Jeg skrev og skrev på dette innlegget i flere dager, men ble til slutt for feig til å legge det ut. Det er så mye som kan misforståes, feiltolkes og mange gjør jo gjerne det i krenkningens tidsalder. Legger det ut likevel, litt modigere i kveld.
I dag er det fem år siden nettbutikken åpna. Fem år siden den første ordren hadde tikka inn mens vi sov, fem år siden vi så ordre etter ordre tikke inn. Å si at livet og hverdagen har vært en sammenhengende berg og dalbane siden den dagen er ikke å overdrive. Det har gått opp og ned, og det har kommet mange krappe svinger sånn plutselig og uventet.
Det er ikke lett å skrive et blogginnlegg over et og et halvt år siden det siste, og det er ikke lett å gripe an fem år med erfaringer og følelser for å samle dem til et innlegg. Et innlegg som ikke er for sytete, for skrytete, for krampaktig positivt eller ærlig nok. Jeg bestemte meg nemlig for en stund tilbake at jeg skulle svare ærlig om folk spurte hvordan det gikk. For mange spør uten at de har tenkt på at de kan få et annet svar enn "bra". Om jeg svarte at det var tøft, at det ikke gikk så bra, så ble de fleste perplekse. Jeg måtte etter hvert se an hvem jeg var helt ærlig til, for et ærlig svar kan vokse seg til en utrolig historie tolket av det rette hodet.
Skal man først være ærlig, og det har jeg bestemt meg for å være i dette innlegget, det er derfor det har tatt så lang tid å samle det. Skal man først være ærlig så kan jeg jo fortelle hele historien om hvordan nettbutikken ble til. Det heter seg at det var en drøm som ble realisert, og det er sant det altså. Jeg har alltid hatt lyst til å starte en butikk for meg selv. Opp gjennom årene varierte det litt hva den skulle hete og hva jeg skulle selge. Men for fem år siden handlet det like mye om å komme seg bort fra en jobb jeg gruet meg til hver dag, om å få en ny start og om å ikke jobbe med bare damer. Nå er 90% av dere som leser dette damer, ta det ikke som en fornærmelse. Som en tidligere kollega sa det da hun fikk høre hva jeg skulle begynne med: "Du har gjort din innsats i dametunge arbeidsmiljø, det har du." Timingen kunne ikke vært bedre.
Tanken på å jobbe alene, styre hverdagen sin selv og å fortsatt jobbe med interiør og ting, var sterkere enn frykten for å ikke lykkes. Hvordan det hele ble finansiert var interessant for overraskende mange. Jeg lånte ikke ei krone, jeg brukte pengene jeg satt igjen med etter at jeg solgte leiligheten min. Så kjedelig et svar å få, men akk så godt å kunne gi til de som trodde jeg lånt over alle pipeløp. (Vi har originalt seks pipeløp i leiligheten.) Tro meg, jeg satset mye penger, men det var mine penger og det var verdt det.
Når jeg skriver at det var verdt det, så er det ikke en måte å si at vi har blitt rike av min satsning. Vi bygger butikken stein for stein, har i alle fem år vært opptatt av å ha en sunn økonomi og etter tre år kunne jeg endelig begynne å ta ut lønn. Det er mye hardt arbeid å drive for seg selv, mange søvnløse netter og bekymringsrynkene har lagt seg permanent i panna. Så sent som i april i år gjorde jeg opp status, jeg tok beslutningen om å satse videre, ikke gi opp. Angrer ikke nå, og det var i for seg ikke et alternativ å gi opp. Jeg har ikke en plan B.
Det er ikke første gangen tanken på å gi opp har vært her, den kommer jevnlig som et dårlig refreng. Det kommer dager man ikke makter tanken på fakturabunken som vokser, fine varer som ingen kjøper. Eller spørsmål om veggfargen som eneste reaksjon på et instagrambilde med nyheter man har ventet lenge på. Spørsmål om hvorfor butikken er åpen bare to dager i uka, og ikke hver helg, og hvorfor vi stenger klokka fire. Alt har sin grunn, gjerne basert på erfaringer, også åpninstider. Men så kommer det dager hvor du får en mail fra en kunde, som er så strålende fornøyd med det hun har kjøpt, at hun tar seg tid til å skrive det til oss. Det veier opp, mer enn noen kan forestille seg.
