Begrensningens kunst

Dekoratøren er flink til å finne ting han liker, og enda flinkere til å finne på unnskyldninger for å ikke gå fra funnet. Med Himmelgutten på slep trampet han inn på gjenbruksbutikken på fredag formiddag. Himmelgutten var tung å be denne gangen, sikkert fordi det var en avstikker som potensielt kunne føre til en tung pose. En tung pose før den planlagte runden på matfestivalen som bruker å friste med både det ene og det andre.

Han fikk rett. Det ble en tung pose, selv om det ikke dukket opp noe før guttene var nesten ute av butikken. I et av skapene ved kassen dukket det opp en samling vaser. Himmelgutten måtte si seg enig i at de var fine, og lot seg distrahere av en leksjon om hva ei soddaus var mens Dekoratøren forsynte seg med tre vaser fra skapet. To glassvaser, den ene for fargen og formen, den andre for fargen og signaturen under. Den tredje var av keramikk og hadde et Royal Copenhagen-stempel i fri flyt under. Den var pen også altså, og fargene på den passet veldig godt med den jevnt voksende retrovasesamlinga. Ei soddaus er forøvrig den delen av sølvtøyet som er nest viktigst i Nord-Trøndelag.

Himmelgutten gjorde i og for seg rett i å protestere i besøket på butikken. Dekoratøren hadde nemlig gjort funn på Fretex mens Himmelgutten fikk stusset luggen. Et kakefat til moccakoppene må man jo ha. Dekoratøren kan ikke skjønne hvordan de har klart seg uten så langt.

Nå står alle de tre nyanskaffede vasene i vinduskarmen sammen med den allerede husvarme samlingen. Der er det to vaser som også debuterer på bloggen i dag. Bak til venstre står en sommergave fra Selveste Arvesynden, innkjøpt på Bruktbo på Stjørdal. Bak i midten står en kompromiss-vase fra Etter min morfar. Der var det nemlig toårsjubileum og to for en på alle varer. Dekoratøren fant et trebrett han klamret seg til og nektet å gå ifra. Himmelgutten parerte med å velge den turkise vasen, mest for å hindre at et glassvase i en snedig sennepsfarge ble med hjem. Nå skal det sies at den turkise vasen har guttene sett på i nesten to år, så det var på tide den fikk bli med hjem.

Guttene er altså ikke så gode med begrensningens kunst. Ei heller på matfestival. Det ble med både, sild, rakfisk, ost og spekemat hjem!

Bloggen har fått et lett kosmetisk løft i dag, i påvente av ny header. Vad tycks? 

Keiserklem

Nye stoler

Det er stille på bloggen, det er ikke så mye å ta bilder av hjemme hos guttene. Stuene har blitt et stort lager, det står ting over alt. Dekoratøren telte ikke mindre enn 17 stoler der inne, altså er det snart klart for en bankett. Alle skal ikke være der, noen skal ut av huset snart. Seks som får bli er de nye i teakfiner og svart. De fant Dekoratøren på Fretex for ikke lenge siden, og betalte en svimlende sum av 360,- for dem. For alle seks.

Akkurat i dag står en av dem på pikerommet, og dermed ble det et par kjappe bilder mens Himmelgutten freste opp grillen. Keiserne spiste middag på balkongen i dag, til tross for at lyden bærer godt fra nærmeste park. Søndag betyr nemlig støy fra parken. Ikke måker, ikke festbråk, men salsamusikk. I timesvis. Det foregår salsakurs i parken hver eneste søndag, og selv om det sikkert er gøy for de som er med begynner denne faste søndagsrutinen å gå keiserne på nervene.

Salsamusikk er og blir støy når det spilles ute i flere timer, uavhengig om det faktisk er flere enn instruktørene som trosser trøndersk sommerklima og møter opp. Får håpe det snart er diplomutdeling og overgang til innekursing.

Tirsdagens gjettekonkurranse bød på morsomme gjettinger. Ingen avsløringer i dag, men keiserne kan avkrefte både graviditet og valper på Ellablomsten. Himmelgutten starter ferie i morgen, hurra!

Nyt siste rest av helgen!

Keiserklem

Figgjo i våre hjerter

På fredag, som så mange andre fredager, ventet en overraskelse hjemme i andre. Dekoratøren hadde nok en gang vært på skattejakt hos Fretex. Funnene som tidvis får bli med hjem begeistrer ikke alltid Himmelgutten like mye som hans bedre halvdel. Noen ganger går de rett hjem, andre ganger må undertegnede bruke litt tid til å venne seg til bruktfunnet. Denne fredagen skjulte det seg så fine skatter i "TAKK-posen" at det ble hysteriske tendenser hos keiserne.

