Godt nytt år!

2010 er på hell, guttene i fjerde er klare for å feire et fint år og ønske 2011 velkommen. Dekoratøren har hatt en rolig start på dagen med bordekking og steking av bunn til pavlova, før frokost og dusj. I kveld kommer det besøk fra Bergen - Tjuvsvensken og Bergenseren hans er klare for skåling og tre retter.

Dekoratøren koser seg når han skal dekke bord, det er jo så mye fint man kan sette på! Det har en tendens til å bli fullt, så som regel må det sendes en bolle og et fat med mat kontinuerlig siden det ikke er plass mellom tallerkener, glass og pynt. I kveld skal det går bra, en krakk står skjult under duken og kan brukes som kriseavlastning om det kniper med plass. Man vil jo ikke at Bergenseren skal legge albuen i rosenkålen heller.

Etter å ha lest hva Emmeline måtte gjennomgå for å ha byttet om på kniv og gaffel har Dekoratøren holdt tunga bent i munnen og alt skal ligge korrekt nå. De største middagstallerknene er grunnen til at oppvaskmaskinen er fratatt bestikkskuffen, de er rett og slett for store og straffen for det er å starte det nye året som dekketallerkener.

De mønstrede er Fretex-funn og passer til alt, også nyttårsaften. De små på toppen er lett oppskrapede Casagentfat og skal romme forretten. Serviettringene er nye for anledningen. Servietten er gammel og har vært på fest før, nå pyntet opp med en frisk eucalyptuskvist. Typisk nok mangler det et glass på kuverten på bildet over. Himmelgutten måtte ha rødvin kvelden før så det stod i oppvaskmaskinen da bildet ble tatt.

Sangfuglen har snudd baken til selskapet, den kommer nok uansett til å bli overdøvd i kveld. Bark og kongler er ellers pynt på bordet, Dekoratøren klarer ikke å slippe naturtemaet i kveld heller.

Både vertskap og gjester skal sitte godt. Stolene har fått låne puter fra stuesofaen og ser veldig flotte ut med fløyel, jaquard og reinsskinn. Gjestene skal få sette stumpen i sofaen med et vell av puter, alt er klart for en lang kveld ved bordet.

Godt nytt år alle sammen!

Dekoratøren

Kjærligheten blomstrer

Jula er definitivt her og det spises godt hos guttene om dagen. Kaloritelling er for lengst lagt bort til fordel for ribbe, julebrus og godterier. Det er mange som klager over at det blir altfor mye spising i jula, men det er jo en stor del av høytiden. Allikevel er vel kjærligheten og omtanken viktigst av alt i jula. Hva er vel da bedre enn å bli påminnet daglig om selve julebudskapet, slik undertegnede ser det?

I en rekke land henges misteltein opp i en døråpning som en del av juletradisjonen. Det heter seg at dersom en person står under greinen, må han/hun finne seg i å bli kysset av hvem som helst uten å protestere. Ja, tenke seg til det. Å bli ufrivillig kysset av en hvemsomhelst.

Oppe i fjerde etasje henger mistelteinen i døråpningen inn til stua. Med andre ord nokså sentralt plassert. Julebudskapet spres rett som det er, men dog ikke av en hvemsomhelst. Heldigvis er det ganske så påregnelig hvem kysseren blir dersom en av guttene stiller seg i døråpningen.

Det kysses med andre ord mye om dagen. Kjærligheten ligger i luften. Det er nesten så man glemmer det gamle mørke laminatgulvet i gangen, det eneste gulvet i leiligheten som ikke har blitt gjort hvitt enda. Guttene får kanskje bytte noe av kyssingen med et par penselstrøk på nyåret?

Det er ingen fare for oppussingsaktiviteter her med det første. Jula er ikke på langt nær ferdig og mange kalorier ligger klar til å bli fortært før den tid. Det er julefri og latskap som råder i fjerde for tida. Herlig er det!

Fortsatt gledelig jul!

Himmelgutten

Duk på bordet

Julaften og første juledag har passert. Guttene har spist seg gode og mette, gavene er pakket ut og julegodtskålene får kjørt seg. I dag går turen til Minibudeia og familien hennes, det er mamma-budeia sin bursdag og det blir mer kake og gaver. Settekassen skal overleveres i dag, forhåpentligvis faller den i smak.

Et av målene denne julen er å holde spisebordet ryddig, sånn at det enkelt kan gjenkjennes som nettopp et spisebord til en hver tid. Dekoratøren har pyntet et gammelt brett med smått og stort og er riktig så fornøyd med miksen. Brettet er deilig rustikt og et funn fra en nå nedlagt antikk/bruktbutikk.

Den minste fattigmannssølvskålen er arvet, den kommer fra dekoratørmorfarens side. Søt er den, og brukes kun til pynt. Dekoratøren brukte å skrike seg til å få seigmenn i denne skålen som barn, det er et under at den overlevde...

Den litt større dukket opp på Fretex. Den har fått små indiske kuler i seg, kuler som er alt for tunge til å henge på treet og derfor ender i en skål hvert år. Lerkekonglene har sneket seg inn her også, de er liksom med på det meste. Lerkekongler er greie sånn, de sier sjelden nei og stiller seg i et hjørne.

Denne fuglen dukket opp i samme butikk som brettet. Dekoratøren veltet to gamle damer på sin vei bort til disken den lå på. Litt svinn må man regne med. Nå voktes den med falkeblikk og pakkes nennsomt ned hvert år.

Bjørkestakene er allerede årets store favoritt. De er lette å plassere og tilfører akkurat passe med natur. Fint lys blir det i dem også!

Fortsatt god jul alle sammen!

Dekoratøren

Julefred og nypyntet tre

Ja, da var vi snart der. De siste gjøremål er i ferd med å fullføres og julefreden sniker seg på i fjerde etasje. Guttene er snart i mål med alt som skal gjøres. Den første julen hjemme i egen leilighet er i ferd med å bli en realitet. Husets to sorter hjemmelagede sild og tilhørende akevitt er nettopp fortært. Grevinnen og hovmesteren har for lengst gått og lagt seg. Kvelden er dog enda ung hos guttene.

Etter flere år med grein som julegran har guttene i år anskaffet et cedertre. En omfattende karantenetid og gradvis tilvenning til varmere innetemperaturer er forbi, og endelig har det fått komme inn på stua. I en passe stor sinktønne passer treet perfekt sammen med den gamle døra guttene fant tidligere i år.

DAY er nærmest som religion å regnes oppe i fjerde. For to år siden, guttenes første jul som kjærester, ble både Dekoratøren og Himmelgutten fortapt i en serie julekuler fra det danske motehuset. De petrolfargede kulene ble varsomt fraktet hjem etter førjulstur i København og har prydet leiligheten tre høytider på rad. Kulene var noe av det første som skulle bli med når guttene begynte å lage sine egne juletradisjoner, og har nærmest blitt et symbol på nettopp dette. Forrige desember fant Dekoratøren en ny serie julekuler i metall fra samme sted, som passer meget godt sammen med de første.

På selveste julekvelden har det blitt bestemt at levende lys skal få brenne på juletreet. Guttene er meget spent! Det er jo en viss risiko forbundet med gammel lyssetting, så lysene blir nok først tent etter at julemiddagen er spist, cognacen er i glassene og pakkene skal åpnes.

Det er ingen jul uten julestrømper. Himmelgutt-mams'n har enda ikke sluttet å ordne innhold til sønnens strømpe. Til stor glede for både sønn og svigersønn er i år intet unntak. Det var faktisk så mange smågaver, godterier og julehefter at en liten kurv må bistå. Julestrømpene, fra Bloomingville, henger nå stappfulle av godsaker på døren til soverommet. Med Askepott på skjermen i tillegg, skal det nok mye til at guttene sover bort formiddagen imorgen.

