Ny lampe i hus

Siden guttene flyttet inn i andre har de lett etter belysning til alle rom. En del lamper hadde de med seg i flyttelasset, men når man mer enn dobler leilighetsstørrelsen er det behov for enda flere. Belysning er vanskelig. Guttene er kresne. Ingen ønskelig kombinasjon, men det er nok mange som kjenner seg igjen. Ikke bare skal lamper gi lys, de skal også passe inn i interiøret.

Flere lysekroner er på ønskelisten og blir kanskje en realitet dersom det blir en tur over grensen til sommeren. Budsjettet tillatter ei heller det nå. Men julepenger fikk forrige uke ben å gå på. Etter lengre vurdering slo guttene til og kjøpte en Oslo-lampe. Stålampen fra Northern Lighting har vært siklet på i lang tid. Det er lite anger hos keiserne (som det i grunnen er lite av i andre), for den passet inn som bare det.

Lampen har også en sentimentell verdi, da Himmelgutten opprinnelig er fra nettopp Oslo. Litt søtt er det jo med den lille påskriften på lampeskjermen. Ikke sant? Det er forresten sjelden guttene faller for stilikoner som dette, men ingen regel uten unntak. Når man tenker etter er det visst flere unntak enn man vil innrømme. Men det kan det snakkes om en annen gang.

Helgefølelsen sniker seg på og husets prinsesse snorker foran ovnen. Hun har ikke vist så mye interesse for det nye tilskuddet på stuen. Kanskje fordi skjermen er så langt opp at hun innser at det ikke nytter å undersøke den. Eller muligens fordi Ella rett og slett ikke bryr seg i det hele tatt. Magnoliagrenen er derimot veldig interessant. Kan du skjønne?

Nå er det helg og om få timer kommer Himmelguttens lillebror på helgebesøk. Det blir stor stas! Ella klarer nesten ikke vente.

Riktig god helg til stort og smått!

Himmelgutten

Luke 19: Lampen er på plass!

Guttenes tradisjonelle førjulstur til København ble en deilig tur, og en dyr tur. Det er jo så mye man får lyst på når man finner det og i tillegg vet at man har plass! Avtalen om å ikke kjøpe så mye smått ble brutt i første butikk, og det hjalp ikke for portemoneen at planen om å kjøpe store ting også ble gjennomført. Lysekrone til spisestuen ble det ikke, men det ble lampe til stuen.

Sist tirsdag kom den, og den passer perfekt! Guttene er godt fornøyd, selv om de har betalt både dansk og norsk moms og frakt og toll og det hele. Strengt tatt kunne selgeren på Rue Verte Plus trukket fra den danske momsen, men det får bare være. Stressa tynnhomoer har det med å glemme ting, og foruten å glemme å sende den som avtalt var servicen upåklagelig.

Lampen er maken med de DAY Birger et Mikkelsen bruker i butikkene sine. Dekoratøren falt for dem på Kastrup og prøvde å overbevise Himmelgutten med et grumsete mobilfoto. I København ble han frelst. Etter en time på flaggship-butikken i Pilestrædet var guttene klare til å betale både klær, julepynt og eggeglass. Det ble så meget at Nikolaj bak kassen slengte oppi et par esker Pukka-te, før han spurte om herrene ønsket noe mer? Dekoratøren spurte pent hvor lampene oppe i andre etasje kom fra, mest av nysgjerrighet og uten egentlig håp om mulighet til å få kjøpt en. Nikolaj hadde et svar for dette også, og sendte guttene til Rue Verte Plus.

Rue Verte Plus ligger sammen med en tidlig utgave av Joe & the Juice, guttene er innom hver gang de er i kongens by. Varemiksen i denne butikken er alltid spennende. Det er ikke mye der, men alt er skitkult. Det ble litt ventetid, så Dekoratøren fant en fin E for Ella laget av gammelt tre imens. Man utnytter da tiden...

Det tok litt tid å få den hjem, men nå er den altså på plass. Himmelgutten var så ivrig da den kom på døren at esken knapt var i golvet. Den er over 80 cm i diameter, men det må nesten en så stor lampe til skal det bli noe sus i serken. Mykt, fint lys siles gjennom silkeskjermen. Denne kommer guttene til å bli ordentlig glade i.

Bildene i kveld skulle egentlig være fra en strøken spisestue, men det ble for mye arbeid å rydde av bordet. Man skal da pakke inn flere julegaver, skrive flere julekort før man drar kluten over. I stedet ble det bilder av sofaen og nylampen og ryggen til spisebord-armageddon.


Snart er det jul!

