Støvblåsing

I flere måneder har jeg gått med planer om å skrive et siste blogginnlegg, et som setter et punktum for bloggen og forklarer hvorfor. Klisjeen om at tiden ikke strekker til er selvsagt tema, godt krydret med forklaringer på hva som har spist opp tiden og overskuddet som ble brukt på blogging i gamle dager. Må nesten skrive gamle dager, det er veldig lenge siden bloggskriving var noe jeg brukte tid på flere ganger i uken. Det legger seg tykke lag med støv på bloggetastaturet mellom hver gang, det holder ikke å blåse på det for å finne tilbake til gammel form.

På et trendseminar for en del år siden, sikkert mer enn fire, fortalte en trendforsker at blogg som medium var dødt og borte innen tre år. I hvert fall blogg som det så ut den gang. Kun noen store blogger kom til å være synlige. Jeg var blodig uenig, jeg var på topp av skrivelyst og delelyst og gikk ikke av veien for å kjøpe noe nytt for å ha noe å spinne et innlegg rundt. Det er en stund siden det gikk opp for meg at han hadde rett.

Det begynte med at man skyldte på Instagram, det var så mye lettere å få lagt ut noe der. Sant det, og det kommenteres mer også. Selv har jeg innsett at tida ikke strekker til når det gjelder til kommentering. Døgnet har et visst antall timer, og så lenge jeg driver butikken som et one man show med frivillig støtte fra mann og foreldre, må jeg prioritere tiden min til andre ting. Noen synes sikkert det er feil eller rart, men jeg bestemmer heldigvis selv.

Så hva fikk meg til å blåse støv av bloggen i dag? Jo, leiligheten vår åpnet ballet i februars Hjemme hos-fokus hos NIB. Bildene er tatt sommeren 2013, det er rart å se igjen ting man hadde framme da, hvor ryddig det var og hvor hvite golvene har vært... Jeg har slutta å gå med slips på jobb, det satte seg bare fast i tape og silkepapir. Vi fikk aldri malt kjøkkengolvet mint, Lars begynte i ny jobb og jeg brukte sommeren på å ha hjemmekontor/gjemmekontor på balkongen. Kjenner jeg gleder meg til sommeren allerede!

Å skrive dette innlegget tok ikke lang tid, men med tanke på at det har gått fem måneder siden forrige innlegg er det ikke sikkert det kommer flere. Når folk spør hvorfor jeg ikke blogger lenger bruker jeg å svare at jeg er tom for ord. Tom for ord og historier, mangler bilder og lyst til å skrive. Det er hyggelig at lesere savner oss, jeg savner følelsen av å sette ord på ting og fortelle, men det er ikke plass i hodet til dette lenger. Kanskje jeg burde rydde litt, der også?

Takk for at du tok deg tid til å lese, alle bildene er lånt fra NIB-jentene!

Kristian

Hvor går bloggveien videre?

Adventstida kom den, og jula også. Keiserne gikk inn i en spise-jobbe-pakke-sove-modus like før det første lyset ble tent, og kom ikke ut av den før 21. desember. Det ble lite tid til blogg, til baking og til pynting. 90 julekort ble skrevet på to kvelder, tre slag ble bakt på en formiddag og tradisjonen tro ble juletreet kjøpt på torvet i Trondhjem og så fraktet hjem med trikken. Denne gangen med pelsbarnet i bånd, i lett hoppende trav etter barnåler.

Bursdagskake, halvveis til sytti!

Her tilbragte vi november og desember, så kos!

Året skal ikke starte med lovnad om jevnlig blogging, men en sms fra en kunde nå før helga satte tankene i sving. "Takk. Savner bloggen deres ;-) godt nytt år og takk for exellent service!!" Vet du hva Janne, det gjør vi også. For Dekoratøren, som fra nå av skifter navn til sitt døpenavn Kristian, var bloggen et kreativt utløp fra første innlegg. Å skrive har alltid vært min måte å uttrykke meg på, jeg kan ikke tegne til tross for tre år på formgiving på videregående, faktisk hatet jeg å tegne temmelig intenst. Bloggen fikk derfor preg av teksten vel så mye som bildene, og det er dette som har blitt dørstokkmila for videre blogging.

Vi pynter trappeoppgangen.