Det er lenge siden guttene snakket om det pastellfargede mokkaserviset til Figgjo, som så verdens lys på 50-tallet en gang. Helt siden Himmelgutten ble introdusert for dropsene av noen kopper, tilhørende skål og asjetteer, har han vært helt enig med sin makker om at en dag måtte et slikt servise få hedersplass i glasskapet på spisestuen. Det har ikke stått på manglende tilgang til serviset verken på Finn.no eller i bruktbutikker. En noe stiv pris derimot har satt en stopper for at guttene har kjøpt de. Denne fredagen skulle sette en stopper for denne trenden, da Dekoratøren timet Fretex-besøket perfekt.

Bare en time tidligere hadde mokkaserviset kommet ut i butikken. Og heldigvis for både Dekoratøren (skal vi kalle han Bruktkuppkongen?) og hans kjære var det ingen som kom han i forkjøpet. Tenke seg til det! Til kr. 125,- per kuvert var det ikke noe å tenke på. Ikke et millisekund en gang. Han måtte nok styre seg litt, for å unngå å veive ned noen av delene i ekstase der han stod på Fretex fredag ettermiddag. Det skulle tatt seg ut å ha knust en av dropsene på vei til kassen. Dekoratøren handler heldigvis avbalansert og ustresset i slike situasjoner. Himmelgutten hadde garantert klart å knuse både en skål og asjett før damen bak disken hadde rukket å pakke det inn. Jammen godt at han ikke var med Dekoratøren på skattejakt denne gangen.

Fint servise må innvies med fin kake. Sånn er det bare. (Regelen ble innført i dag.) Så da var det bare å svinge seg på kjøkkenet i formiddag. En sommerlig og feststemt kake måtte til - valget ble en jordbærterte med mandelbunn og vaniljekrem. Den ble servert ute på balkongen (under varmelampen) sammen med nylaget kaffe og litt ekstra vaniljekrem. Mokkaskjeer fra Himmelguttmams'n fikk være med på slaberaset, et annet bruktfunn i form av en liten kaffekanne i sølvplett likeså. Det var god stemning der ute i kveld, og kan virke som om serviset har funnet seg godt til rette i andre. For de som mener å ha sett askebegerne på bloggen tidligere, så tar dere helt rett. De fant Dekoratøren også på Fretex for snart et år siden.

Det ble litt sen blogging denne søndagen. Soveromsoppussing har fylt dagene denne helgen, og tiden flyr fort når det er sommerlyst til langt på kveld. Det er lett å glemme hva klokken er. Noen som kjenner seg igjen? Og forresten - kakeoppskriften kommer sammen med flere bilder av pastellserviset på tirsdag.

Ha en fortreffelig aften!

Himmelgutten

Det lønner seg å se to ganger

Dekoratøren stakk innom en bruktbutikk han sjelden er innom i dag. Sjelden fordi han sjelden finner noe der, men i dag var det annerledes. I dag stod det kopper og fat på rad og rekke og fristet. Prisene var akseptable til og med, men fornuften slo til. Keiserne har ikke bruk for verken Staffordshire eller japanske tekopper, selv om de var i henholdsvis perfekt blåfarge og med grått landskap. (Flink!)

Den dype tallerkenen med gul kant derimot, den kunne han ikke stå for. Perfekt gulfarge, fin pris og egentlig burde han gått til kassen med denne. I stedet spurte han om han fikk være med opp på møbelavdelingen. Den er nemlig ikke åpen uten at en av de ansatte er med, noe som er litt tungvint men sikkert praktisk om det skulle bli brann.

Oppe i møbelavdelingen var det kommet mye mer enn møbler. En kunstnerisk sjel hadde laget små rare utstillinger i flere hjørner. Les: kan det henges opp med nylontråd skal det henges opp. Møbelbiten var ganske utplukket, men i lampekroken var det en del godbiter. Igjen kom fornuften over Dekoratøren, det ville ingen ende ta i dag. Ikke kjøpe lamper man ikke vet hvor skal stå var mantraet. Helt til han på vei tilbake til trappen så en stor skål i lampehyllen. Den alabastlignende lampen var overraskende hel, metallet hadde en fin patina og selv om lampen ikke var priset visste Dekoratøren hvordan det ville gå. Han måtte ha den.

