Hva er det med denne fargen da?

Keiserne har ikke vært glade i gult. Ikke før nå. Senest i fjor vår ordla Dekoratøren seg i temmelig krasse formuleringer i antigul retning. Så skjedde det noe, gult ble for mondent å regne. Ikke at fargetrendene blir fulgt slavisk hos guttene i andre, tvert om. Begge har hatt et anstrengt forhold til lilla lenge. Lilla er kult nok det, i små doser. Ikke som grunnfarge. Det er en tynn linje mellom nok lilla og selvrealiserende dame med asymmetrisk klipp. Nok om det, dette skulle handle om gult.

Ella fikk nemlig gul bygave fra Hong Kong da Dekoratøren kom hjem. En gul hundeskål fra Le Creuset, en tung sak å dra med seg i kofferten. Det gjorde ikke noe, for ellers var shoppingen mer sparsom en normalt, og Ellablomsten ble veldig glad for gaven sin. Hun fikk vann i den og drakk som hun ikke hadde sett vann på flere dager.

Med dette får de vaklete vintageskålene hun har fått vann i hittil en liten pause. Den gule festen er i gang, nå også for pelsbarnet. Hun kler gult, så det er bare å krysse av en da en farge på listen over halsbånd det er umulig å finne. Kanskje papsene finner noe i Londonbyen?

Ella er forøvrig en motvillig fotomodell, rett og slett litt kostbar. Vil ikke sitte i ro, ikke se i kamera. Heldigvis ble hun tørst mens avløseren gikk, så noen av bildene kunne brukes. Den gule skålen tar seg voldsomt flott ut på kjøkkenet, den lyser opp. Hva er det med denne fargen som plutselig har gått fra not til hot?

Ha en finfin kveld, husk gode sko til toget i morgen!

Dekoratøren