Da bloggen om to unge menn med pelsbarn fikk innlemmet en nettbutikk ble det plutselig vanskelig å definere hvor grensene for personlige tanker og meninger skulle gå. De gode historiene var allerede blogget om, og det ble vanskelig å finne en ny mal å blogge etter. Debatten på NIB har keiserne engasjert seg i tidligere, men hva kan man si når man ikke bare representerer seg selv men også en nettbutikk som i stor grad lever av de som skriver debattinnleggene?

Årets fineste julekort!

Midt oppi NIBs ønsker om at personlighet skulle komme fram i bloggene stilnet vår blogg, vi som hadde vært bevisst på å verken blogge eller innrede uten personlighet. Nettbutikken hadde all fokus, og begge to følte at vi ikke kunne si høyt hva vi mener i alle saker. Som i hvor utrolig kjedelig deler av bloggverden er, så forutsigbart, ensformig, photoshop-utbrent og gjentakende. Det må være lov å si det, og vi er ikke de eneste som mener det. Når det gjelder NIB og hvilke blogger som havner i galleri og finaleplass er vi derimot ikke enig i protestene. Konkurransene går nå engang ut på å bidra med et bilde, et bilde som for en til å stoppe opp ved noe i det. Komposisjonen, lyset eller personligheten til den som har innredet og tatt bildet.

En sofa full av stjerner.

NIB inviterte til Bloggbliss i København sommeren 2013, vi ble med som eneste menn og hadde ei herlig helg. Temaet for eventen var "From within", og på godt norsk handlet det om å tenke selv, sette sitt eget preg og innrede etter eget hode. Hvem av foredragsholderne som kom med den beste kommentaren husker jeg ikke, men hun gjorde et nummer av at tema var "From within" og foran henne satt en forsamling som hadde de samme HAY-stjernene i øynene og en pose med noenlunde samme innhold under stolen. Hviit-Linda turte å si det jeg også tenkte: STAY-hotellet som var rammen for arrangementet var gjennomført, lekkert og lettfattelig, men litt personlighetsløst.

Lille julaften var ting nesten på plass til jul. 

Noen av dere som satt i salen og sikkert en god del andre lesere lar seg sikkert provosere av teksten over her, og det skal dere få lov til. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, snakke ned noen eller noe. Jeg sier det jeg mener, og det bør det være rom for selv i interiørbloggverden. HAY har utrolig mye fint, mye av tingene derfra kommer til å bli moderne klassikere. Som andre klassikere blir det aller finest når du setter det sammen med noe nytt, noe gammelt og noe personlig. Kataloghjem er pene, men også fryktelig kjedelige. Tenk selv, la deg inspirere av hva andre gjør, men tenk selv. Kataloghjem er forresten et dårlig ord, for et hjem er det ikke. Et hjem viser hvem som bor der, hvem de er og hvordan de lever.

Pelsbarnet fikk juleantrekk fra barneavdelinga på HM. Det var ikke på lenge av gangen... 

I 2013 hadde vi fotografbesøk to ganger. Første runde var Anniken som kom og festet julehjemmet til filmrullen, eller strengt tatt var det nok et minnekort hun festet det til. Bildene kom i Elle Decoration, det magasinet vi ønsket oss aller mest til. Vår favoritt! I andre runde var det NIB-jentene som kom, og fotograferte sommerhjemmet. Sommeren kommer tidlig i år, for bildene kommer visst på trykk allerede neste måned! Å slippe noen inn i ditt eget hjem med kamera og kritiske øyne er superskummelt, man rydder og vasker og fluffer puter for den store husmormedalje. For så få høre at støv ikke vises på bilder... Begge besøk fant ting å ta bilder av, i vinkler vi ikke hadde sett selv, og de følte seg hjemme mens de tok bilder. Det var det beste komplimentet vi fikk, blant mange. For det er et hjem vi bor i, vårt hjem. Det er ikke alltid like ryddig, rent eller strigla, men det er fordi vi lever her.

Her er vi, undertegnede står til høyre. Trophy wife til venstre får dere høre fra siden. Foto: Anniken Zahl Furunes

Så hvor går bloggeveien videre? Er det greit å slenge ut et kjapt innlegg når det kommer noe nytt og spennende inn i nettbutikken? Hvor går grensen for hva man kan si, uten å støte fra seg kunder og blogglesere? Hvor ofte og hvor langt? Janne ga meg lysten til å få ord ned i tastaturet igjen med en enkel sms, takk Janne!  Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!

Godt nytt år og god helg!