Prisen fikk han vite da han kom ned i kassen, og da ble det pruting. Oppover. Dekoratøren hadde rett og slett ikke hjerte til å gå ut med lampen i pose og ha betalt 35,- kroner for den. Så han la på litt, damene på butikken takket og neiet og alle var fornøyde med handelen. Det elektriske må skiftes på lampen, og den skal ikke henge inne i vinduskarmen. Den måtte bare opp så Himmelgutten fikk se den med en gang han kom hjem. To gode kupp i dag altså. Hurra!

Moralen er med andre ord at man skal se over hyllene to ganger når man ser etter noe man ikke vet man trenger... Ha en fin kveld!

Dekoratøren

Retrovasene formerer seg

Noe av det beste med leiligheten i andre er de dype vinduskarmene. Der er det plass til mye, og i en av dem har det nå kommet en liten samling retrovaser med tysk opphav. Sammen med en brun glassflaske fra Etter min morfar og en arvet lampe har det blitt et fint stilleben. Vasene er med unntak av den grønne alle fra Fretex. Den grønne falt guttene for på samme butikk som den brune glassflasken, den hadde noe over seg som fikk Himmelgutten til å bøye av for at en slik vase kunne være fin, og Dekoratøren til å bøye av for at noe grønt kunne være fint. Korrekturlesning er greit, den grønne vasen ble ikke med i dag gitt.

De er nemlig ikke enige i alt, selv om de deler synspunkt på mye. Himmelgutten er ikke overbegeistret for vasesamlingen, i likehet med at Dekoratøren ikke klapper i hendene når hans bedre halvdel flytter inn i pysjbuksene etter jobbantrekket er hengt på henger...

De får stå framme da, en stund. Det varer nemlig ikke lenge før en ny idé dukker opp, og da får retrovasene seg en pause i kjelleren. Eller en annen plass. Kanskje havner de tilbake i en vinduskarm igjen når det kommer nye tilskudd til samlingen. De dukker opp med jevne mellomrom, akkurat nå står det en tvilling av den mørkeblå på gjenbruksbutikken, som nesten har blitt med hjem to ganger. Neste gang, neste gang Dekoratøren går innom blir den nok med hjem.

Ha en finfin kveld!

Dekoratøren

Prosjekt under arbeid

Teglsteinsveggen på stuen var en av tingene ved leiligheten som fikk guttene til å forelske seg i den og med det klare å se forbi 100 kvadrat furuhelvete. Den er like fin fortsatt, men i går kveld kom guttene lenger med et prosjekt de har fundert på en stund. Dekoratøren har kommet over den ene gamle gullrammen etter den andre det siste halve året, og nå har de kommet opp på nevnte vegg.

Den helt tomme rammen hadde en falmet og vannskadet skute i seg da den ble kjøpt på Etter min morfar. Den som har glasset i behold dukket opp på Fretex, og det gjorde sannelig speilet med gullramme som henger helt til høyre på bildet. Syttitallsbarokken øverst til venstre skulle Far kaste da han ryddet i kjelleren, men var snill og spurte om dattersønnen ville ha den først. Det ville han selvsagt. Kransen av eucalyptus har Rune på Mathildes Verden laget, den kom i hus før jul og er fortsatt veldig fin.

Guttene liker det de ser, men kommer nok til å stokke om litt på rammene og kanskje legge til litt. De må bare finne rammene først. Å henge opp på en slik mur er heller ikke bare enkelt. Det skal ikke plugges unødvendig i muren, så det blir å lure inn en spiker i de sprekkene som lar seg lure. En bit matpapir med påskriften "dans!" dukket opp i en av sprekkene i går, guttene tok utfordringen og svingte seg rundt med Ellablomsten til Romanias ESC-bidrag. Mrs. Hardy ville nok svingt seg hun også, om hun hadde vært der...

Nå er det like før Selveste Audrey og Kattepiken velter inn over dørstokken, denne kvelden blir rett og slett et festlig bloggetreff!

Snart er helgen her også, jippi!

Dekoratøren

Fra hoffleverandøren

I gårsdagens innlegg listet Dekoratøren opp tre nygamle ting som hadde fått plass hjemme hos guttene i det siste. En av disse var en stol, en fantastisk stol. Dekoratøren så den med en gang den ble lagt ut på nettet, og ved en tilfeldighet endte han med å spise lunsj rett over gaten for Etter min morfar like etterpå. Det var kjærlighet ved første blikk, også for Himmelgutten som kom hastende inn i butikken like etter Dekoratøren.

