Fredag ble like hektisk som alle andre dager, det kom varer og det kom besøk på showroom og det kom julebrus på bordet. Pallen med varer inneholdt kobber, messing og marmor, samt herlige ullpledd og tøffe matter. Keiserne er stort sett enige om det meste de kjøper inn, men akkurat denne matta hadde ikke Himmelgutten helt troen på da han så den på den første messen. Heldigvis er H. Skjalm P. med på de fleste messer, og da Dekoratøren og Marsipanogsmilefjes-Marthe snublet rundt på den siste messen i København dukket mattene opp som en liten åpenbaring.
Dermed ble det bestilt batikkmatter, og helt på tampen før de kniste seg videre fant de begge to et pledd. Et pledd som var så fint at de ikke klarte å slutte å ta på det, i den helt perfekte blåfargen. Denimblå kan man kanskje si? En blåfarge som passer til svart, og med det til keisernes egen sofa.
Batikkmatten er med hjem på visningrunde, og er nå både bulldog- og himmelguttgodkjent. Den er rå, tøff og akkurat passe bohemsk. Det liker guttene, og bulldogen liker å ha noe å sette stumpen på. Kalde gulv er ikke stas når man er litt frossen av seg. Ellablomsten er storfornøyd med å at fyringssesongen er åpnet, og ligger nå nesten under rundovnen på stua om hun får muligheten.
Pleddene henger i Rudolf oppe på veggen, over Almasofaen. Der skal de selvsagt ikke henge, både fordi det er en unaturlig plass å oppbevare pledd, og fordi det minner Ella på at det henger et DYR på veggen. Et dyr hun gjerne skulle snust litt på, kanskje tannet litt på geviret til. Det er greit det henger så høyt.
Det blå pleddet får nok flytte inn på stua til guttene, og for unngå krangling spørs det om det ikke endelig skal bli et RosenbergCPH-pledd på guttene selv også. De har sett pledd etter pledd være i kort transit på lageret før de flyr ut til frosne kunder. Et grått kanskje? Eller et oransje fargekick?
God lørdag alle sammen!
Dekoratøren