Kristian

NIB utfordrer

NIB-jentene utfordrer denne måneden til å vise tekstiler, og da passet det bra å vise fram en moodboard med tekstiler som skal få prege soverommet. Selv om veggene har fått en farge som er ny for guttene blir det ikke noe problem å finne tekstiler som passer. Alt som er med på bildene under ble plukket fra skap og skuffer, eller lånt fra gjesterommet.

Det er ikke så lett å se, men under det broderte DAY-pleddet ligger et sengeteppe fra Himla, kjøpt på impuls. Fargen er veldig lik veggfargen, det ser ut til at det var et godt impulskjøp. Sammen med lin, beige og gull blir dette bare flott. Gulldetaljene er ikke i boks ennå, men det blir vel. Putene er en god miks av DAY og Slettvoll. I bunnen ligger et sengeteppe av lin fra Norrgavel, også det kjøpt på impuls. Det brukes i dag på gjesterommet, men får nok en oppgradering til master bedroom. Det kan nemlig vaskes ganske hyppig uten at det blir slitt, og det passer når man har en liten bulldogdame i husstanden. En liten dame som har det med å hoppe opp på sengen når hun er trøtt, uten å ha en tanke om hun trenger et bad først.

Dekoratøren skal ta fram symaskinsertifikatet ganske snart. Han har satt seg som mål å sy gardiner og forheng til klesskapet selv. Oppgaven byr ikke på så mye mer enn rette sømmer, så det burde gå bra. Hvilket stoff som skal mellom over- og undertråd er ikke sikkert, der er planen ganske mangelfull. Fløyel har vært oppe til diskusjon, likeså lin. Tre meter under taket bestemmer lengden på begge prosjekt, og det blir mye fløyel, gjør det ikke?

Dette innlegget blir altså keisernes bidrag til august-utfordringen på NIB. Samtidig er det også en påminnelse til Dekoratørmams om at hun må sjekke om undertråden virker på symaskinen så junior kan låne den.

Ha en finfin kveld!

Keiserklem

Instagramkoden

Det er sommer, og sommeren foregår på Instagram. Alt skal deles, et hvert sandkorn mellom tærne, markblomster plukket bak huset, de nystekte kanelbollene og den sommerbrune kjæresten. Instagram er det nye Facebook, en app man må ha for å få fortalt verden hvor bra man synes livet er. Om livet ikke er så bra kan man fortelle det også, det er bare å knipse et bilde av nesespray og kleenex. Da får de som føler medynk for den syke bruke sykesøster-rekka av smileys og gitt en instaklem og ønske om instagod bedring.

Instasko. Denne gangen den venstre.

Begge keiserne kastet seg ut i Instagramverden for et par uker siden, etter at Trilltrall-kattepiken kunne fortelle at "alle" var der. Det argumentet virker like godt i dag som da man som sjetteklassing argumenterte foran bekymrede foreldre for å få se Twin Peaks. Guttene lagde hver sin profil og prøvde å knekke instgramkoden så godt de kunne. De lært fort at de kommer langt med en søt hund, kaffekopper og blomster.

Instasøt hund.

Aldri før har vel kaffekopper vært hyppigere fotografert enn de blir i disse instatider. Det knipses bilder av Starbucks-kaffe, av nytrukket og rykende kaffe og bålkokt kokekaffe. For ikke å snakke om alle kapselkaffekoppene, det er en jungel Dekoratøren ikke skal rote seg inn i, det er for mange å holde styr på. Slike bilder skal tagges også, #coffee er brukt 1.241.164 ganger. Da sier det seg selv at man må ty til #coffeeporn for å få litt mer oppmerksomhet for den perfekte kaffekoppen sin.

Instakaffe, typisk #coffeeporn.

Når man har kommet i gang med bilder av #instakaffe, #instaelg i solnedgang og #instaskoene sine er det bare å vente på instalove fra instafølgerene sine. I mens velger mange å lakkere neglene sine, helst i en oppmerksomhetstrekkende farge. 769.097 bilder har fått taggen #nailpolish. En av de keiserne følger hadde lagt ut et bilde av nylakkerte instatær i går. Fristelsen var stor, men de sparte seg for å slenge på taggen #håretetær. Instagram har jo litt samme underforståtte kodeks som bloggeverden. Om du ikke skal si noe pent eller fortelle noen at de er flinke skal du holde munn.

Instasøt hund som er instasyk óg instasko.

