Kjøkkenskapene begynner å falle på plass

Keiserne er vel i hus, selv om den nye leiligheten i skrivende stund er nokså kaotisk. Noe mindre kan man vel ikke forvente når to gutter med sans for ting og tang flytter. Hvor mange esker med julepynt som var med på lasset er foreløpig uvisst, men Himmelgutten har mistanke om at hans bedre halvdel har kamuflert flere slike esker ved å merke de med annen tekst. Nå spiller det i grunnen ingen rolle. Alt er i hus. En god del har funnet veien til både loft og kjeller. Det begynner så smått å bli levelig i andre.

Parallelt med innflytting har guttene med god hjelp og veiledning fra Overingeniøren montert kjøkkenskap de siste dagene. Hvordan guttene skulle gjort dette uten familiens handyman vites ikke, men det er vel ikke å legge under en stol at han er meget verdifull for Keiserne. Litt om litt faller kjøkkenskapene på plass. Eller - de skrues på plass. Skulle tatt seg ut at de falt ut av plass når guttene var begynt å ta i bruk kjøkkenet.

Som dere kan se har det kommet opp flere kjøkkenskap nå. Det hjelper virkelig å få satt på dører/skuffer på skapene. Et snev av ferdig kjøkken kan luktes i det fjerne. Så langt er guttene storfornøyd med kontrasten mellom hvitt høyglans og de røffe teglsteinsveggene og gammelt perlestaff. Herlig rett og slett. Så fort skapene er ferdig montert og benkeplatene er på plass lover guttene å legge ut et før og nå innlegg. Forskjellen er formidabel. Ja, det gamle røde kjøkkenet er nesten fortrengt.

En praktisk finesse på det nye kjøkkenet er en avfallsskuff som rommer blant annet fire søppelbokser i ulike størrelser. Her ligger det an til heftig kildesortering! Guttene lengter etter å utfolde seg på nytt kjøkken, helst når verktøy og alt annet i lignende katergorier er ute av syne. Himmelgutten kan nesten ikke vente! Hvitevarene kommer i dag, så her er det bare å brette opp ermene,

Ha en super torsdag!

Himmelgutten

Sofaen er på plass!

Sent i går kveld kom sofaen på plass på stuen. Etter en lite leteaksjon var alle deler på plass og etter litt bannskap var alle delene blitt til en sofa. Putene stod pent i svartsekken siden av og ventet på å bli lagt på plass. Det ble litt anonymt med sort/hvitt når resten av rommet er så kaotisk, så heldigvis var en av dunkene med putetrekk like ved.

 

Guttene klarte ikke helt å bestemme seg for rust eller petrol på putene, så de kjøpte like greit alle sammen...

Putene får ligge i fred da, det er ikke mye tid til å sette seg ned. Organisering av flyttelasset tar mer tid enn planlagt, dette blir andre kvelden med bæring opp til loft og ned til kjeller. Litt kjøkkenskruing blir det nok også, det har kommet skap på to av veggene nå. Kanskje blir det til og med kjøkkenbilder på bloggen i morgen!

Kanskje, hvis ikke blir det flere teglsteinsbilder, de er jo evig pop. Mer som et flott pausebilde, når det trengs...

Ha en fin kveld!

Dekoratøren

PS: Av og til er det greit å snu seg og ta bilde den andre veien også. Dette er mer gjeldende for tilstandene i den nye Keiserleiligheten!

Lange armer

Fredag var D-dag, den dagen keiserleiligheten skulle presses inn i en varebil og kjøres bort til den andre siden av byen. Overingeniøren er en smule skral i ryggen og skulle fungere som sjåfør/barnpi for byggeleder Ella. Dekoratørmams ba junior instendig om å sørge for at faren ikke bar noe som helst med den ryggen sin, men noe ble det likevel. Guttene var så lei av å bære at de leide inn litt bærehjelp, det var jo noen esker som skulle ned trappene fra fjerde og femte etasje.

Overingeniøren var imponert av mengdene ting som kom ned trappene. Loftsboden ble som en pandoras eske for ham, og at den er tilnærmet utømmelig skal han få rett i. Det tar ingen ende... Søndag er siste dag med lånt bil, og enda er ikke alt båret ned. Det står igjen både vaffeljern, speil, om mulig enda mer julepynt, gammel maling og nok et spisebord.

