I flere måneder har jeg gått med planer om å skrive et siste blogginnlegg, et som setter et punktum for bloggen og forklarer hvorfor. Klisjeen om at tiden ikke strekker til er selvsagt tema, godt krydret med forklaringer på hva som har spist opp tiden og overskuddet som ble brukt på blogging i gamle dager. Må nesten skrive gamle dager, det er veldig lenge siden bloggskriving var noe jeg brukte tid på flere ganger i uken. Det legger seg tykke lag med støv på bloggetastaturet mellom hver gang, det holder ikke å blåse på det for å finne tilbake til gammel form.
På et trendseminar for en del år siden, sikkert mer enn fire, fortalte en trendforsker at blogg som medium var dødt og borte innen tre år. I hvert fall blogg som det så ut den gang. Kun noen store blogger kom til å være synlige. Jeg var blodig uenig, jeg var på topp av skrivelyst og delelyst og gikk ikke av veien for å kjøpe noe nytt for å ha noe å spinne et innlegg rundt. Det er en stund siden det gikk opp for meg at han hadde rett.
Det begynte med at man skyldte på Instagram, det var så mye lettere å få lagt ut noe der. Sant det, og det kommenteres mer også. Selv har jeg innsett at tida ikke strekker til når det gjelder til kommentering. Døgnet har et visst antall timer, og så lenge jeg driver butikken som et one man show med frivillig støtte fra mann og foreldre, må jeg prioritere tiden min til andre ting. Noen synes sikkert det er feil eller rart, men jeg bestemmer heldigvis selv.
Så hva fikk meg til å blåse støv av bloggen i dag? Jo, leiligheten vår åpnet ballet i februars Hjemme hos-fokus hos NIB. Bildene er tatt sommeren 2013, det er rart å se igjen ting man hadde framme da, hvor ryddig det var og hvor hvite golvene har vært... Jeg har slutta å gå med slips på jobb, det satte seg bare fast i tape og silkepapir. Vi fikk aldri malt kjøkkengolvet mint, Lars begynte i ny jobb og jeg brukte sommeren på å ha hjemmekontor/gjemmekontor på balkongen. Kjenner jeg gleder meg til sommeren allerede!
Å skrive dette innlegget tok ikke lang tid, men med tanke på at det har gått fem måneder siden forrige innlegg er det ikke sikkert det kommer flere. Når folk spør hvorfor jeg ikke blogger lenger bruker jeg å svare at jeg er tom for ord. Tom for ord og historier, mangler bilder og lyst til å skrive. Det er hyggelig at lesere savner oss, jeg savner følelsen av å sette ord på ting og fortelle, men det er ikke plass i hodet til dette lenger. Kanskje jeg burde rydde litt, der også?
Takk for at du tok deg tid til å lese, alle bildene er lånt fra NIB-jentene!
På et trendseminar for en del år siden, sikkert mer enn fire, fortalte en trendforsker at blogg som medium var dødt og borte innen tre år. I hvert fall blogg som det så ut den gang. Kun noen store blogger kom til å være synlige. Jeg var blodig uenig, jeg var på topp av skrivelyst og delelyst og gikk ikke av veien for å kjøpe noe nytt for å ha noe å spinne et innlegg rundt. Det er en stund siden det gikk opp for meg at han hadde rett.
Det begynte med at man skyldte på Instagram, det var så mye lettere å få lagt ut noe der. Sant det, og det kommenteres mer også. Selv har jeg innsett at tida ikke strekker til når det gjelder til kommentering. Døgnet har et visst antall timer, og så lenge jeg driver butikken som et one man show med frivillig støtte fra mann og foreldre, må jeg prioritere tiden min til andre ting. Noen synes sikkert det er feil eller rart, men jeg bestemmer heldigvis selv.
Så hva fikk meg til å blåse støv av bloggen i dag? Jo, leiligheten vår åpnet ballet i februars Hjemme hos-fokus hos NIB. Bildene er tatt sommeren 2013, det er rart å se igjen ting man hadde framme da, hvor ryddig det var og hvor hvite golvene har vært... Jeg har slutta å gå med slips på jobb, det satte seg bare fast i tape og silkepapir. Vi fikk aldri malt kjøkkengolvet mint, Lars begynte i ny jobb og jeg brukte sommeren på å ha hjemmekontor/gjemmekontor på balkongen. Kjenner jeg gleder meg til sommeren allerede!
Å skrive dette innlegget tok ikke lang tid, men med tanke på at det har gått fem måneder siden forrige innlegg er det ikke sikkert det kommer flere. Når folk spør hvorfor jeg ikke blogger lenger bruker jeg å svare at jeg er tom for ord. Tom for ord og historier, mangler bilder og lyst til å skrive. Det er hyggelig at lesere savner oss, jeg savner følelsen av å sette ord på ting og fortelle, men det er ikke plass i hodet til dette lenger. Kanskje jeg burde rydde litt, der også?
Takk for at du tok deg tid til å lese, alle bildene er lånt fra NIB-jentene!
Kristian