Det er ikke så lett å holde munn, ikke når man den ene får en følger den andre ikke får. Dekoratøren så med instamisunnelse på at Himmelgutten fikk begge NIB-jentene som følgere. Helt til han ut av intet fikk Eskil Pedersen som følger. Og han presiserer: Han var blant de første 148 AUF-lederen fulgte. Nå har den sklia 926 på samme liste. (Pene ben har han fortsatt.) Dette innlegget skulle egentlig ut på mandag, og siden da har den ene av NIB-jentene begynt å følge Dekoratøren. Med ett ble det ubalanse i instaregnskapet igjen...

#figgjoporn.

Instagram er fascinerende og spennende å følge med på. Plutselig har veldig mange en app på telefonen som gir muligheten til å nå ut med glansbildene sine til mange flere enn man gjør med facebook. Det er også mindre tekst enn det er på blogger, en del blogger i hvert fall. Som denne, her er det som regel mye tekst og det kommer det til å fortsette å være. Og lite neglelakk.

Instasøt hund og instasko.

Keiserne tar bilder av kaffe de også altså, de er ikke det spor bedre enn alle andre. De mener på ingen på måte å henge ut noen, helt sant! Dekoratøren planlegger til og med en Instagramprofil nr. 2. Den kommer nok også til å være negllakkfri, men ellers kommer det sikkert en og annen kaffekopp.

Ha en finfin kveld!

Dekoratøren

Nytt møter gammelt

NIB utfordrer denne gangen til å vise bilder med temaet nytt møter gammelt. Hurra, tenkte guttene. Dette blir gøy! Før de kom på de ikke er så god på dette med nytt. Det meste som kommer inn hos keiserne er faktisk gammelt nytt. Seneste tre anskaffelser:

1. "Ny" stol, kjøpt på Etter min morfar. En falmet skjønnhet, en keiser verdig. 
2. "Ny" lampeskjerm, kjøpt på Fretex. Verdens fineste gulfarge, med frynser og neste vulgært kitch.
3. "Nye" tallerkner, kjøpt på Etter min morfar. Skitgamle, sprø i klangen og med helt perfekt petrolfarge i mønsteret. 

Derfor ble maiutfordingen en vrien utfordring for guttene. Valget falt på å starte med nr. 2: Lampeskjermen.

Den fikk følge med en hvit stol fra gjenbruksbutikken, kuhorn fra Illums og globuser. Globusene er nye, og så fine at de helst skal være i stuen også, selv om de tar seg veldig fint på soverommet der de henger i vinduet.

Når det hele ble fotografert på et gammelt spisebord, foran gamle dører vippet vektskålen kraftig over på gammelt. Hvite Gro Anita-vaser måtte fram fra hyllen på stuen. De er i samme kategori som globusene, så fine at de helst skal være flere plasser samtidig. OSLO-lampa maste seg med en stund den også, for å ta opp det svarte i bordplaten.

Lampeskjermen ble veldig gul når den ble alene, så den fikk følge av to gule bambusskåler og den mintfargede vennen deres. Da ble det nesten like mye gammelt som nytt da, og et veldig godt eksempel på hvilken retning interiøret tar hjemme hos keiserne nå. Flere krumspring, flere farger, flere nye ting som er gamle. Soverommet er ennå ikke påbegynt sånn oppussingsmessig, keiserne venter på energi og tiltakslyst. Imens fabler Dekoratøren videre på hvordan det skal se ut, selv om guttene egentlig er enige om en plan.

Mens han laget dette innlegget fikk Dekoratøren en nytt møter gammelt-idé til. Om ideen lar seg overføre til kamera kan det hende det blir to bidrag denne gangen...

Ha en finfin søndag!

Keiserklem

På glanset papir

Det er helg og fridag igjen. De kommer visst tett nå i mai, og det er jo hyggelig. Ella synes det er ekstra stas, for fridag innebærer sløve morgener i sengen sammen med paps'ene og mer oppmerksomhet enn til vanlig. Den lille frøkna vet å sole seg i glansen av oppmerksomhet og trives godt som midtpunkt. Begge fedrene vet nok at lillemor utnytter nettopp dette, men slik er det nok i flere hjem også.

Denne uka har Ella og keiserne vært i glansen litt mer enn vanlig. De søteste NIB-jentene har tipset om bloggen i deres faste spalte bloggrom i denne månedens utgave av Rom 123. Dermed har trioen i andre, med Ellablomsten i spissen, debutert på glanset papir. Det er veldig stas - hipp hurra for det!

