Æ teinne lysan!

Da Dekoratøren var liten ble han passet av sin mormor, Mor. Noen morgenfugl har han aldri vært, så det var et mer eller mindre sovende barn som ble levert på trappen før sola hadde stått opp. Besteforeldre er gjerne veldig tilpasningsvillige når det kommer til barnebarns ønsker, så var også tilfellet her. Mor og Far satt i stummende mørke på morgenen til barnebarnet kom gjespende inn døra. "Æ teinne lysan" var setningen som satte standarden, det var Dekoratøren nyss ute av bleiene som skulle sette på lampene. (Selv om han måtte løftes opp for å nå opp til enkelte av lyskildene...)

Egentlig burde vel Mor hatt på solbriller når barnebarnet kom. Å gå fra snuble-i-møblene-mørkt til full flombelysning kan blende hvem som helst. Dekoratøren våknet i alle fall. Enkelte av lampene hadde vriene brytere, det var en kunst å få alle til å virke. På et av småbordene til Mor stod en keramikklampe med brun skjerm. Skjermen hadde frynser, slik som nesten alle lampene til Mor hadde. Bryteren måtte klikkes tre-fire-fem ganger før lyset kom på, først da kunne man kose med frynsene. Drømmen var å få sin egen frynselampe, det ble med drømmen gitt.

Utover det pastellglade åttitall ble denne lampen degradert ned en etasje. Om den er fra 60- eller 70-tallet er ikke konstatert, men den passet i hvert fall ikke i en stue med rosa toner. Dekoratøren vokste av seg trangen til å slå på lamper og syntes at denne lampen var temmelig stygg.

Likevel var det nok nostalgi knyttet til den og dens malfungerende bryter til at Dekoratøren tok den med seg da Mor og Far solgte huset og flyttet inn i en praktisk leilighet. Siden havnet den på loftet der fikk den dele hylle med Mors kaktusbolle og pensumbøker man blir deprimert av.

Januar 2011 blir en ny start for lampen. Den har fått komme ned på stuen og skal få en etterlengtet bli ny-dag. Dekoratøren skal leke elektriker og sammen med Himmelgutten skal det jaktes på en ny skjerm. Tvilsomt er det at det blir en med frynser.

God lørdag!

Dekoratøren