Det er nemlig mange som heier på oss. Noen av de aller ivrigste har heia så mye i fem år at de sikkert er for slitne i armene til å handle. Andre er stadig innom, noen har som fast juletradisjon å komme på Møllenberg når julebutikken er klar. Noen har vært trofaste kunder i fem år, noen handler en gang. Sånn er det å drive butikk, og vi er glade for alle som handler hos oss, både stort og smått. Jeg skrev dog i starten her at jeg skulle være ærlig, så her kommer det: Ikke si at du skal komme tilbake og kjøpe alle julegavene om du ikke har tenkt deg tilbake. Ikke start en setning med "du må da..." når du snakker om noe du egentlig ikke har peiling på. Ikke fortell at du følger med på hva vi får inn og at det er så mye fint og fristende, når du ikke har handlet en eneste gang. Det er jeg som kjøper inn, legger inn i nettbutikken, pakker ut og priser i butikken, behandler nettordrer, pakker og sender. Jeg får med meg hvem som handler. Ikke spør om veggfargen. Sånn, der kom det. Litt av frustrasjonen man har inni seg fordi man ikke har en kollega å dele det med. Det er noen faste chatte-kollegas der ute, dere vet hvem dere er, TAKK.
Butikken på Møllenberg er åpen to dager i uka fast, det begynte vi med i fjor høst. Om det kommer mange eller ingen er helt uforutsigbart, vi kunne nok hatt åpent 24/7 og likevel er det noen det ikke hadde passa for. Et par helger i måneden blir det også, så mange vi klarer. Det tar på å jobbe sju dager i strekk og så gå på jobb mandagen etter, vi er ikke tjue år lenger... Det at vi har en butikk som er åpen av og til gjør at mange ikke skjønner at det er en nettbutikk vi egentlig holder på med. Om jeg svarer at det er litt rolig for tida, så snakker jeg om det totale. Mest om netthandel. Men tipsene jeg får da går stort sett på at vi ligger litt off, at Møllenberg er litt langt unna.
Jevnlig de fem årene siden nettbutikken åpna har det kommet noen med spørsmål om tips til oppstart av egen bedrift. De som spør lurer på hvordan vi gjorde det, hvor vi kjøper inn varer, hvordan vi laget nettbutikken og noen spør til og med om tall. Stort sett vil de fleste egentlig ikke ha tips, de vil ha bekreftelse på at tankene de selv har er "riktige". Jeg anbefaler ingen å starte opp uten å ha en bestemt idé om hva de skal selge, hvem de skal selge det til og ikke minst nok penger. Det er noe helt annet å starte en nettbutikk nå enn for fem år siden, hver gang vi gjør research på et nytt merke eller gjengs utpris på en vare finner vi en ny nettbutikk eller tre. Det er mange om beinet, og selvsagt mange måter å gjøre det på. Alle må finne sin vei, du kommer til kort om du skal fotfølge andre.
Litt fotfølging er det da, det er mange som hiver seg på populære merker og "it-ting". Vi prøver å balansere pop med personlighet, vil heller være spennende enn forutsigbar, men fortsatt kommersiell. Ikke er det alltid man får kjøpe inn det man har lyst på heller, Trondheim blir en liten by når en butikk truer med å slutte å handle hos en leverandør om en annen får kjøpe inn. Det har vi erfart flere ganger.
Nok sutring, for det er jo en feiring vi holder på med i disse dager. Fem år. Butikken er fem år og finere enn noen gang! Synes vi selv da, og heldigvis flere og flere kunder for tida. Det er snart jul, vi er i full gang med julebutikken og det gleder meg stort å kunne si at det går bra. Etter to tøffe år tror vi at vi ser en forsiktig økning igjen, og den følelsen er det lite som kan slå. Vi har gjort noen små grep, vi er tro mot filosofien om å bare kjøpe inn ting vi liker selv. Lars er mer involvert enn noen gang og det har blitt mer vårt prosjekt, ikke bare mitt.