Å bli lagt merke til ute i den store verden er moro. Når man i tillegg blir beskrevet med så mange fine ord føles det nesten overveldende. Ella tar det hele med fatning, for hun var jo tross alt forsidepike på NIB for snart et år siden. Dekoratøren og Himmelgutten har kanskje noe å lære der. De kan fort bli både starstruck og hysterisk av slik oppmerksomhet. Det finnes nok derimot en ting de alle tre har til felles - de trives i oppmerksomhetens sentrum.

Vi håper inspirasjonstipset i Rom 123 fører til flere lesere og følgere fremover. Det er så stas å se statistikken vokse sakte men sikkert hver måned. Selvsagt forplikter det også til å fortsette med bloggingen, og jevnlig publisere nye historier og bilder her inne. Vi håper så mange som mulig har lyst til å fortsette reisen sammen med oss. Tusen takk til NIB og alle andre følgere - dere inspirerer oss masse til å fortsette bloggingen!

Trivelig helg til stort og smått!

Himmelgutten

Here we are, this is us.

NIB starter sedvanlig måneden med en utfordring. I mars skal man fortelle hvem man er med et bilde, en spennede utfordring guttene selvsagt blir med på. De gleder seg til å gå gjennom bidragene, bli kjent med nye blogger og samle inspirasjon. Det er nok en stor utfordring for mange av deltakerne dette, det å klemme seg selv inn i et bilde eller et innlegg som skal fortelle hvem man er. De fleste er jo mer enn et bilde kan fortelle, men samtidig er det en utfordring som får en til å tenke litt på hva som er viktigst. Viktigst for en selv, og mest representativt for bloggen.

Guttene har derfor skrelt bort både mint, petrol og gult. De har latt buddha være buddha og trukket inn på pikerommet. For det er rundt spisebordet historien om keiserne starter, historien om da Himmelgutten kom flaksende inn i livet til Dekoratøren og tok ham med storm. Det skjedde for fire år siden, og det var i en annen leilighet. Ella var ikke påtenkt ennå og blogg var noe fjortiser holdt på med. Der, ved spisebordet, med ferskt brød på fatet og te i koppen satte guttene seg ned for første gang og snakket hull i hodet på hverandre til langt på natt.

Siden har det å sitte sammen ved spisebordet blitt en viktig del av forholdet de to i mellom. I dag er bordet dekket enkelt i hvitt og blått, med eucalyptus i vasen og tente lys. Selv om det er lyst ute. Filippa K-kopper på stråmønstrete tefat, ferskt brød og hjemmelaget fikemarmelade trenger ikke annet følge enn nykvernet, rykende varm kaffe.

Bungalowduken får representere både det etniske, det orientalske og det danske som vanligvis preger interiøret hjemme i andre. Teglsteinsveggen er det som for tiden kommenteres heftigst på bloggen, det som får mest oppmerksomhet. Guttene er ikke redde for oppmerksomhet, selv om de fortsatt er noenlunde anonyme på bloggen...

Så her er vi, dette er oss. 

Keiserklem

Berserkgang i interiøret

Guttene i andre har hatt en festlig helg bloggemessig, såpass festlig at de likegodt tok bloggefri mandag. Nå holdt det på å bli bloggefri tirsdag også, for Dekoratøren sovnet likegodt etter middag. Han hadde glemt regelen om å ikke legge seg ned når middagen er inntatt, og det straffet seg. Dermed ble timeplanen for kvelden litt avspsist. Himmelgutten maler lister mens dette innlegget skrives, så det forventes vel at tavlemalingen kommer fram når dette innlegget er lagt ut...

Festlig helg ja, det var innledningen. NIB laget jo et innlegg om keiserne og bloggen, og for en respons! Ikke bare er keiserne ydmyke for all skryt og gode ord, de er også superglade for alle nye følgere. Hurra altså! Nå var det ikke bare bloggen som fikk skryt denne helgen, det gule innslaget på pikerommet ble også godt mottatt. Sågar endte det med å inspirere Kate bak bloggen Davids Engle til å skrive et innlegg om fargen gul. Guttene lo godt og lenge over Kates betraktninger om det vovede fargevalg, Kate er ei kul dame. (Tittelen på innlegget er hentet fra Kate!)

