India pindia

Det har vært en liten bloggtørke hos Keiserne, og de legger all skyld på Ella. Rampete valper trumfer putestabling og kamerazoom på fine detaljer. Rampete valper trumfer Glansdager og sånt også, men guttene i fjerde krysser det de har for at suksessen blir gjentatt neste år. Da kommer begge guttene, garantert!

Ellers er det ferietid hos begge keiserne. Tre deilige, late ferieuker ligger foran dem og Ella. Skjønt late dager blir det ikke med en liten terrorpropell som ser det helt naturlig å snu om døgnrytmen fra dag til dag.

Hund i sofa betyr at puter må skiftes ut oftere, og denne gangen har Dekoratøren gravd alvorlig langt ned i putetrekkarkivet. Indiske sari-putetrekk har ikke vært framme på seks-sju år, og det var på nære nippet at de gikk på loppemarked i fjor høst. Heldigvis fikk de bli, og nå har de jammen seg satt tonen for et lite sceneskift på stuen.

Kun smakebiter i kveld, et ordentlig innlegg kommer når alt er ferdig stylet og rot og fjær er borte fra golvet/praktisk høyde for firbent ramp. Ha en festlig søndag, her stråler solen!

Dekoratøren

Hvit jul på Alma-bordet

I kveld skal Dekoratøren feire bursdagen sin med familien. Tanter og onkler og besteforeldre skal stavre seg opp fire etasjer og plasseres rundt spisebordet for kveldsmat og kake. Hjemmelaget gravlaks, sennepssaus og sild står på menyen, sammen med masse annet godt. Utrolig nok er guttene i rute med å rydde heimen. Det blir til og med tid til å lage litt jul på Alma-bordet.

Denne gangen har en vase og en skål i hvitt glass fått kommet ned fra loftet. Stjernen oppi skålen er av gammel årgang og opprinnelig fra SIA. Den er en av to i et par, og begge begynner å merke årene som har gått. Det ryr kongler og glitter, og Dekoratøren forsøker å bøte med lim og vikletråd. Pen er den i alle fall, og sammen med en samling favorittkuler blir det akkurat passe julete.

Kulene er fra Illums Bolighus i København. De fleste ble kjøpt i fjor, i juleavdelingen på Kastrup. I september i år var juleavdelingen åpen igjen. I følge Himmelgutten slapp Dekoratøren alt han hadde i hendene, lot kofferter og poser få hvile på Himmelgutten, fant seg en kurv og begynte å plukke. Det finnes bilder, så det er ikke noen vits i å protestere. Som en soppsanker som kommer over et urørt kantarellbelte går Dekoratøren rundt som i transe. At piken bak disken ikke kunne pakke inn førte nesten til at guttene mistet flyet hjem, men det gikk altså bra. En ivrig Dekoratør klarte ikke la vær å legge seg opp i emballeringen og fikk et surt svar om at det var ikke nødvendig å hjelpe til. Fingrene av silkepapiret!

Lotusen og trykkblokken fra nå nedlagte Basement i København. Begge disse skulle egentlig på vinterferie i et skap, men fikk være framme i julen likevel. Det må være med litt asiatiske ting i et stilleben, ellers blir det ikke helt dekoratørsk.

Hvite amaryllis er noe av det flotteste som finnes, og blomstene man kjøper i bunt er som regel større og holder lengre. Det er sikkert noe med at løkene man kjøper er drevet for hardt fram for at de skal times til nettopp storsesongen.

Tredje søndag i advent, bursdagsgjestene har gått og kaken er spist opp. Det ble satt rekord med tretten personer rundt spisebordet, trangt nok men veldig koselig. Guttene har tatt plass i sofaen med enda en kopp multegløgg og vurderer å se Love Actually før øynene glir igjen. Helgene går for fort...

Dekoratøren

Jul i vårt hus

Dag for dag blir det mer og mer jul hjemme hos Himmelgutten og Dekoratøren. De ser over rotet og fokuserer på det som er ferdig. Så får man heller snuble i tomme potteskjulere og klesvask mens man knyter silkebånd og drikker gløgg. Juletreet står klart i portrommet, det skal snart akklimatiseres på loftet før det kommer på plass i stuen. Kulene ligger foreløpig i baljer og på store fat, årets jul blir holdt i hvitt, sølv, lin og masse natur. Det er greiner og kongler i de fleste rom og det lukter nesten skog til tider.