Julefreden har dermed senket seg i leiligheten. Deilig stemning og julelukt fyller ethvert rom. Guttene er spente. Montro om nissen banker på imorgen?

God natt, og en riktig god jul!

Himmelgutten

Snart, snart...

Roen har senket seg, Dekoratøren rydder leiligheten og forbereder julaften. Han har vaska golvet, men ikke børi ved. Tørka støv av panelovnen i stedet. Fuggelband ble det ikke i år heller, men dyrene i leiligheten stod linet opp i vinduskarmen mens golvvasken gikk for seg. Skogens konge viste seg å være mindre enn de fleste og stod i hjørnet og gremmet seg. Pynte tre skal guttene gjøre i kveld, treet skal trues opp i sinkdunken som er innkjøpt spesielt til formålet. Forhåpentligvis uten at guttene ryker uklar.

Nå er kjøkkenet klart, karamellpuddingen er i ovnen og det er julebruspause ved spisebordet. Ella Fitz har kommet på julebesøk og Dekoratøren håper hun blir lenge.

Farmor Aase Johannes norgesglass har fått et alt for stort kubbelys i seg, det må vel bare brenne helt ned før man får det ut igjen... På tide å kaste seg over stua, rydde plass til juletre og en sliten Himmelgutt som har vært på jobb. Blir det tid til overs vurderer undertegnede å pakke om noen pakker. Julegavene strømmer på, men noe av papiret er mindre pent og gir grøsninger langt inn i hårrøttene. Kanskje legge dem i en kurv i stedet? :)

Dekoratøren

Hverdagsluksus

Å se soverommet i dagslys kan gi en flere åpenbaringer. Stort sett i form av "hvor støvete kan det bli på et rom man bare sover"? Sånn er det definitivt hos guttene i fjerde. Soverommet ble som sagt i et av de første innleggene pusset opp i vår/sommer, og det har blitt litt jevt å holde det i orden. Klær og sengetøy avler hybelkaniner, og hvitt golv får fram det beste i hybelkaninene.

I dagslys ser soverommet slik ut. Det er ikke det største rommet, men det er lyst og svalt og veldig godt å våkne i. (Selv om Trondhjem varter opp med tosifrete minustall for tiden og tærne er numme bare man tenker på å sette dem på golvet) Skjermbrettet kom endelig på plass i høst og har nesten sluttet å farge av på sengetøyet.

Sengeteppet fant guttene i på Norrgavel i Oslo da de egentlig så etter en kaffebar som solgte frappe. Det er akkurat passe grovt og lett nok til at man orker å legge det på. Sengetøyet kjøpte Dekoratøren for over ti år siden på Mia Casa i Trondheim. En butikk som var fem-seks år forut sin tid og dessverre måtte stenge før den kom ordentlig i gang. Lexington har stiv pris men kvaliteten er upåklagelig. Å legge seg i rent sengetøy er en fryd man burde nyte oftere...

HUG ME får ligge oppå sengen sammen med et springbokskinn og en nydelig blokkprintpute fra DAY.

Leselampen stod inntil nylig på toppen av kommoden, og der leses det lite. Ingen av rommene har blendende sterk belysning, soverommet er inget unntak. Defor fikk leselampen komme tilbake til nattbordet igjen, og bidrar til at man ser om man tar på seg en blå og en svart sokk på morgenen. Lampen har Dekoratøren tatt med seg fra barndomshjemmet. I barndommet var det et sterkt mislikt objekt, drømmen var en lys rosa leselampe, ikke dette gamle monsteret. Det har kommet seg med årene, nå er det en stor favoritt i hjemmet og neppe noe Dekoratør-paps'n får tilbake.

Målet nå er å holde soverommet ryddig og rent til jul, da skal man jo i teorien kunne sove lenge en morgen eller to. Kanskje lese en god bok eller jobbe seg gjennom bunken med juleblader som ligger og venter?

Dekoratøren

Haakonskagebakekveld

Tradisjonen tro ble det i forrige uke en aldri så liten bakekveld med venneparet Marlene og Birger. For tredje året på rad kom de fire sammen for å steke en av guttenes favoritter - haakonskager.

I kjent stil startet kvelden med noe godt i glasset. Denne kvelden ble guttene ønsket velkommen med bobler og spekemat. Herlig! Med latteren sittende løst og snakketøyet i orden var det nesten så kakestekingen ble glemt. Men skal sant sies, så er det en rutinert gjeng som setter i gang når kakene omsider står for tur.

HAAKONSKAGER

200 g blødt smør

90 g melis

75 g ren råmarsipan (Odense lilla)

1 vaniljestang

knapt 250 g mel

1 egg

demerarasukker 

Dagen i forveien hadde parene laget hver sin rause porsjon med deig. Det er nemlig slik at den skal ligge kjølig over natten før steking. Blødt smør, melis, marsipan og vaniljestangen (alle frøene) ble rørt hvitt i kjøkkenmaskin. Deretter ble melet eltet hurtig inn og deigen ble satt kjølig til hviling i en drøy time. Pølser i passe tykkelse (3-4 cm diameter) ble så rullet av deigen, svøpt i plastfolie og oppbevart kjølig til neste kveld.

Med bobler i blodet og en nokså fnisete stemning ble ovnen satt på 175 grader og deigpølsene funnet frem fra kjøleskapet. Et egg ble pisket lett og pølsene ble i tur penslet og deretter rullet i demerarasukker. Pølsene ble delt i tynne skiver og lagt i passe avstand på bakepapirkledte stekebrett. Deretter ble kakene stekt i 10-12 minutter, til de var lett gyldne.

Innen rekordtid ble avkjølingsristen fylt opp av deilige haakonskager. Kakebakerne kunne endelig skåle i sherry og se seg fornøyd med kveldens produksjon. Enda et slag bakst var dermed i boks.

Det fjerde lyset i adventsstaken ble tent i helgen, og dagene flyr avsted mot julekvelden. Mye skal ordnes og fikses før julen ringes inn, men guttene stresser ei. Man må ikke glemme å nyte førjulstida også! Jul blir det jo uansett.

Himmelgutten

Cognac ved midnatt

Året er 1995, det er jul og den fineste kombinasjonen i verden er blått og gull. Koboltblå chintz dekker bordet og gullstjerner strøs oppå, gullengler henger både her og der og perlelenkene tar fullstendig kontroll over treet. Sløyfer knytes på både vinstativ og lysestaker. Sløyfebåndet har praktisk ståltråd i kantene så man kan oppnå optimal rynkeeffekt. Båndet er gjerne blått det også, med gullstjerner eller gullengler på. Den røde julestjernen blir bytta ut med en hvit en (gjerne en med glitter) for å ikke ødelegge den blå/gullfargede symfonien. Man kan da aldri bli lei dette? Det tar tre-fire år, så funker ikke blått mer og det skal aldri bli blå jul mer. Dekoratøren er sikker i sin sak.

 

September 2010, Dekoratøren kommer hjem med fem blå kuler etter et impulskjøp. Fullstendig uten plan for hva de skal brukes til. Fargen er midnattsblå, dyp og veldig fin sammen med svart. Siden ingen svarte kuler er tilgjengelig blir de blå liggende i en kurv sammen med de cognac-brune kulene. De hadde ingen venner de heller, men sammen med de blå ble de riktig fine.

Det er kanskje ikke vanlig å lage jul på soverommet, men siden leiligheten er akkurat passe stor står døra til soverommet oppe ganske ofte. Dekoratøren får sjelden dekorert så mye i butikk lenger, så toppen på den ene kommoden blir som en lite podie med skiftende utstilling. Da unngår man at den blir fylt med rot også, siden åpne flater har en magnetisk tiltrekkingskraft på ting man ikke orker å sette på plass/vet hvor skal være.