Det ble tatt flere bilder med gult i helgen, men i dag er det pause. Man vil da ikke bli tatt for å være glad i farger heller her på tirsdagskvelden. Nei, i dag er det dempede utsnitt fra bokhyllen på stuen. Dekoratøren var på oppdagelsesferd i kjelleren i forrige uke, og fram kom små og store vaser av ymse opphav. Flodhesten er ny i huset, og Dekoratøren trodde Ella var veldig nysgjerrig på den nyankomne siden hun snuste og snuste i hyllen den står. Det viste seg å være konglegrenene gitt, som ble for fristende og derfor har vært ute på golvet en tur siden bildet ble tatt...

Nyt siste rest av tirsdag, eventuelt god morgen for deg som er morgenbloggleser!

Dekoratøren

Vårlige vegger

NIB har en ny utfordring denne måneden også, og keiserne melder seg på helt på tampen. De har lest og lest, men blir ikke kloke på hva utfordringen egentlig går ut på. Man skal helst vise fram bilder med smartpanel, men det er greit å bidra med noe annet også. Smartpanel har ikke guttene noe av i hjemmet, så da blir det litt skrapet-pusset-malt-oppsprukket originalpanel i stedet. Alt arbeidet til tross, guttene synes det er verdt og har bestemt seg for å la originalpanelet i gangen se lyset også.

Denne gangen er det panelet på pikerommet som vises fram med gjenbruksbilder. Heftig vedfyring har fått panelet til å sprekke opp, men det er bare koselig. Samlingen på veggen skal komplimenteres med et par familiebilder med god, falmet patina fra 70-tallet.

Et bilde av teglsteinsåpningen på samme rom har sneket seg med, en liten kirsebærgren har tjuvstartet på våren. Tirsdag var det vår i Trondhjem også, men den var over igjen i dag. Det var vel å håpe på for meget, men guttene krysser alt de har for en tidlig vår.

Nyt lillelørdagskvelden!

Global chic 2.0

Runde to av NIB-utfordringen for guttenes del. Litt mer farger denne gangen, selv om inspirasjonen er fra samme land. Verdenskartet kom ned fra loftet på lørdag, Dekoratøren fikk et innfall da han lette etter flere innleggsputer. Siden han lever etter regelen om at det er feigt å gå to ganger kunne guttenes naboer ha åpnet døren sin og sett følgende: En stk. blomstrete Dekoratør med en IKEA-sekk med innleggsputer på ryggen, to sammenrullede kart størrelse klasserom under den ene armen og en sprellende bulldog med bartene fulle av spindelvev under den andre armen.

Dessverre åpnet ingen døren sin, selv om kartene pekte hver sin vei og dunket inn i gelenderet hele veien fra femte til andre etasje. Himmelgutten tente på ideen og satte i gang med å henge opp kart. Guttene ble enige om VERDEN, temaet var jo tross alt Global chic. Skandinavien hadde liksom ikke samme schwung over seg.

Putene ga stuen et realt fargekick, og det kan tenkes de får bli framme en stund. Fra venstre mot høyre sees en brodert favoritt fra DAY, patchwork-puter laget av gamle sarier og fløyel/kelim/brillebefengt inder. Kelimputene stikker litt, selv gjennom ullgenser, skjorte og den isolasjonen julmaten har lagt igjen rund midjen. Derfor havnet de etter fotograferingen på golvet, og med det fikk Ella en ny favorittplass.

Verdenskartet ble så kult at det skal få henge framme så lenge putene får ligge i sofaen. Dog skal det henges lenger opp, nå er det senket for at bilden ikke skulle bli så høye. Det er så mange "luftekanaler" i muren at det sikkert er et passende hull å stikke spiker inn i lenger oppe på veggen...

Siden sofaen har blitt en av Ellas yndlingsplasser er det godt mulig de fargesterke putene har vunnet denne runden. De tåler en trøkk, og Dekoratøren er lei av å riste små, søte hundehår av hvite puter.

Nordal-staken ved siden av buddhaen har endelig kommet fram i lyset igjen. Den lå i en eske merket "Div." og de eskene trenger man virkelig motivasjon for å hive seg over. Med mindre man leter etter noe helt annet. I dette tilfellet var Dekoratøren på jakt etter en Mac-lader, og da dukket lysestaken opp. Ingen lader, men lykken var stor likevel. I København var Dekoratøren på jakt etter en sennepsgul utgave, men ingen slike var å se. 

Dagens innlegg er skrevet fra sengen, endelig en rolig søndag med te og blader i sengen. Ellablomsten snorker tungt mellem guttene, Himmelgutten varter opp med vørterbrød med smør og brunost. Søndagslykken har kommet til guttene i andre. 

Nyt søndagen!

Dekoratøren