Dekorartørklem

Å snuble i tussmørket

Belysning er ikke enkelt. Hverken Dekoratøren eller Himmelgutten har lett for å finne lamper de har lyst på, og nå begynner det å haste. Blunker man en ekstra gang går man glipp av dagslyset, og det er rett og slett for mørkt i enkelte rom til at man får gjort det man skal. Fredag ettermiddag fikk Dekoratøren en fiks idé om at han skulle ta ned de tre provisoriske pærene som var hengt opp på kjøkkenet og erstatte dem med en kulelampe lånt fra gangen.

Som en fru Luna man kan slenge lasso rundt, om man ikke snubler på veien.

Ikke noen Biltema-variant dette her, denne er en original fra Overingeniørens garasje. Og som Dekoratøren glemte å nevne i teksten...

Guttene kjøpte nemlig to hvite kulelamper på Living da de var der, to fine lamper som skal lyse opp gangen. Den ene henger nå altså på kjøkkenet, og da er med andre ord manko i gangen allerede. Den fikse ideen fungerte forresten ikke optimalt, det er så langt fra lyst nok på kjøkkenet etter at gangen måtte låne ut en av sine nye lamper. Det er veldig koselig, men det er vanskelig å se hva man holder på med når lyset ikke er sterkere enn koselig...

Alma-lampen, før den endte på gjesterommet.

Piken Anne ble jo tildelt lampe for en stund siden, det ble eget innlegg om det til og med. Belysningslykken var kort, for Almas lampe ble tatt ned for å unngå å havne i en fektekamp med listverk. Takhøyde på 3 meter forplikter, det er lange lister som skal på plass. Derfor havnet Alma-lampen i taket på gjesterommet, og der blir den nok hengende. Den passer bedre der, og lampen som hang der kan jo kanskje brukes i et annet rom? Dekoratøren vil ha den midlertidig opp på stuen. Der er det en rosett i taket som gråter over å ha blitt tildelt en IKEA-skjerm av det helt enkle slaget. Himmelgutten er ikke helt enig, han synes den indiske lampen fra gjesterommet er for liten.

Den indiske lampen som kanskje havner på stuen, kanskje på pikerommet. Kanskje på soverommet.

Mer skal det ikke til før diskusjonene er i gang, og ofte peiler den inn på hvordan en lysekrone skal se ut. Guttene er enige om det meste, men de har ikke helt samme smak i lysekroner. Himmelgutten har sin favoritt, og blir blåfornærmet når samboeren melder at den er "litt for bakeri, liksom". Spisestuen er begunstiget med samme IKEA-skjerm som stuen, og der skal Dekoratøren ha på plass en lysekrone før jul. Ingen diskusjon, om det så ender opp med å tømme bunadfondet. Lysekrone skal på plass før julen ringes inn. Det er bare det at de han har lyst på koster halvparten så mye i Danmark og Sverige...

-vi har alle våre utfordringer, i Keiserleiligheten haster det med å få opp lamper så man kan se dem. Ha en finfin mandag!

Dekoratøren

Blogging fra pikerommet 2

Dekoratøren fortsetter å blogge fra pikerommet. Det er ryddet plass til Alma-bordet og to stoler, og hvis man myser ser man ikke støvsugeren på størrelse med en middels konebil, gardintrapper i flertall og annet snadder. Det er ganske koselig, for nå er man ikke avhengig av arbeidslampene lenger, taklampen er på plass. Almas lyskrone er nemlig hengt opp! Dekoratøren var ikke helt overbevist da overingeniøren lurte på om guttene ville ha den, han husket den som mindre enn den er. Den passer veldig godt, og gir et mykt lys.

Dekoratøren spurte opphavet om hvordan Alma hadde reagert om fikk vite at lyskrona hennes hadde endt opp på et pikerom i Ila? Overingeniøren mente at fruen hadde tatt det med fatning, hun hadde jo tross alt vært pike i tjeneste i sin ungdom selv. Alma Henriette var en dame med bein i nesen og sterke meninger, i følge barnebarnet. Hun ble kjørt så hardt i arbeidet som pike at hun sa opp. Det var egentlig ikke lov, hadde man fast stilling så kunne man ikke si opp. Snedig å tenke på i dag, men det var nok andre regler før. Alma kom seg bort i all fall.

Guttene har hele tiden fleipet med pikerommet og Piken Anne. Uttrykket Piken Anne dukket opp da Tante Gudmor kalte seg selv det i fjorårets juleselskap. Stakkars Piken Anne fikk ikke limoncillo før hun ba om det, for å si det sånn. Overingeniøren har som fersk pensjonist mer fritid enn han hadde før. Forleden stakk han innom biblioteket for å se etter gamle adressekalendere. I gamle dager og helt opp til på 70-tallet en gang ble det trykket opp adressekalendere i Trondhjem. Den fortalte om hvem som bodde hvor, på hver enkelt adresse i byen.

