Å se soverommet i dagslys kan gi en flere åpenbaringer. Stort sett i form av "hvor støvete kan det bli på et rom man bare sover"? Sånn er det definitivt hos guttene i fjerde. Soverommet ble som sagt i et av de første innleggene pusset opp i vår/sommer, og det har blitt litt jevt å holde det i orden. Klær og sengetøy avler hybelkaniner, og hvitt golv får fram det beste i hybelkaninene.
I dagslys ser soverommet slik ut. Det er ikke det største rommet, men det er lyst og svalt og veldig godt å våkne i. (Selv om Trondhjem varter opp med tosifrete minustall for tiden og tærne er numme bare man tenker på å sette dem på golvet) Skjermbrettet kom endelig på plass i høst og har nesten sluttet å farge av på sengetøyet.
Sengeteppet fant guttene i på Norrgavel i Oslo da de egentlig så etter en kaffebar som solgte frappe. Det er akkurat passe grovt og lett nok til at man orker å legge det på. Sengetøyet kjøpte Dekoratøren for over ti år siden på Mia Casa i Trondheim. En butikk som var fem-seks år forut sin tid og dessverre måtte stenge før den kom ordentlig i gang. Lexington har stiv pris men kvaliteten er upåklagelig. Å legge seg i rent sengetøy er en fryd man burde nyte oftere...
HUG ME får ligge oppå sengen sammen med et springbokskinn og en nydelig blokkprintpute fra DAY.
Leselampen stod inntil nylig på toppen av kommoden, og der leses det lite. Ingen av rommene har blendende sterk belysning, soverommet er inget unntak. Defor fikk leselampen komme tilbake til nattbordet igjen, og bidrar til at man ser om man tar på seg en blå og en svart sokk på morgenen. Lampen har Dekoratøren tatt med seg fra barndomshjemmet. I barndommet var det et sterkt mislikt objekt, drømmen var en lys rosa leselampe, ikke dette gamle monsteret. Det har kommet seg med årene, nå er det en stor favoritt i hjemmet og neppe noe Dekoratør-paps'n får tilbake.
I dagslys ser soverommet slik ut. Det er ikke det største rommet, men det er lyst og svalt og veldig godt å våkne i. (Selv om Trondhjem varter opp med tosifrete minustall for tiden og tærne er numme bare man tenker på å sette dem på golvet) Skjermbrettet kom endelig på plass i høst og har nesten sluttet å farge av på sengetøyet.
Sengeteppet fant guttene i på Norrgavel i Oslo da de egentlig så etter en kaffebar som solgte frappe. Det er akkurat passe grovt og lett nok til at man orker å legge det på. Sengetøyet kjøpte Dekoratøren for over ti år siden på Mia Casa i Trondheim. En butikk som var fem-seks år forut sin tid og dessverre måtte stenge før den kom ordentlig i gang. Lexington har stiv pris men kvaliteten er upåklagelig. Å legge seg i rent sengetøy er en fryd man burde nyte oftere...
HUG ME får ligge oppå sengen sammen med et springbokskinn og en nydelig blokkprintpute fra DAY.
Leselampen stod inntil nylig på toppen av kommoden, og der leses det lite. Ingen av rommene har blendende sterk belysning, soverommet er inget unntak. Defor fikk leselampen komme tilbake til nattbordet igjen, og bidrar til at man ser om man tar på seg en blå og en svart sokk på morgenen. Lampen har Dekoratøren tatt med seg fra barndomshjemmet. I barndommet var det et sterkt mislikt objekt, drømmen var en lys rosa leselampe, ikke dette gamle monsteret. Det har kommet seg med årene, nå er det en stor favoritt i hjemmet og neppe noe Dekoratør-paps'n får tilbake.
Målet nå er å holde soverommet ryddig og rent til jul, da skal man jo i teorien kunne sove lenge en morgen eller to. Kanskje lese en god bok eller jobbe seg gjennom bunken med juleblader som ligger og venter?
Dekoratøren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar