tirsdag 19. juni 2012

Bringebærflørt

Keiserne svinger seg på kjøkkenet om dagen. Etter at Dekoratøren kokte første ladning med rabarbrasaft i forrige uke, har det virkelig gitt mersmak. Ikke bare er rabarbra en fantastisk grønnsak (eller frukt om du vil), tilgangen på den er nokså stor rundt om i norske hager. Selv i bakgården hos keiserne gror rabarbraplanten som bare det. I Trøndelag er det nå definitivt tid for å høste de rødgrønne stilkene.


I skrivende stund fylles fryseren med ladninger deilig rabarbrasaft, som Dekoratøren så fint blogget om på søndag. I kveld skal det kokes syltetøy. Undertegnede aner at resultatet blir vidunderlig. Får vann i munnen bare av å tenke på det. Ja, som da Flyvertinnen var på besøk i helgen. Dessert må man jo ha når fintfolk kommer på besøk. Planen var derfor å snekre sammen tre fristende minipaier fylt med vaniljekrem og bringebær. Etter noe mangelfull planlegging ble paideigen glemt (les: rett og slett ikke laget), og alternativer måtte på bordet. 


Løsningen ble en improvisert utgave av eplepaien keiserne disket opp med mang en gang i fjor sommer. Tidligere på dagen hadde Himmelgutten nemlig laget vaniljekrem, hjemmelaget sådan. Ganske så enkelt og farlig godt for gutter med sans for det søte liv.


VANILJEKREM
2,5 dl helmelk
1/2 vaniljestang
3 eggeplommer
1/2 dl sukker
2 ss hvetemel 


Først koker man opp melken sammen med vaniljestangen. Skrap gjerne ut frøene og ta med stangen oppi melken. Trekk kjelen av platen og la stå under lokk i omtrent ti minutter. I mellomtiden pisker man eggeplommer (ingen hviter) og sukker til eggedosis, og bland i hvetemel. Når melken har hvilt fisker man ut vaniljestangen og pisker melken gradvis inn i eggedosisen. Ha alt over i kjelen igjen, kok opp og la småkoke mens man rører jevnt i et drøyt minutt. Kremen vil da tykne og få en fin konsistens. Ta kjelen igjen av platen og hell det gjennom en sil for å fjerne eventuelle klumper. Denne gangen ble kremen så tykk at det nok ville blitt vanskelig å få massen gjennom silen. Den må uansett avkjøles før den kan brukes (eller serveres lun).


Denne gangen ble kremen basis for smuldrepaier Himmelgutten laget i små porsjonsformer. Etter å ha smurt formene med litt smør ble vaniljekrem og rabarbramasse (avkok etter rabarbrasaftproduksjonen) lagt lagvis to ganger, før finfine bringebær havnet på toppen. Oppå det hele ble det lagt smuldredeig (ca 2 dl hvetemel, 1 dl sukker og 80 gr kaldt smør i terninger). Paiene ble så stekt gylne midt i ovnen ved 180 grader.


Lukten av nybakt pai med vaniljekrem, bringebær og rabarbra er faktisk kriminelt god. Så god at man fort glemmer dagens kaloriregnskap og lar lyst være lyst. Hvem kan vel motstå en slik fristelse? Flyvertinnen slukte sin posjonspai i like raskt tempo som vertene. En nokså enkel dessert, men så fantastisk godt!


Bringebærflørter blir det helt sikkert flere av i sommer. Flørt med flere sorter bær er vel ikke til å unngå. Hva ville du ha puttet oppi paien?

Ha en super fortsettelse på uken!
Himmelgutten

søndag 17. juni 2012

Ukens oppskrift: Rabarbrasaft

Keiserne har hatt innleggsopphold siden torsdag, og denne gangen skyldes det ikke maling. Det skyldes latskap. Det er best å være ærlig når det passer seg, man kan spare de hvite løgnene til en gang man virkelig trenger dem. Siden torsdag har det ikke skjedd så mye hjemme hos keiserne bortsett fra at Flyvertinnen har vært på besøk i aften. En liten omprogrammering i arbeidsplanene hennes brakte henne på enda en stopp i Trondhjem, og da var middag hos keiserne nærmest for obligatorisk å regne.



Ellers er sylte- og saftesesongen erklært åpnet i andre etasje. Rabarbra fra både bakgård og fryser har blitt til vidunderlig rosa saft. Oppskriften har Dekoratøren fått fra fetter Kokk, og den er også å finne i boken "Søtt for gud og hvermann". Siden det er år og dag siden siste "Ukens oppskrift" blir det en riktig snadderoppskrift denne gangen!



