Tjuvstart

Solen skinner i Trondhjem idag, og det er riktig så fin påskestemning i byen. De siste dagers vanvittige snøvær har gjort byen litt ufremkommelig. Mang en kalori har gått med på irritasjon over at vinteren kom tilbake, så mange at det nærmest veier opp for at guttene tar bussen istedenfor å gå til jobb nesten hver morgen nå. Om man legger godviljen til, vel og merke.

Selvom regnestykket ikke går opp, er det ganske stort fokus på kalori-inntaket i fjerde etasje om dagen. Badeshortsen skal snart på, og da får påskemarsipan være påskemarsipan. For Himmelgutten sin del er det nærmest tortur å gå rett forbi de gule posene med deilige marsipan i butikken. Men litt må man jo ofre seg når en herlig påskeferie står på programmet.

I kampen mot påskegodt og annet snadder prøver guttene nå andre veier for å dekke søtbehovet. Mango er en gjenganger i fjerde og for tiden er tilgangen på frukten fantastisk bra. Det gjør sitt til at forbruket hos guttene har fått en oppsving. Selvom ikke mango og vann er helt det samme som kvikklunsj og solo, begynner påskestemningen å komme på plass i leiligheten.

I helgen var Dekoratøren på loftet og hentet litt påskepynt. Påskeserviset og passende servietter brukes nå til både frokost og kvelds. Tulipanene blomstrer i flere rom, og det kan virke som kyllingene i plastboksen lurer veldig på når de skal få slippe ut. De trenger vel ikke bekymre seg, for det er jo tradisjon i huset for å feire høytider litt før tida.


Ha en strålende onsdag!

Himmelgutten

Håpet er lysegult

Gult er en av de store it-fargene i bloggeverdenen, men fargen er ingen stor favoritt hjemme hos guttene i fjerde etasje. Dekoratøren hadde på det fargetunge nittitall et selvvalgt gult rom i barndomshjemmet. Etter at alt det gule ble overmalt med lys grå Strax-maling har gult vært en trøblete farge å forholde seg til.

Ingen regel uten unntak, for da Dekoratøren "arvet" en lysegul krakk av en god venninne var gult ikke så ille likevel. Krakken er veldig lys i fargen, nesten for en litt kraftig kremfarge å regne. I hvert fall om man legger godviljen til!

En regel man sjelden gir unntak til er friske blomster hver helg-regelen. Sist fredags fangst var hvite tulipaner på løk, en raus bundt. Så raus at den endte opp i tre forskjellige vaser, og noen av dem på soverommet. Nattbordet er foreløpig den nevnte lysegule krakken, planen er et brettbord i kurv som har vært utsolgt en stund. Den som venter på noe godt finner som regel noe annet å bruke pengene sine på, men det blir vel en råd.

Etter en dag i varmen viste det seg at tulipanene ikke var hvite, de var ikke engang offwhite. Krem, på grensen til lysegule var de. Fine likevel, og det er ikke ofte man finner tulipaner på løk i bundt, så de var så absolutt verdt lappene. Passet til krakken gjorde de også!

Krakken har antakelig vært oransje en gang før den ble lysegul og skal få beholde sin slitne overflate. Den har masse sjarm, og om Dekoratøren husker historien rett så har den stått på en ung studines hybel i to generasjoner. Da kan det ikke være noen fornærmelse å bli kalt for en krakk...

Ha en fin mandagskveld!

Dekoratøren

All dressed up but nowhere to go

Dekoratøren satte seg som mål å komme seg ut av huset og på samlermesse før søndagskaffen i dag. God frokost, lang dusj og på med skjorte og slips. Man trenger ikke sture inne selv om man er alene hjemme. Etter at håret var stylet til nye høyder var det bare å kaste et kjapt blikk ut vinduet, det snødde/regnet alle veier igjen. Det pisket på glasset, dette ble for trist.

Det var bare å ta av seg skjorta og slipset igjen, planen om en tur ut i solen ble erstattet med husarbeid. Ikke så veldig festlig en syssel å bruke søndagen på, men det må jo som kjent gjøres en gang i blant. Hvorfor ikke starte med å tømme oppvaskmaskin? Den var ferdig og tørr og det hele, her så Dekoratøren en myk start på pliktløpet.

