Lange armer

Fredag var D-dag, den dagen keiserleiligheten skulle presses inn i en varebil og kjøres bort til den andre siden av byen. Overingeniøren er en smule skral i ryggen og skulle fungere som sjåfør/barnpi for byggeleder Ella. Dekoratørmams ba junior instendig om å sørge for at faren ikke bar noe som helst med den ryggen sin, men noe ble det likevel. Guttene var så lei av å bære at de leide inn litt bærehjelp, det var jo noen esker som skulle ned trappene fra fjerde og femte etasje.

Overingeniøren var imponert av mengdene ting som kom ned trappene. Loftsboden ble som en pandoras eske for ham, og at den er tilnærmet utømmelig skal han få rett i. Det tar ingen ende... Søndag er siste dag med lånt bil, og enda er ikke alt båret ned. Det står igjen både vaffeljern, speil, om mulig enda mer julepynt, gammel maling og nok et spisebord.

Etter å ha båret opp alt til andre etasje var Keiserne rimelig lange i armene. Ekstra lange etter å ha båret vaskemaskinen på plass i vaskekjelleren. Overingeniøren klarte ikke å overholde bæreforbudet her heller, men holdt seg heldigvis til de lette tingene. Det var en del av de også, alt var ikke lilke tungt.

De tyngste eskene innholdt bøker, de nest tyngste rommet serviset på bildene i dagens innlegg. Casagent er flott å se på, godt å spise av og seigpinig for såvel armer som kjøkkenhyller. Stakkars hyllene i den gamle keiserleiligheten... Enda godt de skal på plass i skuffer på det nye kjøkkenet!

Dekoratøren hadde samlet en stund da Himmelgutten kom flaksende inn i livet hans. Han fikk servert kveldsmat på dette serviset første kvelden de møttes, og siden har han likt det veldig godt. Guttene kjøper ikke så mange deler i gangen lenger, men det har blitt fast tradisjon å velge seg hver sin nye del når de er innom Skjalm i København.

Siden Dekorartøren begynte å samle for nesten ti år siden har det kommet mange farger og nye deler. Innerst inne har Dekoratøren lyst på asjetter av den nye størrelsen, den som rommer mer enn en brødskive. Etter å ha talt over stabelen med de små asjettene og vært flink å huske at det er pakket ned en liten stabel tidligere, kom han fram til at det ville bli i meste laget. Man får jo ikke spist av mer enn en asjett i gangen uansett.

Keiserne takker for all respons i det siste, det er ikke måte på hvor flinke leserne synes de er. Om de er flinke er ikke opp til Keiserne å vurdere, men begge har lært enormt mye på de to siste månedene. Det har gitt dem selvtillit til å gå løs på dørskifting etter midnatt en lørdagskveld, taklegging og saging med dødsforakt. Ingen oppgave er for stor, bortsett fra å bære alt ned fem etasjer. Det gjelder å prioritere kreftene...

Ha en henrivende søndags formiddag!

Dekoratøren