400 gram vasket rabarbra, kuttet i biter
200-230 gram sukker
1 vaniljestang
1 liter vann
Saften av en sitron



Kok opp, la småkoke i 20 minutt. Rør litt av og til, gi vaniljestangen litt fart i svingen. Sett deretter kasserollen på kjøkkenbenken og la den stå til innholdet er avkjølt. Fisk opp vaniljestangen og hell rabarbrablandingen gjennom en sil/dørslag. Klem ut så mye saft som mulig av blandingen med en sleiv eller øse, hver dråpe teller her. Rør så inn saften av en sitron og sett rabarbrasaften i kjøleskapet.



Saften kan serveres med isbiter som den er, eller blandes ut. Keiserne serverte den med cava og isbiter til Flyvertinnen, som med ett la planer om å koke saft når hun kommer hjem til Canada. Det var virkelig en god kombinasjon, og guttene ser fram til å teste rabarbrasaft blandet med gin eller vodka som en litt sterkere apéritif. Vodka har de hørt er et sikkerstikk, gin er nok veldig enten eller.



Som en gjengs tv-kokk har Dekoratøren jukset litt med bildene i dag. Saften ble kokt i går, og de første bildene som ble tatt var av sitronen. Naboene tenker nok sitt om trioen i andre fra før, spesielt de som fikk med seg at alle tre trippet av sted til Dekoratørforeldrene for å gå på rabarbraslang med skjerf rundt halsen. Dekoratøren og Ellablomsten hadde forsynt seg fra stoffbitbunken til Himmelgutten og laget seg matchende skjerf. Ella med et libertystoff løst slengt rundt nakken.



I dag kunne en del av naboene se en langtekkelig fotoshoot med mange vendinger ute på balkongen. Det tar sin tid når man skal ta bilder med en hånd og skjære-helle-kutte-tømme med den andre. Smørblomstene Himmelgutten og Ellablomsten plukket attom nova her en dag står fortsatt ute på balkongen og ble selvsagt staffasje for fotograferingen. Så moro var det å ta bilder ute, at Himmelgutten satte i gang med å ta bilder av kveldens dessert. Eget innlegg blir det av sånt, men det spørs om han klarer å holde seg helt til neste uke med et oppskriftsinnlegg...

Nyt de siste helgetimene!
Dekoratøren

onsdag 13. juni 2012

Spesielt for to trofaste lesere

Swiss Army Wife og Davids Engle etterlyste etter gårdagens retrovaseinnlegg et lite snapshot av en grønn vase. Det er ingen ting som gleder mer enn ennå glede andre, bortsett fra kald chablis og friske bringebær, så her kommer bildet.

Grønn vase til venstre i bildet.

Ikke så grønn som noen antakelig håpet. Men fiiin!



Himmelgutten leste ikke om pysjbukseproblematikken før i dag, da iført praktiske chinos i stedet for den rutete, slaskete. Måtte det bare vare....

Keiserklem

tirsdag 12. juni 2012

Retrovasene formerer seg

Noe av det beste med leiligheten i andre er de dype vinduskarmene. Der er det plass til mye, og i en av dem har det nå kommet en liten samling retrovaser med tysk opphav. Sammen med en brun glassflaske fra Etter min morfar og en arvet lampe har det blitt et fint stilleben. Vasene er med unntak av den grønne alle fra Fretex. Den grønne falt guttene for på samme butikk som den brune glassflasken, den hadde noe over seg som fikk Himmelgutten til å bøye av for at en slik vase kunne være fin, og Dekoratøren til å bøye av for at noe grønt kunne være fint. Korrekturlesning er greit, den grønne vasen ble ikke med i dag gitt.


De er nemlig ikke enige i alt, selv om de deler synspunkt på mye. Himmelgutten er ikke overbegeistret for vasesamlingen, i likehet med at Dekoratøren ikke klapper i hendene når hans bedre halvdel flytter inn i pysjbuksene etter jobbantrekket er hengt på henger...


De får stå framme da, en stund. Det varer nemlig ikke lenge før en ny idé dukker opp, og da får retrovasene seg en pause i kjelleren. Eller en annen plass. Kanskje havner de tilbake i en vinduskarm igjen når det kommer nye tilskudd til samlingen. De dukker opp med jevne mellomrom, akkurat nå står det en tvilling av den mørkeblå på gjenbruksbutikken, som nesten har blitt med hjem to ganger. Neste gang, neste gang Dekoratøren går innom blir den nok med hjem.

Ha en finfin kveld!

Dekoratøren