Som sagt i et tidligere innlegg har det kommet en del nye glass til samlingen. Nye glass skal også ha sin plass, her måtte det ryddes litt i hyllene. Godt i gang med ommøbleringen av drikkeglass klarte Dekoratøren å miste et glass som så trillet pent ut av skapet, dro med seg tre til på veien og landet med et stort smell i kjøkkenbenken. Der sto alle glassene som ventet på ny plassering i skapet. Litt svinn må man regne med, og det ble jo tross alt bedre plass etterpå. På listen av casualties endte tre Aalto-glass, to eller tre marokkanske teglass og to enkle med sølvkant. På mirakuløst vis overlevde alle arvede og gamle favoritter.

Å begi seg ut på tallerkenstabling etter en slik happening ble for risikabelt, det var bare å pønske ut alternativ 2 på hva innesøndagen skulle brukes til. Påsken er snart her, og siden guttene ikke skal være hjemme da må det pyntes til påske i god tid før dagene er her. Fra loftet ble eskene med påskepynt hentet ned.

Det ble forsiktig pynting av geviret med gamle egg, litt rullering på småmøblene og hedersplass på det nye bordet fra Chez Nous. St. Markus megler mellom rustikt tre og indonesisk aluminium, det er godt å se på noe nytt innimellom. Eggene og telysholderne har vært med siden 1999, her snakker vi årgangspynt. På bildene stråler solen, den var nemlig hjertelig tilstede en halvtimes tid på ettermiddagen...

Plutselig er helgen snart over, Himmelgutten kommer stiv og støl hjem fra Alpene om en times tid. Det er nesten så man skal unne seg et glass portvin sammen med Ella Fitz i soafen.

Ha en fin-fin søndagskveld!

Dekoratøren

Let them eat cake

Om det virkelig var Marie Antoinette som sa det eller om det var en annen kan historikerne krangle om, leiligheten i fjerde var i alle fall blottet for brød lørdag morgen. Kake også, for den den del. Som omtalt i gårdagens innlegg stod shopping med Mamsen på programmet for Dekoratøren, og som vanlig fløy tiden på morgenen. Etter å ha veltet seg ut av sengen og inn i dusjen måtte frokosten ordnes på to minutt, det var ikke lenge til ding-dong: Mams står utenfor.

Vaniljeyoghurt, müsli og litt pasjonsfrukt tok ikke to minutt å sette fram, det var tid til å finne fram et blad også. Det som sprengte tidsskjemaet var trangen til å fotografere frokosten fra alle vinkler. Den sjøgrønne skåla og fatet under frokostdebuterte, det samme gjorde den gule servietten. Skjeen kommer fra Mor og Fars kjøkkenskuff og er i størrelse hest. Helt greit for Dekoratøren som er kjent for være ganske stor i kjeften til tider.

Skål og fat i en deilig, litt ubestemmelig grønnfarge. I forrige avsnitt beskrevet som sjøgrønn, men den er egentlig ikke helt der heller. Prisen er ikke avskrekkende, 19,- pr. del gir jo følelsen av å ha gjort et varp rimelig sterk. Foreløpig har guttene, les: Dekoratøren, klart å begrense seg til to fat og to skåler. Det blir faktisk nok skåler en gang, ikke bli overrasket om du kjenner leiligheten i en norsk versjon av dette "sykelig samler"-programmet på TV3. Eventuelt Luksusfellen.

Etter bildeknipsing rakk faktisk Dekoratøren å spise også, uten å slå ut tenner med skjeen. Han stod ikke akkurat med jakke og skjerf ferdig speilet da Mams ringte på, men det er jo ikke noe nytt. Bare gater for kun tre dager siden var nå fylt opp med snø, dette må være en straff for noe. Kanskje for å ha tatt vårjakkene ned fra loftet eller for å ha erklært vårsesongen i gang på skotøyet. Heldigvis varmer sola og den får herved ansvar for å få bukt med faenskapen.