På søndag var det Dromedarkaffe med Dekoratørforeldrene ute i solen, under fleecepleddene, samt lån av bil så man fikk kjørt stolen hjem. Ella var med og hoppet like greit oppi stolen ved første møte, hun er ikke sjenert den hunden der. Vel hjemme førte fryden over det nye møbelet til at stue og spisestue fikk en runde med støvklut, støvsuger og der ender den historien. Ikke noen vits i å rippe opp i støvsugerposen som sprakk, noe som forårsaket tåkelgging av stuene siden nevnte pose var full av aske.

Glasslysestakemennene ligner litt på noe Bjørn Wiinblad kunne tegnet. Noen som vet mer?

Etter min morfar har med tiden blitt en stødig hoffleverandør av finfine ting til keiserleiligheten. Ida, damen bak butikken, har fylt opp butikken med masse fine ting. Guttene måtte holde seg på matta, det var flere fristelser der enn vanlig. Sammen med Ida og retroskattene hennes finner  man en alltid smilende Ingrid Riddervold. Hun redesigner, syr og snakker trondhjemsdialekt slik den skal snakkes. De som bor i og i nærheten av Trondheim bør skamme seg om de ikke har vært innom en tur.

Resten av bildene i dag er fra stuen. Et raskt sceneskifte på bordet og et nytt ramme-speil-ting-på-teglsteinsveggen-prosjekt i emning. Hva tror du, er Dekoratøren inne på en god plan med dette veggprosjektet?

Ha en finfin kveld!

Dekoratøren

Nytt møter gammelt

NIB utfordrer denne gangen til å vise bilder med temaet nytt møter gammelt. Hurra, tenkte guttene. Dette blir gøy! Før de kom på de ikke er så god på dette med nytt. Det meste som kommer inn hos keiserne er faktisk gammelt nytt. Seneste tre anskaffelser:

1. "Ny" stol, kjøpt på Etter min morfar. En falmet skjønnhet, en keiser verdig. 
2. "Ny" lampeskjerm, kjøpt på Fretex. Verdens fineste gulfarge, med frynser og neste vulgært kitch.
3. "Nye" tallerkner, kjøpt på Etter min morfar. Skitgamle, sprø i klangen og med helt perfekt petrolfarge i mønsteret. 

Derfor ble maiutfordingen en vrien utfordring for guttene. Valget falt på å starte med nr. 2: Lampeskjermen.

Den fikk følge med en hvit stol fra gjenbruksbutikken, kuhorn fra Illums og globuser. Globusene er nye, og så fine at de helst skal være i stuen også, selv om de tar seg veldig fint på soverommet der de henger i vinduet.

Når det hele ble fotografert på et gammelt spisebord, foran gamle dører vippet vektskålen kraftig over på gammelt. Hvite Gro Anita-vaser måtte fram fra hyllen på stuen. De er i samme kategori som globusene, så fine at de helst skal være flere plasser samtidig. OSLO-lampa maste seg med en stund den også, for å ta opp det svarte i bordplaten.

Lampeskjermen ble veldig gul når den ble alene, så den fikk følge av to gule bambusskåler og den mintfargede vennen deres. Da ble det nesten like mye gammelt som nytt da, og et veldig godt eksempel på hvilken retning interiøret tar hjemme hos keiserne nå. Flere krumspring, flere farger, flere nye ting som er gamle. Soverommet er ennå ikke påbegynt sånn oppussingsmessig, keiserne venter på energi og tiltakslyst. Imens fabler Dekoratøren videre på hvordan det skal se ut, selv om guttene egentlig er enige om en plan.

Mens han laget dette innlegget fikk Dekoratøren en nytt møter gammelt-idé til. Om ideen lar seg overføre til kamera kan det hende det blir to bidrag denne gangen...

Ha en finfin søndag!

Keiserklem

Hva bør Marianne veie?

Dekoratøren har det jo med å stikke innom Fretex. Det er ikke alltid han finner noe, men her om dagen gjorde han varp i flere kategorier. Alle kommer under hovedkategorien ting man ikke trenger, men man har da en blogg å ta vare på? Det må vel veie litt opp for impulskjøp?

I tillegg har han gått rundt å vært blåsjalu på ei venninne i Mosjøen som fant seg en mintfarget utgave av samme vekt for snart to år siden. To år er veldig lenge å tenke på en vekt, og alt for lang tid å bruke på å rote seg nordover på besøk igjen. Dekoratørens fynda er gult, i den helt perfekte gulfargen. Med andre ord er det greit guttene har to vekter fra før, denne kommer de nok til å bli lei av.