Etter å ha båret opp alt til andre etasje var Keiserne rimelig lange i armene. Ekstra lange etter å ha båret vaskemaskinen på plass i vaskekjelleren. Overingeniøren klarte ikke å overholde bæreforbudet her heller, men holdt seg heldigvis til de lette tingene. Det var en del av de også, alt var ikke lilke tungt.

De tyngste eskene innholdt bøker, de nest tyngste rommet serviset på bildene i dagens innlegg. Casagent er flott å se på, godt å spise av og seigpinig for såvel armer som kjøkkenhyller. Stakkars hyllene i den gamle keiserleiligheten... Enda godt de skal på plass i skuffer på det nye kjøkkenet!

Dekoratøren hadde samlet en stund da Himmelgutten kom flaksende inn i livet hans. Han fikk servert kveldsmat på dette serviset første kvelden de møttes, og siden har han likt det veldig godt. Guttene kjøper ikke så mange deler i gangen lenger, men det har blitt fast tradisjon å velge seg hver sin nye del når de er innom Skjalm i København.

Siden Dekorartøren begynte å samle for nesten ti år siden har det kommet mange farger og nye deler. Innerst inne har Dekoratøren lyst på asjetter av den nye størrelsen, den som rommer mer enn en brødskive. Etter å ha talt over stabelen med de små asjettene og vært flink å huske at det er pakket ned en liten stabel tidligere, kom han fram til at det ville bli i meste laget. Man får jo ikke spist av mer enn en asjett i gangen uansett.

Keiserne takker for all respons i det siste, det er ikke måte på hvor flinke leserne synes de er. Om de er flinke er ikke opp til Keiserne å vurdere, men begge har lært enormt mye på de to siste månedene. Det har gitt dem selvtillit til å gå løs på dørskifting etter midnatt en lørdagskveld, taklegging og saging med dødsforakt. Ingen oppgave er for stor, bortsett fra å bære alt ned fem etasjer. Det gjelder å prioritere kreftene...

Ha en henrivende søndags formiddag!

Dekoratøren

Floraen i farger

Keiserne er så klare for blomster på balkongen at de har begynt å snakke om neste års beplantning allerede. I hvert fall Dekoratøren. Han gjør seg jo tanker om så mangt, nå også blomster som ikke skal kjøpes før om tidligst åtte måneder. Fargene sier seg litt selv, i og med at huset er så veldig lyseblått. Det klaffer fint med at yndelingsblomstene til guttene stort sett er rosa, lilla, hvite og alt der i mellom.

Selv om høstlufta har ført til at skjerf og ullgenser har kommet fram er det fortsatt mye blomster igjen på balkongen. Utvalget av blomster er litt styrt av hva som ble kjøpt til visning, men det er uansett veldig pent å se på. Dekoratøren ønsker seg en klematis på balkongen, Himmelgutten er ikke uenig. Heldig er han som har en klematiskespert av en far!

Hvilke utemøbler som får innta balkongen neste er ikke bestemt, men stikkordet er tre, jern og kurv. Plastmøbler er sikkert praktisk, men plast er ikke noe favorittmateriale hos Keiserne. Potter til blomstene er det overflod av, det dukker opp sinkpotter både her og der. Det gjelder å få med alle på flyttelasset til helgen. Hortensiaen i vinduet er ikke i jord, hortesia er enklest som snittblomst. Det blir for mye arbeid å holde liv i den som potteplante, det holder med valpen liksom. Hva er din favorittblomst?

Ha en henrivende aften!

Dekoratøren

Skal bare...

Dekoratøren har alltid vært et skal bare-barn. Skal bare sove litt til, skal bare våkne litt mer, skal bare varme seg litt på varmekablene på badegulvet. Det begynte i barndommen og tok på ingen måte slutt etter nådd konfirmasjonsalder. Himmelgutten stakkars, drives til vanvidd av alle skal bare. Skal bare sjekke at alt er avslått, skal bare ha litt mer styling i håret, skal bare bytte skjerf og kanskje sko og da, ja da må man bytte jakke. Skal bare opp på loftet en tur.

Han har det nok etter sin mor. Dekoratørmams var også fryktelig glad i å sove utpå på morgenen. Ifølge hennes mor, altså fruen som går under navnet Mor her på bloggen, stod venninnene og ropte navnet hennes i gårsplassen mens hun fortsatt var i nattkjolen hver morgen. Om det er helt sant at hun kom løpende etter dem med hårrullene i håret, er ikke Dekoratøren helt sikker på. Det kan hende Mor overdriver litt. Det er snakk om Dekoratørmams her, hun som sminker seg, skifter og børster håret før hun kjører på Rema for å handle. Nok skal bare til at hun ikke er ute av huset med en gang. Dekoratørmams leser forøvrig bloggen veldig nøye, og er nok på tråden med ville protester når hun leser dette.