Løypa var lagt opp, tjuvparkering x 3 førte til at Mams og sønn rakk en kaffe med Malene på Dromedar. Perfekt pause, Dromedar på Bakke Bro er i ferd med å bli favoritten. (Selv om Bakklandet er den ultimate dromedaren, ingen tvivl i en stamkundes hjerte.) Puffen som skal trekkes om syntes Mams var et varp, og det samme med krydderoppsatsen i sølvplett som ble med ut i farten. Den var forøvrig full av salt og pepper. Hvem er det forresten som gir sånt til Fretex uten å tømme dem først? Man gir da ikke glass med vinskvetter i?

Til slutt var stasjonsvognen full. Paps hadde tømt den for verktøy, så den var i praksis full denne gangen. Det greie med å komme hjem med nye ting er at man må rydde og vaske litt for å sette det på plass. Flaks at man kommer hjem med en skittentøysdunk så man får vasket badet gitt...

Ha en fin søndag formiddag folkens!

Dekoratøren

Skjøre saker

Mens Himmelgutten er i alpene på ski, (les: på spa og afterski), har Dekoratøren hjemme alene-helg i et værhardt Trondhjem. Det stormer formelig ute, det snør både nedover og bortover. Akkurat nå er det ikke så ille, det er såpass at Dekoratørmams kommer og henter gutten sin for en liten shoppingrunde og kanskje en dromedarkaffe.

Shoppingen er i og for seg gjort unna på forhånd, Dekoratøren har vært ei sklie med visakortet i det siste. Ingenting av det som allerede er kjøpt er så stort at man ikke kan ta det med på bussen, men med det været som har vært denne uken er det umiddelbar fare for å blåse rett i kanalen og det hadde jo vært rent for galt. Da er det godt å ha en mams som stiller opp med bil og klem og et snakketøy som matcher sønnen!

Bruktkupp har det vært litt av i det siste, så mams'n skal få slippe å være med på Fretex i dag. (Kanskje.) Den siste uken har Dekoratøren nemlig funnet flere gamle glass på ymse bruktbutikker. Gamle, tynne glass som både han og Himmelgutten foretrekker å drikke av til alle måltider. De er langt fra antikke, de er vel fra 30-, 40- eller 50-tallet. Typisk nok er det de største glassene i seriene det finnes færrest av, det er mye lettere å finne likørglass og hetvinsglass. Det hender guttene tar en akevitt, men likørglassene rekker stort sett å støve ned mellom hver gang det skåles.

Sist lørdag fant guttene et glass i favorittstørrelsen på Tante Isabel. Et trangt skattekammer med priser i det øvre sjikt. Prisen på nettopp dette glasset var til å leve med, og solid viste det seg også være. Mannen bak disken gjorde sitt beste på å klemme det i stykker da han "pakket" det inn i avispapir. Dekoratøren hadde lyst til å tilby selvbetjening på avispapiret, men bet ordene i seg. Det var litt som å se Trond Viggo i klassikersketsjen "Vil du ha bånd på?"

Bildene har ikke uvanlig ikke noe som helst med historien(e) å gjøre, selv om plantene kan se ut som ganske skjøre saker. Det skal de ikke være, så kanskje overlever de en stund hos guttene i fjerde. De har fått plass i lassibegerne og holder St. Catalina med selskap. Det store hornet har aldri vært på noe dyrehode, men det er veldig fint likevel. Så mye prat rundt glass krever vel et bilde eller to, nå blir det jammen en kjapp fotoshoot!

Ha en fin-fin lørdag!

Dekoratøren

Vårjevndøgn

Den forhåpentligvis siste krampe av sesongens vinterstormer herjer Trøndelag i disse dager. Et streif av vår var innom for det som føles som en liten evighet siden. Som innvandret østlending begynner Himmelgutten så smått å venne seg til trønderværet. Noen klimaflyktning kan han ikke beskyldes for å være.