I vinduet på stua har pansergreina Dekoratøren dro hjem i høst endelig kommet opp. Dette er den minste av to, den andre er mer et tre enn ei grein og står i hjørnet ved siden av. Store kuler i fattigmannssølv, indiske speilstjerner og nydelige kremmerhus i brun ull med pelskant er hengt opp i greina. Endelig fikk Dekoratøren bruk for det lekre brune båndet med sølvtråd, det har ligget i båndskuffa siden i fjor.

Man skal huske på de gamle i julen, og den gamle døren har fått lys i en papirpose. Disse ble kjøpt på Merci i Paris, men de er å få kjøpt i Norge også. Rålekre er de, men får ikke lyse lenge før brannangsten kommer og lyset blåses ut. Kanskje med et telysglass i?

Litt sikrere er det på golvet i alle fall, foran den indiske baljen med kuler og krutt. Til og med golvet ser nyvasket ut, så vi kan her og nu slå fast at et bilde kan lyve.

Kulene som ikke fikk plass på greina i vinduet skal få være i baljen sin hele julen. Disse er for store til treet og gjør seg best i vindu eller på fat. Rudolf maser om å komme opp på veggen, men det spørs om han blir liggende i baljen han også. Den lille kulen med skinnreim fikk guttene i gave til jul i fjor, den ble raskt en favoritt!

En sylfide av en engel har funnet veien til vinduet. Denne er opprinnelig fra Filippinene og har sammen med to like søstre fulgt Dekoratøren i ti år. Samme mann kunne på søndag jublende pakke ut en ny svibelvase, maken til den røkgrå favoritten fra Holmegaard i kalendergave fra helten sin. Himmelgutten kjenner gutten sin godt. Sammen med et elggevir og telysholdere i ben og glass begynner julen hjemme hos guttene å ta form. Hver kveld nytes, ventetiden er en deilig tid!

Dette er guttenes bidrag til NIB's utfordring.

Dekoratøren

Barnslig kalenderglede

Guttene til høyre i fjerde etasje har tradisjonen tro laget adventskalender. Tolv gaver hver er innkjøpt,  pakket inn og henger nå i stigen på kjøkkenet. Det er andre år på rad stigen brukes, før stod gavene i tallerkenhylla. Den står nå på loftet og det blir for tungvint å løpe opp hver morgen for å hente en pakke.

Før om årene har Dekoratørens jakt på det rette papiret resultert i panikkinnpakking natta før første desember. I år kom ikke kalenderen opp før den andre, til tross for at papirvalget ble gjort i loftsboden. Som sagt i forrige innlegg jaktes det på mange ting, og det sankes parallelt. Indisk, håndlaget papir fra Bungalow har en tendens til å bli med hjem, uten at det ligger en plan for hva det skal brukes til.

Nå er de fleste av rullene brukt opp, metersvis med bånd og hamphyssing knytet pent på. Etter hvert som pakkene forsvinner fra rekken blir det hengt opp julepynt i hyssingen. Da slipper guttene en glissen kalender etter hvert som julaften nærmer seg, og fine ting som ellers drukner litt i den store sammenhengen får vise seg fram.

Kopphånddukene er også fra Bungalow, kjøpt på Bungalow-butikken i Ravnsborggade i København og hos de sure pikene på grønlykke.com. Etter noen runder i vaskemaskinen fungerer de godt til å tørke kopper med også, ikke bare til pynt.

Dekoratøren

(Som har oddetallsdager og får pakke opp pakke i morgen, jippi!)

Første søndag i advent

Hos guttene i fjerde etasje har det blitt en tradisjon at Dekoratøren pynter et brett med lys til advent. I fjor var det større enn noen gang, det fylte hele Alma-bordet med en stor bakke av resirkulert gummi og fire veldig store lys. Så store var de lysene at siste rest av fjerde søndag i advent ikke var helt nedbrent før i slutten av juli.