Da skal Fretex få den tilbake igjen, 65,- kroner er en fin leiekostnad på ei vekt. At den kom i hus før påske var mer som en bonus, og sammen med den kom fire trådsneller størrelse industri. Så fine! De passer ikke sammen med den gule vekta, det hadde blitt den rene svenska flaggans dag. Det kvalifiserer til et eget innlegg, de må bare få en plass å stå først. Oppå vekta i dag står Ellablomstens nye sjampo. Hun er snart ett år og har varslet at det er uaktuelt å bruke valpesjampo etter det. Da passer det jo fint at pappa fant en fin hundesjampo på nettet?!

Marianne skal altså pryde kjøkkenbenken nå framover, og med enkle tester har hun bevist at hun veier korrekt også. Dekoratøren har lyst til å starte på påskebaksten allerede i dag, men det må vente. I kveld får han storfint besøk. Malene kommer og skal drikke te på pikerommet. Hurra!

Hva skal du bake til påske forresten?

Dekoratøren

Skitne skatter

Guttene har vært i Stockholm i helgen, en tur som har gitt både nye inntrykk og opplevelser. Litt rart er det jo å være så "ukjent" i en by som er så nære. Begge gutta er lommekjent og føler seg veldig hjemme i København. Det er derimot ikke tilfellet i den svenske søsteren. Litt dårlig research på forhånd gjorde at de følte seg noe lost den første dagen. Den følelsen forsvant dog fort straks de havnet i bydelen Södermalm.

SoFo kalles også bydelen syd for Gamla Stan, hvor den upolerte og mer ærlige delen av Stockholm befinner seg. Med utgangspunkt i Medborgarplatsen fant gutta raskt Kocksgatan, en spennende gate de hadde fått nyss om. Litt assosiasjoner til Kongens by fikk de jo, der de vandret nedover en gate fylt med bittesmå butikker i alle mulige former. Et galleri, en futurisk frisørsalong og verdens tøffeste herrekonfeksjonsbutikk. En av de beste perlene fantes et godt stykke opp på rekka - en spennende bruktbutikk noe utenom det vanlige. Gutta var frelseren nær da de gikk inn den særs anonyme porten fra gaten.

Dusty Deco er en særdeles kul bruktbutikk fylt med en rekke godsaker i ulike størrelser. Imponerende er det å oppleve en så ekte industriell interiørstil som butikken representerte. Snakk om inspirasjon og trigging av nysgjerrigheten. Mon tro om Designhund hadde likt seg der? Er nok mange som hadde storkost seg i lang tid inne i lokalet. En trivelig herremann (eier) hjelper selvsagt på inntrykket. Hurra for noe nytt og spennende! Når åpner de filial i Trondheim?

Guttene må ha opplevd noe stort der inne, for de klarte ikke å kjøpe med seg noe derfra. Om det var alle inntrykkene som lammet shopping-genene, eller om de var altfor opptatt av å snikfotografere vites ikke. Faktum er i hvert fall at det kun var bildene fra den herlige butikken som fikk bli med hjem. Er keiserne på vei til å legge fra seg den til tider ustoppelige evnen til å shoppe ting og tang til leiligheten? Har samvittigheten slått til? Begge deler er nok lite sannsynlig. Da måtte de nok meldt seg på nærmeste klinikk for øyeblikkelig konsultasjon. Nei, mirakler skjer ikke over natta.

Guttene må nok tilbake til hr. Dusty. At de finner noe kult til leiligheten der er det vel ikke noe tvil om. En unnskyldning for å besøke Stockholm igjen er ei heller å forakte, ikke sant?

Ha en herlig tirsdagskveld!

Himmelgutten

Julegaveglede

Guttene i andre er glad i vennene sine. De skulle gjerne ønske at de så mer til dem alle sammen, men når man bor på hver sin kant av landet blir det ikke så mange muligheter til å treffes. I løpet av våren håper guttene å få besøkt Mosjøen, Oslo og ikke minst Kongsberg. På Kongsberg bor herr og fru Flamingo. De er i og for seg ikke gift, ennå, men guttene håper jo selvsagt å bli bedt i bryllup en vakker dag. Derfor er de tildelt herr og fru-alias på bloggen, av ren framtidslesning. På Kongsberg bor Designhund-Tone også, sammen med halvbroren til Ella. Enda en grunn til å reise dit.