Vinterstormer eller ei - det er en fantastisk tid vi er inne i nå. Dagen er betraktelig lenger enn for bare noen uker siden. Guttene trenger ikke lenger å løpe hjem rett etter jobb for å knipse bloggbilder før skumringen kommer. De har langt bedre tid nå. Våren er definitivt rett rundt hjørnet, og krokusen har nok allerede begynt å gjøre seg klar til å skyte opp av jorda.

Himmelgutten har stukket av til Alpene med jobben denne helgen; på jakt etter både sol, spa og fjelltopper. Der blir nok sesongens første og eneste dag i alpinbakker et faktum. Hverken Dekoratøren eller undertegnede er spesielt vintersportinteresserte, så da må man nesten slå til når man først er på tur.

Lengselen etter vår blir neppe noe mindre etter denne helgen, det er jo tross alt april allerede neste uke. Synet av denne ukens ranunkler får det også til å boble litt i kroppen. Faktisk var det vårjevndøgn forrige dagen. Det betyr at nå er dagen offisielt lenger enn natten. Hurra! Straks er det helg og nok en uke er forbi. Dagene flyr avsted. Begynner guttene å bli gamle mon tro?

Ha en fantastisk avslutning på uken!

Himmelgutten

Hot stuff

NIB vil se bokstaver, og de finnes det jo en del av rundt om i bloggeverdenen. Det er et par bokstaver hjemme hos keiserne også, og i dag kommer tre kjappe bilder fra kjøkkenet. Sementbokstavene brukes her som bordskånere. De koster ikke mer enn 29,- pr. stk. og det må man jo kalle valuta for pengene... De burde fått filtknotter under seg, nå lager de litt for mange riper i bordplata til at det kan tolereres. Det blir helgens enkle DIY-prosjekt på Dekoratøren.

Som liten husker Dekoratøren at mams'n hadde bordskånere i bast. De luktet alltid svidd og hadde en gang vært grønn eller rød i fargen. Det er ikke alle barndomsminner man savner og er sur for at ble kastet gitt.

Kaffekannen på bildet skulle egentlig vært solgt på bakgårdsloppisen sist høst. På vei ned fra loftet ble den reddet unna salget og satt ned i kjelleren i stedet. Den hadde en kusine i litt annen fasong og med humleblomster på som stoppet opp i gangen, den havnet på sommerhuset til tante Gudmor. Det var like før den havnet på giveaway, men etter en liten testrunde med kaffe ble den tatt inn i varmen for alvor. Det er litt stas å sjenke kaffe fra en lekker kanne, her må det ryddes plass i skapet.

Godt ut på vidda som vanlig, det var bokstaver som skulle vises fram i dag. Det er flere bokstaver rundt om i leiligheten, kanskje blir det et eget innlegg en gang snart?

Dekoratøren

Katten har gått ned fra blikktaket

En av husgudinnene har gått bort. Dame Elizabeth Taylor døde i dag og med det forsvant et av de få gjenlevende ikonene fra Hollywoodfilmenes glanstid. Dame Liz har alltid vært en av Dekoratørens favoritter, han har latt seg hypnotisere av de lysende lavendelblå øynene og sett mellom fingrene på damens elendige smak i menn. Det ble liksom bare verre med årene, men det er kanskje ikke så rart når man har kommet til sitt åttende ekteskap...

Tittelen på innlegget referer til Dame Liz i klassikeren Cat on a Hot Tin Roof, en film spilt inn da hun var på sitt absolutt vakreste. At selv ikke en smellvakker Liz kunne vekke attråen i en like blendende vakker Paul Newman, fyrer opp under mistanken om at Newmans rollefigur heller foretrakk menn. (Nå blander Dekoratøren rollefigurer og skuespillere her, men alle som har sett Paul Newman i den filmen skjønner hvorfor...) Siden Himmelgutten skal på skitur hele helgen ligger det an til Dame Liz-filmhelg på Dekoratøren, man må bare rote fram dvd-esken fra loftet.

Dame Liz depper antakeligvis ikke, hun har sikkert truffet igjen sin gamle kompis Monty Clift. For hvem kan deppe når man har noe så pent som han å se på?