For det er en ting til du trenger for å starte for deg selv, støtte fra de rundt deg. Ikke heiing, men tålmodighet, støtte og uendelig mye hjelp, som jeg har fått fra Lars, mamma og pappa. Uten dem hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Uten paps til å kjøre og sende pakker og kjøre bort søppel de første årene hadde det ikke gått. Uten de tre hadde nettbutikken måttet stenge da jeg ble syk og mista to måneder, uten mamma hadde det ikke vært mulig for Lars og meg å reise bort på ferie og messer.
"Jeg gleder meg til å lese, du skriver så morsomt", sa noen da jeg fortalte om hvor vanskelig det var å skrive dette innlegget. Det ble ikke så morsomt. Kunne kanskje krydra det med noen morsomme anekdoter om hverdagen, men det får bli en annen gang. Nå skal det spises kake, selges masse fint og dagen skal nytes med de som betyr mest!
Forresten, et syteavsnitt til. Ikke én gang på fem år har Adressa kommet på å skrive om oss. Vi takket alltids nei til et hjemmebesøk for fire-fem år siden, men det var fordi leiligheten nettopp hadde vært i Elle og Boligdrøm hadde vært innom og tatt bilder. Det skrives om enhver lille pop-up, om små og store nyåpninger, men ikke om oss. Aller ivrigst er Adressa på å skrive om konkurser, men vi håper vi slipper å få spaltebredder av den grunn.
Takk til de som leste helt hit, takk til de som handler og med det gjør det mulig for butikker som vår å finnes!
Kristian
I dag er det fem år siden nettbutikken åpna. Fem år siden den første ordren hadde tikka inn mens vi sov, fem år siden vi så ordre etter ordre tikke inn. Å si at livet og hverdagen har vært en sammenhengende berg og dalbane siden den dagen er ikke å overdrive. Det har gått opp og ned, og det har kommet mange krappe svinger sånn plutselig og uventet.
 |
| Nettbutikken som den så ut på åpningsdagen! |
Det er ikke lett å skrive et blogginnlegg over et og et halvt år siden det siste, og det er ikke lett å gripe an fem år med erfaringer og følelser for å samle dem til et innlegg. Et innlegg som ikke er for sytete, for skrytete, for krampaktig positivt eller ærlig nok. Jeg bestemte meg nemlig for en stund tilbake at jeg skulle svare ærlig om folk spurte hvordan det gikk. For mange spør uten at de har tenkt på at de kan få et annet svar enn "bra". Om jeg svarte at det var tøft, at det ikke gikk så bra, så ble de fleste perplekse. Jeg måtte etter hvert se an hvem jeg var helt ærlig til, for et ærlig svar kan vokse seg til en utrolig historie tolket av det rette hodet.
 |
| Netbutikken som den ser ut i dag! |
 |
| Gammel logo, teaser og jammen hadde vi tid og tålmod til å så karse i eggeskall... |
Tanken på å jobbe alene, styre hverdagen sin selv og å fortsatt jobbe med interiør og ting, var sterkere enn frykten for å ikke lykkes. Hvordan det hele ble finansiert var interessant for overraskende mange. Jeg lånte ikke ei krone, jeg brukte pengene jeg satt igjen med etter at jeg solgte leiligheten min. Så kjedelig et svar å få, men akk så godt å kunne gi til de som trodde jeg lånt over alle pipeløp. (Vi har originalt seks pipeløp i leiligheten.) Tro meg, jeg satset mye penger, men det var mine penger og det var verdt det.
Når jeg skriver at det var verdt det, så er det ikke en måte å si at vi har blitt rike av min satsning. Vi bygger butikken stein for stein, har i alle fem år vært opptatt av å ha en sunn økonomi og etter tre år kunne jeg endelig begynne å ta ut lønn. Det er mye hardt arbeid å drive for seg selv, mange søvnløse netter og bekymringsrynkene har lagt seg permanent i panna. Så sent som i april i år gjorde jeg opp status, jeg tok beslutningen om å satse videre, ikke gi opp. Angrer ikke nå, og det var i for seg ikke et alternativ å gi opp. Jeg har ikke en plan B.