Dekoratøren har arvet også denne greia med å ordne seg før man drar ut. Det er en rutine, det er selvsagt. Himmelgutten er likedan, derfor blir det som sagt en del skal bare før de kommer seg ut. Nå følger Ella opp med "skal bare snuse på dette før jeg gidder å tisse" hver gang når det løpes etter bussen. Godt er det at det er gangavstand til alt som er gøy og alt som gir lønn på konto fra nyleiligheten.

Søndag skulle Dekoratøren lage frokost til Himmelgutten, det var en avtale. Det var bare det at det var greit å ta noen bilder mens lyset var akkurat sånn? En utsultet Himmelgutt satt i sengen med macen i fanget og ventet tålmodig sammen med Ella. Hun snorket fornøyd, hennes frokost var servert pre bildetaking.

Gjesterommet er som sagt ferdig malt, og det første møbelet er båret inn. Kommoden som skal romme mesteparten av klærne til guttene er på plass. Knottene er satt på igjen og det klødde i fingrene til Dekoratøren etter å "gjøre noe pent". Derfor kom nye globuser og telysholdere ut av posene sine, det samme med Ellas E. Hun skapte seg skikkelig da hun så den. Nektet å gå før Dekoratøren kjøpte den.

Hva gjør man ikke for pelsbarnet sitt? Dekoratøren er svak for dådyrøynene til little miss E. Himmegutten kjøpte ikke hele historien om hvorfor bokstaven ble med hjem, men han syntes den var like fin som Ella selv. Globetrotter som han er likte han globusene også, det spørs om det ikke blir flere etter hvert.

Skal bare kjøpe så mye annet først, så mye praktisk og kjedelig å bruke penger på... Ha en festlig aften alle sammen, forhåpentligvis skrues det kjøkken når dere leser dette!

Dekoratøren

Haakon and the skinny one

I høst var Dekoratøren med på en spennende fotoshoot med jobben. Bildene ble tatt i et gammelt hus, og på veggen i spisestua hang det portretter av Kong Haakon og Dronning Maud. Fotografen, som er en kunstner i ordets rette forstand, forsøkte etter beste evne å etterkomme Dekoratørens ønske om å få med både kopper óg bildene av Haakon og Maud. Eller Haakon and the skinny one, som han sa. Maud hadde en vepsetalje få kunne konkurrere med. Et merkelig skjønnhetsideal, men det ser bra ut på bilder.

Der og da bestemte Dekoratøren seg for at et bilde av Haakon and the skinny one skulle henge en plass i den nye leiligheten. Det gikk ikke mer enn to uker før han fant et han likte. I bakgrunnen på et bilde fra butikken Etter min morfar kunne han skimte et ferskt kongepar innrammet i gull. I vill panikk for at det var solgt tok han kontakt med Ida på butikken, hun kunne forsikre om at bildet ble hengende til guttene stakk innom.

Ikke lenge etter stakk guttene innom i lunsjen, og mens overingeniøren luftet byggelederen ble bildet i keisereie. Det mangler glass, men det gjør ingenting. Desto mer patina å fryde seg over. Rammen er nydelig, kjærlighet ved første blikk. Med hjem ble et retro skipskart også, det er foreløpig sammenrullet i påvente av en ferdigmalt vegg det kan henge på. Fargene er skitfine, Dekoratøren ser det for seg både her og der.

Gjestrommet er som sagt før ferdig malt, nå venter guttene utålmodig på at malingslukta skal luftes ut, det er tross alt her de skal flytte inn om en ukes tid... Gardiner må guttene plutselig tenke på også, hverdagen med minimum innsyn i fjerde etasje er over. Både gjesterommet og soverommet ligger mot bakgården, og det er ikke alt naboene trenger å se. Vinduet på soverommet er hele 182 x 143 cm, nesten for en storskjerm å regne når det kommer til innsyn. Dekoratøren har kjøpt en stor linduk i grått som skal bli gardin på gjestrommet. En rett søm skal han få til, selv om han aldri fikk tatt symaskinsertifikatet.