Dekoratøren

Tavlekunst

Søndag hadde keiserne storfint besøk av Minibudeia og forledrene hennes. Det er ikke så ofte hun er på besøk hos byonklene, men det gjør ikke noe. Hun blir fort husvarm. Denne gangen var det stas å få utfolde seg fritt på tavledøra med kritt. Formspråket er fortsatt noe abstrakt, så byonkel D. måtte spørre seg forsiktig fram om hva som var tegnet på døra.

Litt huslig rettlære fikk byonkel D. lurt inn også. Med hjertelige smil hver gang kluten visket bort krittstrekene ble Mini overbevist om at det var GØY å vaske. Det endelige tegneprosjektet ble så stort til slutt at kunstneren måtte legge seg ned på golvet for å bli ferdig. Det tar tid å fargelegge den største bien i verden! (Evnt. bil, det kan hende Byonkel D. tolket svaret feil.) Like etter ferdigstilling stod hopping i senga på programmet, det er nemlig lov hos byonkler. Like greit å hoppe fra seg litt før man begynner på middagen, for når man er på by-besøk må man hjelpe til som best man kan...

Minibudeia ville ikke hjem denne gangen, vi håper det ikke blir lenge til neste besøk!

Mandagsklem fra byonkel D.

Høytidelig trekning!

Kvelden har kommet for giveaway-trekning over en tekopp for guttene i fjerde. Det er første giveaway på bloggen og nesten litt skummelt, det syntes i hvert fall Himmelgutten da ha trakk den ene premien. Middagen stod i ovnen og da passet det veldig god med en kopp te i yndlingskoppene, Rumer på høyttaleren og tente lys i den ene premien. (I lysestaken, selvsagt.)

Rosa og grå lapper ble klippet ut av Dekoratøren mens Himmelgutten skrev på navnene. Så mange fine folk som har meldt seg på! Vi har blitt kjent med nye bloggere og nye lesere i mengder, vi ligger dessverre langt etter med responsen tilbake. Takk til alle som titter innom og tusen takk til alle som legger igjen en liten hilsen!

Alle loddene ble puttet oppi kakeboksen, og så var det klart for trekning. Dekoratøren fikk trekke først, og vinneren av lysestaken ble:

LykkeLise!

Hun har bloggen Lykke Lise og formerlig dirret i sitt ønske om å vinne denne lysestaken. Dekoratøren ble nesten litt rørt da han skjønte hvor vel mottatt lysestaken ville bli hos Lise. 

Hurra for Lise og en søt liten kirkestake med mye sjarm!

Himmelgutten ristet nesten på seg tennisalbue da han skulle trekke vinner av kakeboksen. Det blir visstnok mye mer rettferdig om man rister loddene et minutt før man åpner lokket og trekker et lodd. Etter et skarpt blikk fra maken trakk han omsider en lapp, og vinner av en søt blå kakeboks ble:

Kamomilla Vanilla!

Hun har bloggen med samme navn og bor i dejlige Danmark. Hun er glad i bokser kan det se ut som på bloggen, og hun har hjulpet til stort med å øke Danmarksfrekvensen på besøksstatistikkene. Dekoratøren føler trangen til å presse inn en liten historie her også, til forandring... Lørdag koste guttene seg med sild, øl og akevitt på Baklandets Skydsstation, og denne er drevet av en helt fantastisk dansk frue. Det er mye å se på i kafeen, og hva får Dekoratøren øye på i skapet? Joda, en samling bokser kliss like den som nå ender opp i Danmark. Den danske fruen hadde te i dem, så det kan de også brukes til. Kamomilla skal få bruke det til det hun vil altså, bare så det er sagt...

Å trekke lodd var veldig moro, og siden det var så mange søte loddtakere som ikke vant ble det like til at guttene trakk en trøstegevinst. Papirdukken Tommy får dermed et nytt hjem, og han havner hos Kathrine 

i Danmark! Vi tror han vil trives i kolonialhaven, han kommer med et godt utvalg tøy og vil nok kose seg. KathrineL5@hotmail.com må ta kontakt med oss og gi oss fullt navn og adresse så Tommy finner veien i posten.

