Guttene i andre valgte bevisst bort spisekrok på kjøkkenet da de tegnet den nye innredningen. Med egen spisestue var det ikke nødvendig med et stort spisebord på kjøkkenet. De kunne jo ha et lite bord på pikerommet i stedet, sånn til frokost og små måltider? De fulgte planen og satte det runde Almabordet inn på pikerommet.
Nevnte bord er ikke verdens største. Det er et høyt salongbord fra før 1900, og når fat, glass og bestikk er på bordet er det ikke plass til mer enn et telys. Ei heller aviser eller blader eller en laptop. Nå tenker sikkert noen at en laptop skal jo være i fanget, men alle som har forsøkt å balansere en laptop i fanget mens man spiser vet at det er en dårlig idé. Dekoratøren ga seg ikke på at det ovale Almabordet, the blue one, ville passe på pikerommet. Selv etter at han egenhendig hadde tatt mål av både bord og konkludert med at det ville bli trangt.
Helgen med overnattingsbesøk av Himmelguttmams og Minibudeia ble gjennombruddet for the blue one. Da Minibudeia skulle hentes hjem av Budeia sjøl ble det rene slektstreffet hjemme hos keiserne. Budeia er kusine av Himmelgutten, og hennes søster Molekylærbiologen kom innom med baby Iver. Tre søskenbarn som alle har vokst opp i Oslo har funnet seg hver sin trønder og endt opp i Trøndelag. Alle tre par har også kjøpt seg et oppussingsobjekt, noe som Budeia sjøl forklarte var tradisjon. Lenge før guttene fant den nye keiserleiligheten...
Med ett var det fem voksne, ei minibudeie og en baby som skulle ha plass rundt bordet. Det ble for trangt på den provisoriske spisestuehjørnet av stuen. Guttene tok affære og bar the blue one inn på kjøkkenet. Etter endt brunch dyttet Dekoratøren bordet inn på pikerommet, og der har det blitt stående. Det er ikke all verdens med plass til å løpe rundt, men til gjengjeld slipper guttene å løpe til og fra spisestuen med maten. Pikerommet har blitt et finfint frokostrom.
Frokostrom er vel det nærmeste man kommer ren løgn i og for seg, guttene spiser nemlig ikke frokost sammen annet enn i helgene. Men middagen inntas på pikerommet, med masse tente lys på bordet og fyr i ovnen. Man trenger nemlig litt lys på bordet, for den indiske lampen i taket blender ingen. Den gir en nydelig skyggeeffekt i taket og på veggene, men det kan være vanskelig å renske fisk i stemningsfylt lys. Hva som ellers skal bidra med lys på pikerommet finnes det ingen plan for, men det kommer nok en idé snart.
Den store hvite hyllen kom aldri opp på kjøkkenveggen i den forrige leiligheten. Guttene kjøpte den en uke før de kjøpte ny leilighet, så den ble stående på gangen til flytting. Nå er den endelig oppe, og den kommer nok til å bli som et evig uferdig lerret, stadig i endring etter som hva guttene finner ut at de vil ha stående framme. (les: Dekoratøren)
Den mintgrønne stolen malte Himmelgutten før flytting, og nå er den endelig i bruk. Melkespannet oppå kommer fra hjemgården til Dekoratørpapsn's familie, og er inngravert med navn og det hele. I søndagens bursdagsbrunsch kom det fram en historie om dette spannet, så en dag med skrivesperre kommer det et eget spanninnlegg. Planen er at det skal stå oppå en annen hylle, men Dekoratører på 170 cm rekker ikke opp til alt de vil uten stige.
Krakken ved siden av dukket opp på Fretex for en måneds tid siden. Damen bak disken spurte Dekoratøren om "E de du som ska ha herre gamle greian her?" Hun så ikke samme sjarm i det som Dekoratøren, han frydet seg over både fasong, mønster, farge og sliting. Om den skal sittes på trenger den en runde med hammer og tang, det er spikret linoleum på setet... Enn så lenge fungerer den som sidebord.
Plutselig kom Dekoratøren på at han hadde funnet en kul ramme samtidig med krakken, den må man henge opp før man glemmer det igjen... Ha en fin mandagskveld!
Dekoratøren