I år har et lite hagebord i sink fått komme inn på stua og er nå forvandlet til adventsdekorasjon. Bordet ble i sin tid kjøpt på nå nedlagte Granit, og har helt ærlig aldri vært i bruk. I hagen i bakgården har det alltids stått, men det har ikke vært brukt til annet enn å samle regnvann og visne blader. Etter to overvintringer dukket det opp på dugnad og ble såvidt reddet på vei opp i containeren. Nabo Tørrpinn humret av Dekoratørens gjensynsglede og kunne ikke fatte at dette var noe å samle på. Pøh!

Lysene i år er litt mindre enn fjorårets. Sviblene skal få mose rundt jordklumpen, men det må vente til mandag. All mosen gikk med til å dekke brettet. Geita heter Else, etter Else Kåss Furuseth, og har fått følge opp i brettet av et gevir i hundre prosent plast. Papirstjerna under skjuler stikkontankt og et retro teleuttak merket Televerket.

Telysglass og indiske kuler i fattigmannssølv er sammen med gråbrune frøkapsler satt imellom for å fylle ut og gi kontraster. Det skal sies at Dekoratøren begynte i god tid før søndag med dette, i alle fall med planleggingen. Brettet ble dratt inn i leiligheten på torsdag, og etter flere omganger med grovt språk og hammer passet brettet i stativet sitt. En runde med kluten fikk det også, det var innsauset i gjørme og sand.

Mose, lys og gevir var lett tilgjengelig, men tallene var ikke å finne noe sted. Himmelgutten mintes at alle tre settene med tall var lagt "en lur plass" i julepynteskene. Dekoratøren hadde ikke snøre. Det endte med at alle eskene og posene med julepynt ble dratt ned på kjøkkenet natt til søndag. Loftet holder nemlig to-tre plussgrader og fordrer ikke til leting etter ting på størrelse med et frimerke.

Tallene dukket opp i den siste esken med kuler og krutt. Fra nå av skal de få ligge i esken med bånd, vikletråd og sånt. Det gjelder bare å huske på det i slutten av desember igjen...

Ha en fortreffelig første søndag i advent alle sammen, kos dere!

Dekoratøren

(Himmelgutten hilser!)

Blown away by India

Guttene i fjerde er svært reiseglade. Selv om begge reiser en god del i forbindelse med jobb, er nye opplevelser høyt prioritert hos begge når ferietiden nærmer seg. I disse dager gjør Dekoratøren seg klar til en nok en jobbreise til India.

For nøyaktig et år siden fikk Himmelgutten bli med til det fantastiske landet. Å ankomme India er som å tre inn i en helt annen verden. Heldigvis for undertegnede var dette andre gangen på et år han reiste dit. Det betyr derimot ikke at man unngår overraskelser og mildere varianter av sjokk. Så snart man klarer å stille inn hodet på "indisk modus", går alt så mye bedre. Da kan man bare senke tempoet og la seg inspirere.

Fargene. Maten. Historien. Menneskene. Kuene. Støyen. Sanden. Ja, det er i det hele tatt mange inntrykk som trigger nysgjerrigheten.

Det kan være fryktelig slitsomt å reise i India også. Er alltid så mye ekstra. Belønningen er all energien som fyller batteriene.

Det er elsk eller hat. Uansett hvilket forhold man utvikler med India, tør jeg påstå at man blir inspirert. Når man hele tiden blir utfordret og stilt på prøve, jobber hodet mer enn vanlig. Kreativiteten får bryne seg, og nye idéer dukker opp. For oss med en interiørinteresse noe over gjennomsnittet vil mange av idéene være relatert til hjem og innredning.

Månedens reise vil neppe bli et unntak. Vi håper Dekoratøren fyller kofferten med masse nye inntrykk, opplevelser og kreativitet, slik at årets juledekorering av leiligheten slår det som tidligere har blitt sett her oppe i fjerde. Lista ligger høyt, og det burde den vel gjøre? Det blir en spennende førjulstid. JaJippiiÆGlærMæ!

Himmelgutten