Da var dagens trekning og dagens innlegg ved veis ende, dette har vært så moro at det helt sikkert kommer flere giveaways på KEISERENS NYE TRÆR! Takk til alle dere som følger oss trofast, takk til alle nye som har kommet til og hipp hurra for hvor artig det er å skrive blogg!

Stor mandagsklem!

Himmelgutten og Dekoratøren

Bare bambus

I fjor våres kom den første bambusbollen i hus oppe i fjerde. Den hadde en mintgrønn farge og var av merket Oi Soi Oi. Siden da har flere boller blitt tatt inn i varmen. Etter Dekoratørens shopping-spree i London på forsommeren fikk den mintgrønne bollen en rekke søsken i forskjellige farger.

Bollene står fremme både her og der hos guttene. En brukes til brød under søndagsfrokosten, og en annen rommer til daglig frukt på kjøkkenbenken. Noen står i skapet og venter spent på hva som skal puttes oppi neste gang den ser dagens lys. Andre igjen har fått selskap av både keramikkhjerter og buddhahoder, og pryder kommoden på soverommet.

Bollen på bildet ovenfor kommer fra Sandefjord og var den første som kom i hus. De på bildene nedenfor dro Dekoratøren som sagt med seg hjem fra London, og kommer fra Habitat. Fine fine bollene!

Fargeskalaen blir guttene sjelden lei. Med tanke på vårfargene som preger stua, passer bambusbollene perfekt inn. Ikke at det var avgjørende i grunnen. Fine boller er det vel alltids plass til oppe i fjerde.

Nå er det søndag, og guttene ligger nok en gang stappmette og langstrakte på sofaen. Bursdagshelg del to er over. Det blir kakeforbud frem til ferie nå. Bambusbollene får heller fylles med mango og granatepler. Guttene må heretter innbille seg at det gjør samme nytten. Yeah right!

Ha en super avslutning på helgen!

Himmelgutten

Not just another DAY

Guttene i fjerde etasje har besøk denne helgen. Herr og fru Flamingo har kommet oppover fra Kongsberg og er endelig på Trondhjemsbesøk igjen. Trondhjem varter opp med klassisk trøndervær, sol, snø, vind og regn om hverandre hele tiden. Det hindret ikke en trivelig bruktbutikkrunde i byen i dag, Fru Flamingo slo følge med keiserne mens Herr Flamingo gjorde byen sammen med barndomsvennen Gromgutten. Fruen endte opp med både gammel vinyl fra Stas og likørglass fra Etter min morfar.

Gjenforent med gutteklubben grei på fine Bakklandet endte alle fem opp med en iskald pils på Bakklandet Skydsstation. Keiserne er jo glad i det danske og spiste sildetallerken med en lille en. Plassen er en ren idyll, Dekoratøren fikk lyst til å lage et eget blogginnlegg om plassen, så sjarmerende er den danske damen bak disken i sin prikkete nylonkjole og øreklips. Vi får se...

Det ble ikke de helt store varpene på guttene, men en puff dukket opp på Fretex. En puff som skal trekkes om og bli en ekstra sitteplass på stuen. Må bare finne den der stiftepistolen først, og den har ingen sett på noen år. Putene på bildene er fra DAY og inngår i en litt langsiktig plan med bare sort/hvite puter i den sorte sofaen. Dritkule er de i hvert fall! Kanskje puffen skal få trekk som passer til dem?

Nyt lørdagskvelden!

Dekoratøren

Giveaway-påminnelse

Tiden flyr og på mandag skal vi trekke lodd i giveawayen vår! Det er fortsatt mulig å være med så trykk på et av bildene under og meld deg på!

Ha en fortreffelig lørdag!

Keiserne

5 minute makeover

Guttene i fjerde bor passe sentralt i Stiftsstaden. Det er grei avstand til byen og jobb for begge to, det er ikke langt til favorittkafeen. Det som ikke er greit er avstanden til postkontoret, det ligger i feil retning på vei hjem fra jobb. Dekoratøren har spurt pent om å få endre postkontor til en av "Post-i-butikk"-butikkene man passerer på vei hjem fra byen, men neida. Da må man leie seg en postboks på ønsket "Post-i-butikk"-butikk.