 |
| Utenfor butikken før jul i 2016, lite snø og god stemning! |
Det er nemlig mange som heier på oss. Noen av de aller ivrigste har heia så mye i fem år at de sikkert er for slitne i armene til å handle. Andre er stadig innom, noen har som fast juletradisjon å komme på Møllenberg når julebutikken er klar. Noen har vært trofaste kunder i fem år, noen handler en gang. Sånn er det å drive butikk, og vi er glade for alle som handler hos oss, både stort og smått. Jeg skrev dog i starten her at jeg skulle være ærlig, så her kommer det: Ikke si at du skal komme tilbake og kjøpe alle julegavene om du ikke har tenkt deg tilbake. Ikke start en setning med "du må da..." når du snakker om noe du egentlig ikke har peiling på. Ikke fortell at du følger med på hva vi får inn og at det er så mye fint og fristende, når du ikke har handlet en eneste gang. Det er jeg som kjøper inn, legger inn i nettbutikken, pakker ut og priser i butikken, behandler nettordrer, pakker og sender. Jeg får med meg hvem som handler. Ikke spør om veggfargen. Sånn, der kom det. Litt av frustrasjonen man har inni seg fordi man ikke har en kollega å dele det med. Det er noen faste chatte-kollegas der ute, dere vet hvem dere er, TAKK.
Butikken på Møllenberg er åpen to dager i uka fast, det begynte vi med i fjor høst. Om det kommer mange eller ingen er helt uforutsigbart, vi kunne nok hatt åpent 24/7 og likevel er det noen det ikke hadde passa for. Et par helger i måneden blir det også, så mange vi klarer. Det tar på å jobbe sju dager i strekk og så gå på jobb mandagen etter, vi er ikke tjue år lenger... Det at vi har en butikk som er åpen av og til gjør at mange ikke skjønner at det er en nettbutikk vi egentlig holder på med. Om jeg svarer at det er litt rolig for tida, så snakker jeg om det totale. Mest om netthandel. Men tipsene jeg får da går stort sett på at vi ligger litt off, at Møllenberg er litt langt unna.
 |
| Hele familien, Ella, trophy wife Lars og Kristian. Bilde lånt av Anniken Zahl Furunes. |
Litt fotfølging er det da, det er mange som hiver seg på populære merker og "it-ting". Vi prøver å balansere pop med personlighet, vil heller være spennende enn forutsigbar, men fortsatt kommersiell. Ikke er det alltid man får kjøpe inn det man har lyst på heller, Trondheim blir en liten by når en butikk truer med å slutte å handle hos en leverandør om en annen får kjøpe inn. Det har vi erfart flere ganger.
Nok sutring, for det er jo en feiring vi holder på med i disse dager. Fem år. Butikken er fem år og finere enn noen gang! Synes vi selv da, og heldigvis flere og flere kunder for tida. Det er snart jul, vi er i full gang med julebutikken og det gleder meg stort å kunne si at det går bra. Etter to tøffe år tror vi at vi ser en forsiktig økning igjen, og den følelsen er det lite som kan slå. Vi har gjort noen små grep, vi er tro mot filosofien om å bare kjøpe inn ting vi liker selv. Lars er mer involvert enn noen gang og det har blitt mer vårt prosjekt, ikke bare mitt.
 |
| Kake! |
"Jeg gleder meg til å lese, du skriver så morsomt", sa noen da jeg fortalte om hvor vanskelig det var å skrive dette innlegget. Det ble ikke så morsomt. Kunne kanskje krydra det med noen morsomme anekdoter om hverdagen, men det får bli en annen gang. Nå skal det spises kake, selges masse fint og dagen skal nytes med de som betyr mest!
Forresten, et syteavsnitt til. Ikke én gang på fem år har Adressa kommet på å skrive om oss. Vi takket alltids nei til et hjemmebesøk for fire-fem år siden, men det var fordi leiligheten nettopp hadde vært i Elle og Boligdrøm hadde vært innom og tatt bilder. Det skrives om enhver lille pop-up, om små og store nyåpninger, men ikke om oss. Aller ivrigst er Adressa på å skrive om konkurser, men vi håper vi slipper å få spaltebredder av den grunn.
Takk til de som leste helt hit, takk til de som handler og med det gjør det mulig for butikker som vår å finnes!
Kristian
