I flere måneder har jeg gått med planer om å skrive et siste blogginnlegg, et som setter et punktum for bloggen og forklarer hvorfor. Klisjeen om at tiden ikke strekker til er selvsagt tema, godt krydret med forklaringer på hva som har spist opp tiden og overskuddet som ble brukt på blogging i gamle dager. Må nesten skrive gamle dager, det er veldig lenge siden bloggskriving var noe jeg brukte tid på flere ganger i uken. Det legger seg tykke lag med støv på bloggetastaturet mellom hver gang, det holder ikke å blåse på det for å finne tilbake til gammel form.
På et trendseminar for en del år siden, sikkert mer enn fire, fortalte en trendforsker at blogg som medium var dødt og borte innen tre år. I hvert fall blogg som det så ut den gang. Kun noen store blogger kom til å være synlige. Jeg var blodig uenig, jeg var på topp av skrivelyst og delelyst og gikk ikke av veien for å kjøpe noe nytt for å ha noe å spinne et innlegg rundt. Det er en stund siden det gikk opp for meg at han hadde rett.
Det begynte med at man skyldte på Instagram, det var så mye lettere å få lagt ut noe der. Sant det, og det kommenteres mer også. Selv har jeg innsett at tida ikke strekker til når det gjelder til kommentering. Døgnet har et visst antall timer, og så lenge jeg driver butikken som et one man show med frivillig støtte fra mann og foreldre, må jeg prioritere tiden min til andre ting. Noen synes sikkert det er feil eller rart, men jeg bestemmer heldigvis selv.
Så hva fikk meg til å blåse støv av bloggen i dag? Jo, leiligheten vår åpnet ballet i februars Hjemme hos-fokus hos NIB. Bildene er tatt sommeren 2013, det er rart å se igjen ting man hadde framme da, hvor ryddig det var og hvor hvite golvene har vært... Jeg har slutta å gå med slips på jobb, det satte seg bare fast i tape og silkepapir. Vi fikk aldri malt kjøkkengolvet mint, Lars begynte i ny jobb og jeg brukte sommeren på å ha hjemmekontor/gjemmekontor på balkongen. Kjenner jeg gleder meg til sommeren allerede!
Å skrive dette innlegget tok ikke lang tid, men med tanke på at det har gått fem måneder siden forrige innlegg er det ikke sikkert det kommer flere. Når folk spør hvorfor jeg ikke blogger lenger bruker jeg å svare at jeg er tom for ord. Tom for ord og historier, mangler bilder og lyst til å skrive. Det er hyggelig at lesere savner oss, jeg savner følelsen av å sette ord på ting og fortelle, men det er ikke plass i hodet til dette lenger. Kanskje jeg burde rydde litt, der også?
Takk for at du tok deg tid til å lese, alle bildene er lånt fra NIB-jentene!
På et trendseminar for en del år siden, sikkert mer enn fire, fortalte en trendforsker at blogg som medium var dødt og borte innen tre år. I hvert fall blogg som det så ut den gang. Kun noen store blogger kom til å være synlige. Jeg var blodig uenig, jeg var på topp av skrivelyst og delelyst og gikk ikke av veien for å kjøpe noe nytt for å ha noe å spinne et innlegg rundt. Det er en stund siden det gikk opp for meg at han hadde rett.
Det begynte med at man skyldte på Instagram, det var så mye lettere å få lagt ut noe der. Sant det, og det kommenteres mer også. Selv har jeg innsett at tida ikke strekker til når det gjelder til kommentering. Døgnet har et visst antall timer, og så lenge jeg driver butikken som et one man show med frivillig støtte fra mann og foreldre, må jeg prioritere tiden min til andre ting. Noen synes sikkert det er feil eller rart, men jeg bestemmer heldigvis selv.
Så hva fikk meg til å blåse støv av bloggen i dag? Jo, leiligheten vår åpnet ballet i februars Hjemme hos-fokus hos NIB. Bildene er tatt sommeren 2013, det er rart å se igjen ting man hadde framme da, hvor ryddig det var og hvor hvite golvene har vært... Jeg har slutta å gå med slips på jobb, det satte seg bare fast i tape og silkepapir. Vi fikk aldri malt kjøkkengolvet mint, Lars begynte i ny jobb og jeg brukte sommeren på å ha hjemmekontor/gjemmekontor på balkongen. Kjenner jeg gleder meg til sommeren allerede!
Å skrive dette innlegget tok ikke lang tid, men med tanke på at det har gått fem måneder siden forrige innlegg er det ikke sikkert det kommer flere. Når folk spør hvorfor jeg ikke blogger lenger bruker jeg å svare at jeg er tom for ord. Tom for ord og historier, mangler bilder og lyst til å skrive. Det er hyggelig at lesere savner oss, jeg savner følelsen av å sette ord på ting og fortelle, men det er ikke plass i hodet til dette lenger. Kanskje jeg burde rydde litt, der også?
Takk for at du tok deg tid til å lese, alle bildene er lånt fra NIB-jentene!
Kristian
Trist at bloggetida er forbi? Det var kjekt medan det stod på som verst! Men det krev tid, oppfølging og ikkje minst overskot til å vere nyskapande og kreativ. Lykke til gutta boys! Vakkert i heimen dykkar!
SvarSlettE
Jeg håper jo virkelig ikke at dette er det siste som kommer fra denne kanten, men om det er det så må jeg si tusen takk for alle nydelige bilder og levende tekst! Det har vært til stor inspirasjon.
SvarSlettDet har vært hyggelig å bli litt "kjent" med dere gjennom det du har delt her, og det gjør det også ekstra hyggelig å klikke hjem noe fra nettbutikken. ;-)
Jeg fortsetter å følge med på instagram og facebook og så håper jeg at du fra tid til annen får et snev av inspirasjon og lyst slik at det dukker opp noe mer her også! :-)
-Caroline
Synd, men kanskje sant dette med bloggens tid. Jeg forstår godt at det blir lite tid til overs når man driver sitt eget firma - da må man stå på. Men sånn generelt lurer jeg ofte på hva vi bruker all tida vår på siden vi plutselig har så lite av den?
SvarSlettLykke til videre! Skulle det dukke opp mer å bloggen så kommer jeg til å lese det! (",)
Så trist å høre, men jeg skjønner..... Men de flotte bildene og tekstene her inne vil alltid være inspirasjon i laaaaang tid! Dere er en sann inspirasjon og det vil dere fortsatt være gjennom flotte bilder fra nettbutikk. Ingen over og ingen ved siden av...
SvarSlettOg hvem vet, et godt 'gammeldags' blogginnlegg dukker kanskje opp igjen i fremtiden!
Og skulle dere bli lei av putesamlingen, så vet dere hvem dere skal sende den til! :-)
Ønsker dere fortsatt lykke til videre med nettbutikk og kaffebrenneri!
Vi sees snart!
Klem Hilde
(ps, skrev en kommentar tidligere i uka, men jeg rotet den visst bort før jeg publiserte den) :-)