Dekoratøren flørtet seg til å få prøveopphenge Haakon and the skinny one før frokost. "Æ ska bare sje, æ kainn mal-over om det ikke ska hæng dær!" Blunk, blunk, blunk. Himmelgutten ga seg fort, han har vel lært at det ikke er noen stor vits i å protestere. Hammeren er som regel framme når spørsmålet dukker opp. Om det skal henge på denne veggen er ikke sikkert, men at bildet har funnet sitt rette hjem er definitivt sant. Hortensia i xl-vasen er også et klart tegn på at redebyggingen er i gang, hurra!

Ha en fin kveld!

Dekoratøren

Keiserens nye tak

Det er arbeidshelg hos Keiserne. Arbeidslederen har trumfet gjennom en hektisk helg i nyleiligheten, da det begynner å dra seg raskt mot innflytting. Noen milepæler er heldigvis nådd og guttene kan nå skilte med et ferdig oppusset gjesterom. Eneste som gjenstår der er litt møbler.

Den siste tiden har vært preget av pussing, pussing, pussing av panel, samt påfølgende maling. Etter skraping av kjøkkentaket innså guttene at det skjulte seg en drøy ukes ekstra arbeid der, dersom orginalpanelet skulle sparkles, pusses og males for å oppnå godkjent resultat.

Da Dekoratør-paps'n lanserte idéen om å sette opp nytt panel i taket, fremfor å gå løs på det gamle, var guttene kjappe til å bestemme seg. Med så mye gammelt som allerede er restaurert og tatt vare på, kunne Keiserne tillate seg en slik løsning.

Det viste seg å være mange fordeler med å sette opp nytt tak på kjøkkenet. Både isolering og skjult elektrisk anlegg ble plutselig en realitet. Når man i tillegg får nærmest prikkfritt perlestaff i taket, var det i grunnen ikke noe å slå fra seg. En liten bonus var det jo også at panelet kunne males to strøk før montering. Guttene slapp derfor unna med kun et malingsstrøk balanserende høyt på gardintrappene. Fantastisk, ikke sant?

Utstyrt med hver sin spikerpistol, vernebriller og for ikke å glemme panserhøye gardintrapper, slo Dekoratøren og Himmelgutten seg løs med montering i helgen. Med god veiledning av Dekoratør-paps'n (guttenes oppussingsmentor) gikk det raskt fremover. Så god var instruksjonene og opplæringen på fredag, at guttene fortsatte med monteringen på egenhånd morgenen etter.

Det er to nokså stolte gutter som nå kan se seg fornøyde med et nydelig tak på kjøkkenet. Med kun listverk som gjenstår, kan de til uka slå seg løs med montering av flatpakket høyglanskjøkken fra Kvik. Hurra!

Ha en super søndag!

Himmelgutten

Vi gratulerer!

Keiserne er storfornøyde med besøkstallene sine, men det er ingenting mot hva Annetteshus kan lese på telleren sin. Over 3 milloner besøk er voldsomt mye, det sier litt om hvor mye en blogg kan slå an når den trykker på de rette knappene hos leserne. Annette har trøblet litt med siden sin i det siste, men det ser ut til å gå bedre nå. 

Hun feirer med en panser-giveaway, ja her er premiene så mange og så bra at alle burde melde seg på. Her er alt en blogger kan tenke seg!  Keiserne sier gratulerer til Annetteshus.com for formidable besøkstall, og gleder seg til følge bloggen videre!

Keiserklem

"Der kjæm det ei rye"

Keiserne ser en ende på penselføringen, i alle fall på gjesterommet og kjøkkenet. I kveld er andre strøk på kjøkkentaket gjort unna. Det står kjøkkentak i hele gangen, det ligger kjøkkentak på soverommet, pikerommet og på kjøkkenet. Forhåpentligvis holder det med to strøk og da er alt klart for spikerpistol i stereo i helgen. Overingeniøren har sørget for trykkluft på to spikerpistoler samtidig, det er bare å finne fram vernebrillene.

Kjøkkenveggene anses altså som ferdige, resultatet er akkurat passe rustikt. Panelet har stått der i 103 år, og det vises. Det blir en kjempefin kontrast til det stramme kjøkkenet. En del panelbord er så ødelagt at overingeniøren lurte på om Keiserne kom til å bli fornøyd med egen innsats. Det ble de, og blir det for ille kan man alltids henge opp ei rye. Det er nemlig unnskyldningen i familien om en vegg blir skikkelig stygg, ujevnt malt eller dårlig slipt. Stygge hull og hakk: "der kjæm det ei rye". Unnskyldningen kommer fra overingeniørens tid som elektriker på 70-tallet, alle byggefeil kunne skjules med ei rye.