Kulene har tatt plass i restene av fjorårets og årets lerkegreinsanking. Den store glasslykta er fra Skjalm og får aldri sjansen til å ha lys i seg. Figuren er fra Hong Kong. Det velfriserte hodet i speilet er Dekoratøren og i vertikal linje nedover ses såvidt det nye kameraet guttene har gitt til hverandre i julgave. Nissen kom tidlig i år.

Guttene praktiserer ikke full rundvask til jul, sånt tull har lite for seg. Denne figuren derimot fikk en solid runde med børste og Durance, og dufter nå av mint og verbena. Hvem figuren forestiller er uklart, og Dekoratøren gir en uforbeholden unnskyldning i tilfelle runden med såpe og vann ikke passer seg. Dagen tilbringes i sofaen, begge guttene er syk og svak og dårlig bak og har satt juleforberedelser på vent. Kanskje det kan lønne seg med en cognac ved midnatt?

Dekoratøren

Jul i balje

Onsdag kveld var guttene på bake-date hos et vennepar. Å bake haakonskager mens man drikker sherry har blitt en tradisjon, og bilder fra denne kvelden kommer i et eget innlegg såfremt de holder mål. Venneparet, fra nå av kalt Malene & Birger, er det perfekte vertskap og serverte spekemat og cava før ovnen ble skrudd på og deigen kom på bordet. I kveld er man mer redusert og tilbringer kvelden på sofaen med Pellegrino og dymotang. De siste julekortene skal lages, de burde jo vært sendt allerede...

Sinkbaljen på bildet er en oval potteskjuler fra Ib Laursen, fylt med lekre kuler i glass fra Broste. Kulene har vært framme hver jul siden 2005, og ble før brukt som julepynt i en lysekrone som hang på kjøkkenet før oppussing. Nå henger denne på loftet i påvente av en hvit sommarstuga over grensen. Den blir nok hengende en stund.

Kulene er laget av tynt, klart glass og i fem-seks forskjellige fasonger. I fjor hang de i en stor trollhasselgren i vinduet, i år ser det ut til at de får ligge i baljen julen igjennom. Om de skal brukes så skal det i alle fall passe med brunt silkebånd, det ble nemlig skiftet i fjor og det ble et helt lite kveldsprosjekt. Brunt passer nok inn, vi får se når juletreet blir tatt inn. Det har aldri vært juletre i huset før, kun grener av ymse slag har vært brukt, og guttene gleder seg. Et cedertre ved navn Birgithe står på varmetilvenning i trappeoppgangen, det kommer nok til å bli kjempefint!

Mens Dekoratøren blogger fra sofaen i horisontal arbeidsstilling har Himmelgutten så sannelig fått en juleskinke i ovnen. Det ventes storfint besøk fra Canada i morgen, og det både stekes, kokes og bakes.

Ha en fortreffelig aften!

Dekoratøren

Lykken er mintgrønn

Julen nærmer seg, og Himmelgutten og Dekoratøren begynner å få kontroll på kaoset. Det er rot kun på plasser man ikke ser så lett, det være seg i et hjørne bak ei dør eller i en krok med lite belysning. I grunnen er er det egentlig helt greit at det er litt lite belysning i de fleste rom. Lamper er vanskelig å finne, altså lamper man både har lyst på, nok kronasjer til å kjøpe og som passer inn sammen med det man har fra før. Vi går da heldigvis lysere tider i møte, snart er det vår. Men før det er det altså jul, for ikke å rote seg helt bort fra temaet.

På salongbordet har det vært et sceneskifte. Det aller største brettet er erstattet med det nest største, og flere ting har fått kom ned fra loftet. (Det bæres ting opp på dette loftet også altså, ellers hadde man ikke sett golvet i leiligheten.) Den store lysestaken er en ny favoritt fra NORDAL. Det finnes et vell av varianter av disse stakene, og det skal holde hardt at utvalget ikke blir bredere hjemme hos guttene etter hvert. Kulene og telysglasset er fra Notre Dame.