På Kongsberg er det veldig mye som trekker guttene nedover og oppover altså. På Kongsberg bor det en flink gullsmedpike også, hun har guttene en date med. Himmelguttfarmor trodde ikke guttene helt når de sa de var forlovet, de hadde jo ikke ring på fingeren. Det skal guttene gjøre noe med på Kongsberg. Blant annet. De skal innom Kåre Maloney også, kafeen som Designhund stadig skriver om. Guttene liker kafeen på facebook allerede, noe som er litt teit når man tenker på at de ikke har vært der ennå. De gleder seg i hvert fall, både på kake og kaffe og på å møte Dina bak bloggen Yldi. De er sikre på at det blir superstas.

Superstas og litt dyrt. Kåre selger nemlig litt ting også, og hos guttene virker kommunegrensen som en "open wallet". Designhund selger også puter på Kåre, og julegaven fra herr go fru Flamingo var en slik pute. Planen for bildene i dag var å få pelsbarnet til å sitte pent i forgrunnen, men det var det bare å glemme. Å rote rundt i en åpen eske med julepynt var artigere enn å posere foran en pute. Derfor ble det gamle bilder i dagens innlegg.


Skal si guttene fikk respons på gårsdagens innlegg om mangelen på bruktbutikker i Trondhjem. Det kom flere forslag, men Dekoratøren holder seg fortsatt hard på at byen mangler en god bruktbutikk. Det nærmeste man kommer er Gjenbruksbutikken som Ida tipset om, men det er langt mellom overraskelsene der også. Da er Bruktbo-butikkene på Stjørdal og Mule bedre, der er det varp å gjøre.


Ha en fin kveld!

Dekoratøren

Haakon and the skinny one

I høst var Dekoratøren med på en spennende fotoshoot med jobben. Bildene ble tatt i et gammelt hus, og på veggen i spisestua hang det portretter av Kong Haakon og Dronning Maud. Fotografen, som er en kunstner i ordets rette forstand, forsøkte etter beste evne å etterkomme Dekoratørens ønske om å få med både kopper óg bildene av Haakon og Maud. Eller Haakon and the skinny one, som han sa. Maud hadde en vepsetalje få kunne konkurrere med. Et merkelig skjønnhetsideal, men det ser bra ut på bilder.

Der og da bestemte Dekoratøren seg for at et bilde av Haakon and the skinny one skulle henge en plass i den nye leiligheten. Det gikk ikke mer enn to uker før han fant et han likte. I bakgrunnen på et bilde fra butikken Etter min morfar kunne han skimte et ferskt kongepar innrammet i gull. I vill panikk for at det var solgt tok han kontakt med Ida på butikken, hun kunne forsikre om at bildet ble hengende til guttene stakk innom.

Ikke lenge etter stakk guttene innom i lunsjen, og mens overingeniøren luftet byggelederen ble bildet i keisereie. Det mangler glass, men det gjør ingenting. Desto mer patina å fryde seg over. Rammen er nydelig, kjærlighet ved første blikk. Med hjem ble et retro skipskart også, det er foreløpig sammenrullet i påvente av en ferdigmalt vegg det kan henge på. Fargene er skitfine, Dekoratøren ser det for seg både her og der.

Gjestrommet er som sagt før ferdig malt, nå venter guttene utålmodig på at malingslukta skal luftes ut, det er tross alt her de skal flytte inn om en ukes tid... Gardiner må guttene plutselig tenke på også, hverdagen med minimum innsyn i fjerde etasje er over. Både gjesterommet og soverommet ligger mot bakgården, og det er ikke alt naboene trenger å se. Vinduet på soverommet er hele 182 x 143 cm, nesten for en storskjerm å regne når det kommer til innsyn. Dekoratøren har kjøpt en stor linduk i grått som skal bli gardin på gjestrommet. En rett søm skal han få til, selv om han aldri fikk tatt symaskinsertifikatet.

Dekoratøren flørtet seg til å få prøveopphenge Haakon and the skinny one før frokost. "Æ ska bare sje, æ kainn mal-over om det ikke ska hæng dær!" Blunk, blunk, blunk. Himmelgutten ga seg fort, han har vel lært at det ikke er noen stor vits i å protestere. Hammeren er som regel framme når spørsmålet dukker opp. Om det skal henge på denne veggen er ikke sikkert, men at bildet har funnet sitt rette hjem er definitivt sant. Hortensia i xl-vasen er også et klart tegn på at redebyggingen er i gang, hurra!

Ha en fin kveld!

Dekoratøren