Byggelederen er veldig glad i varme, helst vil hun sitte inntil.

I kalenderne fra da huset var temmelig nyinnflyttet fant han lister over familiene som bodde her. Den gang hadde man en pike som gjorde alt husarbeidet, derav eget pikerom innom kjøkkenet. Blant alle pikene som hadde post i huset rundt 1910 fant man en Margrethe, en Signe og en Aslaug. Iverine og Army møttes nok i vaskekjellern de også, og måtte dele størhus med ingen annen enn Piken Anne. Anne Lund het hun, og var pike hos en av familiene som bodde i huset. Slå den!

Enda mer teglsteinsvegg, avdekket etter at murpussen falt i golvet med et brak...

Piken Anne hadde neppe lov til å ha herrebesøk på rommet, men tidene forandrer seg. Nå fungerer rommet som spiseplass for ikke mindre enn to unge menn. Hun lagret sikkert ikke julebaksten her inne heller, men på den nye hyllen oppe under taket skal altså guttene stable unna noen av kakeboksene. Dekoratøren har begynt å summere antall bokser i flyttelasset, og har kommet fram til at det ikke trengs flere. Det er nok til mange slag, mange flere enn de obligatoriske sju. Åh, nå er det bare å glede seg til jul!

Ha en fin-fin kveld!

Dekoratøren

Lykter fra Melk&Brød

Da guttene var innom 50m² tidligere denne uken var de altfor opptatt med å drikke kaffe og skravle til å faktisk kjøpe med seg noe av det fine der med seg hjem. På forhånd hadde nemlig guttene sett seg ut noen fine lykter laget av Norgesglass. Det ble derfor et ny tur innom på besøk i helgen.

Norgesglass er mye i bruk oppe i fjerde. En er fylt med te, en annen holder oppvaskbørsten på plass ved kjøkkenvasken. Noen har blomster i seg og en hel gjeng med glass i ulike størrelser står på tetrisloftet klar til årets juleverksted. Det har til og med vært stearinlys i flere glass.

Aldri har guttene gjort noe mer med glassene enn å la de være som de er. Jentene bak MELK&BRØD (halvparten av 50m²) har gjort om en rekke Norgesglass til herlige lykter. Guttene ble solgt med en gang, selvom Ella nok var en smule skeptisk.

Læret på lyktene passer perfekt, og sandkakeformene som er festet i bunnen på glasset holder telysene på plass. Da unngår man det vanlige problemet med at telysene sklir inntil kanten. Dessuten kan lyktene flyttes midt i lysbrenningen, uten å brenne fingrene. Norgesglass har en tendens til å bli fryktelig varme dersom man tenner lys i dem.

Det er nok en viss fare for at flere lykter av samme sorten får være med på flyttelasset til Keisernes nye leilighet. Tenk så fine de blir i den gamle leiligheten utover høsten!

Med tordenvær og regn er det nesten litt høststemning oppe i fjerde i dag. Da er det bare en ting å gjøre; tenne masse lys og krype oppi sofaen. Været glemmer man fort når man har så fine lykter å se på. Selv Ella kan si seg enig i det.

Ha en fortreffelig avslutning på helgen!

Himmelgutten

Nye lamper på soverommet

Soverommet til guttene i fjerde ble pusset opp iløpet av høsten som gikk, og de har siden da vært på jakt etter leselamper til å ha over sengen. Det er ingen hemmelighet at guttene er en smule kresne, så det har med andre ord tatt sin tid med å finne de rette lampene. Nå er ventetiden imidlertid over.

Etter en bytur før helgen dukket de perfekte soveromslampene opp. Valget falt på noen industrielle lamper i andre etasje hos Cornelias Hus her i Trondhjem.

Frem til nå har Dekoratøren vært enereådende hva gjelder lesebelysning i sengen. Ikke at det har vært et enormt problem. Himmelgutten har nemlig for vane å sovne nesten før lyset slukkes. Å lese bok eller blad rett før leggetid er nærmest som å be om trøbbel. Allikevel har undertegnede nå hvert fall valgmuligheten. Nå kan han velge selv når lyset slukkes. Små barn, store gleder.

Hotellfølelsen er nå definitivt til stede på soverommet. Det er en drøm å legge seg hver kveld. Nesten i hvert fall. Dekoratøren har et snev av lakenskrekk, men det begynner å hjelpe nå. Med nyinnkjøpte varmeflasker fungerer ikke argumentet om for kaldt soverom lenger.

Soverommet er dermed så og si komplett. Det eneste som mangler er en rosett i taket, som forhåpentligvis er på plass iløpet av vinteren.

Himmelgutten