Det lille buddhahodet kjøpte Dekoratøren på gaten under sin første Kina-tur. Hvor prutegenene kommer fra er usikkert, men selgeren freste da han la hodet og en liten metallflaske i posen. Prisen var antakelig i Dekoratørens favør. 

Lassibegersamlingen teller foreløpig bare to, men guttene håper det blir flere etter hvert. Lysestakene fant Dekoratøren først på en liten butikk på Stjørdal, så fant han dem nylig igjen på bilder fra julen 2008 og sannelig fant han dem etter grundig leting på loftet...

I sofaen ser det ut til at putene får ligge. Den petrolfargede til venstre er den store favoritten, den er håndbrodert i India og hele grunnlaget til fargevalget.

Folk som ser enten sofaen eller et bilde av den kan deles inn i to kategorier. De som sier: "høhøhø, er det plass til dere oppi blant alle putene?" og de som ikke sier noe men blir blank i øynene og stuper oppi og finner sin favoritt. (Uavhengig av om stupet foregår i tankene eller settes ut i praksis.)

Reinsskinnet ble kjøpt på Røros sist helg og ligger foreløpig på golvet. Nydelig er det og skal nok få en søster eller bror ganske snart. Bordet er et gammelt Bohus-bord som ble ti ganger finere på hvitt gulv enn på skrekkelig kirsebærsk laminat. Hu-hei som tiden flyr, nå skal det skrives julekort!

Ha en festlig aften!

Dekoratøren

Hvit jul på Alma-bordet

I kveld skal Dekoratøren feire bursdagen sin med familien. Tanter og onkler og besteforeldre skal stavre seg opp fire etasjer og plasseres rundt spisebordet for kveldsmat og kake. Hjemmelaget gravlaks, sennepssaus og sild står på menyen, sammen med masse annet godt. Utrolig nok er guttene i rute med å rydde heimen. Det blir til og med tid til å lage litt jul på Alma-bordet.

Denne gangen har en vase og en skål i hvitt glass fått kommet ned fra loftet. Stjernen oppi skålen er av gammel årgang og opprinnelig fra SIA. Den er en av to i et par, og begge begynner å merke årene som har gått. Det ryr kongler og glitter, og Dekoratøren forsøker å bøte med lim og vikletråd. Pen er den i alle fall, og sammen med en samling favorittkuler blir det akkurat passe julete.

Kulene er fra Illums Bolighus i København. De fleste ble kjøpt i fjor, i juleavdelingen på Kastrup. I september i år var juleavdelingen åpen igjen. I følge Himmelgutten slapp Dekoratøren alt han hadde i hendene, lot kofferter og poser få hvile på Himmelgutten, fant seg en kurv og begynte å plukke. Det finnes bilder, så det er ikke noen vits i å protestere. Som en soppsanker som kommer over et urørt kantarellbelte går Dekoratøren rundt som i transe. At piken bak disken ikke kunne pakke inn førte nesten til at guttene mistet flyet hjem, men det gikk altså bra. En ivrig Dekoratør klarte ikke la vær å legge seg opp i emballeringen og fikk et surt svar om at det var ikke nødvendig å hjelpe til. Fingrene av silkepapiret!

Lotusen og trykkblokken fra nå nedlagte Basement i København. Begge disse skulle egentlig på vinterferie i et skap, men fikk være framme i julen likevel. Det må være med litt asiatiske ting i et stilleben, ellers blir det ikke helt dekoratørsk.

Hvite amaryllis er noe av det flotteste som finnes, og blomstene man kjøper i bunt er som regel større og holder lengre. Det er sikkert noe med at løkene man kjøper er drevet for hardt fram for at de skal times til nettopp storsesongen.

Tredje søndag i advent, bursdagsgjestene har gått og kaken er spist opp. Det ble satt rekord med tretten personer rundt spisebordet, trangt nok men veldig koselig. Guttene har tatt plass i sofaen med enda en kopp multegløgg og vurderer å se Love Actually før øynene glir igjen. Helgene går for fort...

Dekoratøren