel au naturelle, med limflekker passer ikke inn i den planen.

Rommet er ikke helt sagfritt, under hvitt skjul ligger den største av dem alle...

Kommer guttene til å angre om de maler over? For da er det for sent, ingen vei tilbake til det rå, trehvite. Det hører med til historien at det er et tak som skal rives ned også. Lerretstaket fra 1906 er så herjet at det ikke lar seg snakkes bort som sjarmerende. Antakelig var det ganske helt og fint helt til forrige eier tok over, men et noe uheldig valg om å legge opp to seriekoblede plafonder i beste tilbud-på-OBS-stil sørget for at lerretstaket har begynt å gå i oppløsning. Ikke kaster de stygge lampene lys en gang, det er begrensninger hvor mye lys en 60 watt sterk pære kan kaste ut i rommet fra tre meters høyde.

Hvorfor er dette så mye finere enn åttitallspanelet? I hvert fall i hodet til Dekoratøren?

Disse plafondene skal kastes, det samme skal lerretstaket. Under har keiserne sett spor av samme råpanel som er på veggene. Dekoratøren krysser fingre og tær og det som er for at det er et tett tak, ikke et som slipper tørket leire fra stubbloftet ned. Er det tett kan det males, og da blir det nok hvitt. Om ikke bevaringsfreaken får en idé om noe annet da...

Stort og deilig vindu, slang-peoner fra Dekoratørmams.

Så mange valg, så mange muligheter. Det eneste som er sikkert er at det skal bli godt med et stort soverom. Himmelguttens kollega Partysvensken fikk se gjesterommet der guttene sover nå da han var på kurvfest. Han lurte på om begge sov der, på et så lite rom? Han ble beroliget da han hørte at det var et større rom til rådighet, for da var det jo mulighet til å sette inn en normalt stor seng også. (Guttene sover i en 150-seng...)


Det blir ikke noen ny seng, men det blir nok grublet litt på sengen i kveld. Keiserene har nemlig tatt hverandre i hånden på at de setter i gang med aksjon soverom i morgen den dag. Hva tror våre kjære, litt forsømte lesere om saken?

Ha en deilig søndag!
Keiserklem