Dekoratør-foreldrene bor på den andre siden av byen og har skal få posten sin i en "Post-i-butikk"-butikk. Skal få, det er 50/50 sjanse for at neket med noe mangelfull postbehandlingskurs glemmer å sende en lapp om at pakken til paps'n har kommet. Når dette skjer tar paps'n på seg den strengeste lærerstemmen, tar med seg et bredt spekter med himle med øynene-fakter og tropper opp med fynd og klem. Stakkars den som ikke har en pakke å gi paps'n da.

I dag måtte Dekoratøren til pers, ellers hadde han måttet gå uten kontaktlinser en stund. Stress-stress-stress på bussen etter jobb for å rekke postkontoret før det stengte. Usikker på hvilken bussholdeplass som var nærmest hoppet han av på det han trodde var nærmest. Det var i hvert fall nærmest en gjenbruksbutikk guttene aldri har kommet seg innom, og tenke seg til at den var åpen! Dekoratøren gav seg selv 7 minutt og 30 sekund før han måtte løpe opp til postkontoret.

Butikken var svær, og full og veldig ryddig. Det var langt mellom godbitene, og de som var der var høyt priset. Langt mellom kuppene, med andre ord. Damen som prøvde klær var nok ikke av samme oppfatning, hun hadde funnet seg et fotsidt and then some cape i kremfarget ull. Her snakker vi vikingkostyme-cape, det var formerlig så man kunne se håret hennes flette seg til en kanelsnurre over hvert øre. Dekoratøren evakuerte området før dørene til sølvtøyskapet ble låst opp, det var jo linser og postkontoret det brant under føttene for.

Fem på hel stod Dekoratøren i døren på postkontoret, bare for å kunne konstatere at det var åpent en time til. So much for hesbles og småløping på rødt lys. Det ble en kjapp runde innom Mester Grønn før det bar hjemover i solen. Vel hjemme stod solen på inn stuevinduet, og du og du så skittent det var. Fram med klut og Nylonvask, vinduene fikk en 5 minute makeover og nå ser man til og med ut. Himmelgutten så ikke at det var vasket da han kom hjem, så han får nyte før og etterbilder i dette innlegget han også.

Ha en fin-fin vårkveld!

Dekoratøren

Rekendes på ei fjøl

Nå var det vel strengt tatt noe annet enn brød som kom rekendes inn på ei fjøl. Var det kjerringa? Eller naboen? Samme kan det være. Guttene har hvert fall gått til anskaffelse av ny fjøl. Det begynte jo å bli glissent på kjøkkenbenken.

Fjøla fant Dekoratøren på Chez Nous i helgen. Den er laget av heltre og er malt hvit på undersiden. Rett og slett helt nydelig er den! Ikke så verst er den heller stående opptil veggen sammen med andre fine ting. Frokostbrettet med stolbildet på er broren til brettene med bykart på og kommer helt fra Tyskland. I front er det et par coastere fra Designtorget.

Det er ikke så mye eksotisk som kommer rekende på den nye fjøla på kjøkkenet i fjerde. Brød blir nok en gjenganger. Og det er helt greit. Campoillon fra Franske Nytelser i Trondhjem er nemlig favoritten, og spises hver helg. Når ikke Dekoratøren flesker til med hjembakt bondebrød da, vel og merke.

Den fine brødfjøla har hvertfall funnet seg godt til rette hos gutta. I likhet med alt annet som får bli med opp alle trappene. Det spørs om den gamle trefjøla fra Sagaform skal få hvile på loftet en stund. Den trenger sårt litt avlasting, og det gjør vel også kjøkkenbenken.

Nå oppdaget undertegnede at det i grunnen er mer enn brød som kommer rekende på ei fjøl. I skrivende stund seilet fjøla inn i stua med både te og sjokoladekake på. Hurra!

Ha en super onsdagskveld!

Himmelgutten