lørdag 20. september 2014

En myk start på lørdag

Å jobbe for seg selv kan være både ensomt og slitsomt til tider, men aller mest er det bare deilig. Ingen man trenger å forholde seg til, ingen som har stått opp med crocsfoten på en stillettdag, ingen som har noe i mot at det ble en ekstra kopp kaffe før take off. Er man forlovet med en barista så er man i kaffehimmelen. Det er stort sett jeg som bestemmer hvordan kjøkkenskapene skal fylles, og jeg har måttet ta konsekvensen av en enorm vekst i kaffeutstyr på et par måneder. Alt får ikke å stå framme, men Chemex-byggeren er hjertelig velkommen på kjøkkenbenken.


Det er bare det at denne fine glasskolben har venner. I form av en stor pakke filter og en gramvekt. Vennene får ikke til å stå framme, og som kompromiss har selve kolben fått en bonusvenn. En messingbelagt bordskåner fra House Doctor. Den er så fin at den får være med på mer enn kaffeservering også, selv om det er dét den har blitt med hjem for. Så lørdagen min starter mykt, med Kaffebrenneriets Kokanna-kaffe, brygget på Chemex og drukket fra en House of Rym-kopp. Bulldogen snorker videre i senga, og magasinbunken er høy. Deilig.

God lørdag!
Kristian

onsdag 17. september 2014

Bare til låns, men kanskje senere?

En av fordelene med å ha egen nettbutikk er at det er lett å ta med ting hjem til egen leilighet. Eller, om det er en fordel kan jo diskuteres, for om en ting blir værende er det en ting mindre å selge, og om tingen blir pakket pent ned etter å ha debutert på Instagram blir det en kortvarig lykke av en fornyelse. Akkurat putene på bildene i dette innlegget var det ekstra vanskelig å pakke ned igjen. Når man trekker et putetrekk av en innleggspute, bretter den pent rundt en papplate og smyger den ned i plastlommen med DAY-logo får man sett ekstra godt på broderier, paljetter, frynser og farger. Det skar litt i hjertet, det må jeg innrømme, DAY-fan som jeg er.


Jeg mimret for ikke lenge siden litt tilbake til det første jeg selv kjøpte fra DAY. Det var i 2001 og det var klær. Klær jeg ikke hadde sett maken til den gangen. Lin, bomull, skjorter med detaljer og ikke minst ei piratbukse med broderi på det ene benet. Mimringen kom til meg da vi var på ferie i Hellas, for det var nettopp i Hellas denne piratbuksa gjorde mest furore. Greske menn gikk ikke i korte bukser som sluttet midt på leggen i 2001, enda mindre plagg med broderte blomster. Jeg hadde vekket mindre oppsikt i speedo, enn i den buksa, der jeg stod på undergrunnen i Athen.


Mye har skjedd siden den gang, buksa ble brukt til den fikk hull og strengt tatt er den vel i minste laget for 2014-utgaven av meg, men den ligger på loftet. Jeg klarer ikke å kaste den. Det er like vanskelig som å skulle kaste den første DAY-puta jeg kjøpte i København. Den som Ellablomsten syntes var en perfekt plass å legge seg på for å ta livet av en svart tusjpenn. (Har prøvd alt, det går ikke av.) Den puta ligger faktisk i sofaen nå, for putetrekkene på bildene ble som sagt tatt av og tatt med tilbake til showroom. Enn så lenge.


Det aller beste med putekolleksjonene fra DAY Home er at de passer sammen med tidligere og kommende årganger. I nettbutikken har vi nå puter fra både SS og AW 2014, og de passer sammen på en måte bare Marianne Brandi klarer å få det til, hun står bak hele DAY Home-kolleksjonen. Vi har kjøpt inn SS15, og vi kan love at det kommer enda flere lekre puter som kan flettes sammen med de vi har inne nå en stakket stund. Vi har nemlig ikke mange av hver, det er liksom litt av greia til så spesielle ting. Det skal ikke være så mange av hver, og derfor er vi allerede utsolgt for noen av dem.


Så får vi se da, om jeg klarer å la være å ta med Raid-puta hjem...

Ha en fin dag!
Keiserklem fra Kristian