Noen som vet hvor man får kjøpt ryer?

Dekoratøren

PAUSE!

Innimellom strøkene er det på sin plass med en pause, byggelederen passer på det også. Overingeniøren sier også fra når han er kaffetørst, og da finner Himmelgutten fram god Dromedarkaffe og presskanne. Det går i pappkopper, lenge leve alt av engangs når man pusser opp!

Å flykte inn i en ferdigstylet bladverden hjelper på motivasjonen. Bunken med fristelser man ikke har dykket ned i vokser jevnt og trutt, det er bare å sette seg til med et pappkrus og en malingsflekket valp på fanget. Ella har nemlig vært borti Dekoratørens hansker, eller omvendt...

I dag har guttene stemt, hamstret mat på Meny og kjøpt 27 liter maling. Maling til gammelt panel, maling til panel som ikke er fullt så gammelt men desto styggere, maling til tak og maling til golv. Her er det bare å finne fram penslene!

Så, da var pausen over. Fram med oljemaling, pensler og hansker!

Dekoratøren

Håpet er mintgrønt

Den mye omtalte mingrønne fargen har blitt Himmelguttens store kampsak. Ja, nærmest en forelskelse å regne. Motefarge eller ei; han elsker fargen. Han har kommet seg over det faktum at kjøkkenet blir hvitt. Nå er han faktisk litt glad for at utfallet ble slik, for tenk på hva annet som kan bære den nydelige fargen istedenfor veggene.

Det er som Designhund kommenterte: "Hvitt blir fint - for mint sittebenk og oppslagstavle blir fint det óg!" Himmelgutten er veldig enig. Det er Dekoratøren glad for, selvom han nok var noe urolig en stund for samboerens nederlag. Heldigvis for Himmelgutten er Dekoratøren flink til å finne bygaver og andre overraskelser titt og stadig. Spesielt når han er på reise, og kanskje også når hans kjære ikke har vært i topphumør den siste tiden. Ikke at det skal være en selvfølge å få slike gaver, men det er en ekstra opptur å få hjem mannen når han atpåtil har med overraskelser.

For noen uker siden var Dekoratøren på jobbreise nede på kontinentet. Da det var hektiske jobbdager der nede, regnet Himmelgutten med at det ikke ble noen overraskelse denne gangen. Men når man minst venter det kommer de store overraskelsene. Hipp hurra for det! Det var nærmest ekstase i fjerde sent denne kvelden. For da han var vel hjemme dro Dekoratøren ut to store pakker med både bånd og fint papir fra håndbagasjen.

I den ene pakken skjulte det seg fire fantastiske termokopper fra Royal Copenhagen i både hvitt og lys mingrønt. Og i den andre var en nydelig termokanne fra Stelton i Himmelguttens favorittfarge. Hurra! Han hadde lenge siklet på en slik kanne. Når han i tillegg fikk et knippe fantastiske kopper samme kveld, må han innrømme at nederlaget på nykjøkkenet var verdt å erkjenne. Hvem hadde vel ikke ofret mye for slike gaver?

Termokannen og -koppene er ikke tatt i bruk enda. Det har blitt bestemt at Keiserne skal vente med å innvie de fine tingene til de har flyttet inn i andre og har sin første søndag som ekte vestkantfolk. Himmelgutten gleder seg stort allerede. I mellomtiden får han og Dekoratøren nøye seg med maling under neglene og i håret. Her går det nemlig unna om dagen. Fremgangen er synlig og man kan skimte montert kjøkkeninnredning i det fjerne. Det blir en begivenhetsfull uke som starter straks.

Riktig god søndag i høstværet!

Himmelgutten

Både suss og støle armer

Det er snart en uke siden Himmelgutten annonserte at pussebilder fra nyleiligheten ville komme på bloggen søndag kveld. Søndag kom og gikk, og flere andre innlegg ble lagt ut før han kom på at bildene aldri fikk se dagens lys. Litt flaut er det jo. Man må da holde det man lover, ikke sant? Heldigvis vet jo alle at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Hvorvidt disse bildene kan kvalifisere til en slik beskrivelse er noe uvisst. De viser nå uansett en progresjon i Keisernes nye residens.

Pusseklosser er Keisernes nye venn. De var så gode venner noen kvelder at begge to så ut som hvite spøkelser da de satte nesen mot sengen godt over midnatt. Pussingen har gått unna. Ja, faktisk. Guttene har vært nokså flittige. Med en noe streng byggeleder kan man jo ikke snike seg unna. Den største pådriveren er nok allikevel tiden. Eller mangel på den. Tida flyr fort mot flytting, og da er det bare å brette opp ermene.

Hele kjøkkenet og pikerommet er nå ferdig sparklet og pusset, og guttene har rett før helgen malt første strøk med oljemaling. Det ble hvitt, og ikke mintgrønt som det tidligere var indikert. De mange kveldene med pussing har satt sine spor på kroppen. Det ivrige aktivitetsnivået har kvalifisert til mang en suss (som man ifølge Flode får når man pusser). Og når takhøyden er nesten tre meter betyr det at de flittige pussearmene er stive og støle. Hvem trenger et treningssenter egentlig? Oppussingen kan tydeligvis være løsningen for mye.

Ja, faktisk så har bukselinningen blitt mer romslig siste ukene. Det hjelper å være i aktivitet hver eneste kveld. En slags vinn-vinn-situasjon rett og slett. Ikke at et stort oppussingsprosjekt bør erstatte regelmessig trening, men for oss i gruppen som har gode intensjoner men som aldri får/tar seg tid til dette kan Keiserne meddele at oppussing hjelper masse på formen. Litt støl må man regne med at man blir. Da er det godt å bli belønnet med en suss når jobben er gjort.

I helgen blir det maling for alle penga. Det ser ut til at det blir legging av nytt tak på kjøkkenet også. Hva gjør dere i helgen? Håper dere får en fin helg uansett aktiviteter!

Himmelgutten

Nye puter

Å blogge handler om å gi av seg selv til mennesker man ikke nødvendigvis kjenner. Det handler om å finne balansen mellom hva man vil fortelle og hva man holder for seg selv. Like mye handler det om å få respons, få bloggere kan ærlig si at de blogger kun for sin egen del. Et visst eksponeringsbehov må være til stede for at man skal åpne opp hjemmet sitt, livet sitt og legge det hele ut på internettet.

Keiserne legger ikke skjul på at de er glade i oppmerksomhet, nei tvert om. Ingenting er som vippe opp skjermen og se hvor mange og hvem som har vært innom bloggen siden sist. Mange legger igjen en hilsen under innleggene, det har kommet mang en koselig hilsen i det siste. På grunn av alt som skal skje før flytting strekker liksom ikke dagene til, disse hilsnene blir til enveis kommunikasjon.

Enveis kommunikasjon er ikke bra, men sånn blir det av og til. Dekoratøren har ikke lest mange blogger i det siste, det blir ikke nok tid til det heller. For å ikke mistet motet oppi all malingen er det viktig å lage noe pent også, det er viktig å holde inspirasjonen og motet på topp.

Da bloggen ble startet het det "En blogg om hverdagen til to unge menn i en passe stor leilighet hvor det alltid er plass til en pute til." Dekoratøren hadde egentlig tenkt å skrive om denne tittelen, men kom ikke på noe annet. Selv om den nye leiligheten er dobbelt så stor og vel så det, er den like fullt akkurat passe stor. Den er jo ikke for stor, nei bevares, guttene tar seg selv i å være bekymret for ikke å få plass til alt...

Plass til en pute til vil det alltid være, uansett hvor guttene bor. Denne gangen ble det plass til fire til, fire med petrolblå toner som kommer til å bli skitfine i sofaen når den kommer på plass. To i nydelig fløyel og lin, og en kolorert fototrykkpute ble med hjem. Det var ikke til å komme bort fra, disse måtte man ha. Det samme gjelder batikkputen fra DAY. Dekoratøren er hakket mer åpen for batikk enn Himmelgutten, se ikke bort fra at det blir batikkverksted til våren!

Moralen i dagens innlegg er; Ikke skriv blogginnlegg når hodet er tomt og klokken er langt på natt. Man begynner i en ende og ender i annen, nemlig. Man må til og med bytte tittel, siden innlegget ble noe helt annet enn man tenkte.

Ha en herlig fredag folkens, i dag skal det kjøpes nytt tak til kjøkkenet her!

Dekoratøren