Klarer ikke å vente lenger...

Søndag klarte ikke Dekoratøren å vente lenger, nå holdt det med oppussing. Han måtte få dekorere noe. Vinduet på kjøkkenet var endelig tømt for verktøy og maling, det var fritt fram for å ta fram grenene. En stk. blytung og stor vase hadde blitt med hjem dagen før, og nede i kjelleren stod greinene fra julen 2010 klare.

Greinene hadde fått kjørt seg litt under flyttingen, de hadde mistet både litt av konglene og barken. Ergo må Keiserne ut på greinplukking i år også. Et nytt lerketre er spottet, julepyntingen er berget. Glasskulene er en gammel favoritt som har stått klar i boksen sin siden guttene flyttet inn. De havnet på stuen sammen med andre esker, men Dekoratøren mente at det ikke var lenge igjen til de skulle fram likevel, så de fikk stå. Søndag fikk de komme i kjøkkenvinduet, hvilken stas!

Før greinpyntingen gikk Keiserne til Antikk- og samlermessen en tur. For å se, ikke kjøpe noe. Messen var ikke så stor, men det var masse å se på. Mest servise, glass og sølv, og det er jo ikke det kjedeligste guttene vet å se på. Utvalget var ganske bra på de fleste standene, og de fleste hadde to ting felles. Det ene var at prisene var hakket høyere enn ok og det andre var at de som stod der så ut som de hadde solgt antikt/samlerske ting og ikke fått penger for det. Maken til tungsinnet gjeng hadde ikke guttene sett siden de fløy med Ryanair. Flyvertinnene der hadde samme surleppa som de selgerne på messen.

En av standene skilte seg ut, damen bak nervøs fløyel i gråblått var både hyggelig og smilende. Det var nok til at Keiserne fant ut at de trengte fiskebestikk i nysølv og ben. Snakk om å være standhaftige og holde seg til planen...

Den største standen var rene godtebutikken for alle som lett forelsker seg i kopper og fat. Som markedsfører og dekoratør klødde det i hendene til guttene etter å rydde opp, for her var alt det lekre bortimot kastet oppå bordet. Midt i kaoset dukket det opp en kaffekanne i samme mønsteret som finkoppan Dekoratøren fikk av Farmor Aase. Kjøpestoppen var jo allerede brutt, og en slik kaffekanne hadde de jo bruk for? Dekoratøren spurte om selgeren hadde flere deler fra samme servise, men det kunne han ikke svare på. Han hadde hatt, men han trodde det var tomt. Dekoratøren hadde lyst til å si ham noen pauli ord om eksponering, men lot være da han fikk godpris uten å be om det. Prinsippene falt til bunns denne søndagen gitt.

På vei ut skulle guttene i hvert fall ikke ha mer. Det var bare det at Dekoratøren er ei billig sklie når det kommer til fine ting han ikke vet han trenger før han ser dem. Denne gangen: Muggen han har furtet over at ikke fikk kjøpe i vår stod der og lyste med en akseptabel pristlapp. Hyyyyl! Og samme eh... dame hadde også noen fine fat som Himmelgutten sa seg enig i at de hadde bruk for. Firkantede fat med engelske landskap skal man ikke kimse av, det er utrolig at husstanden har klart seg så lenge uten.


Det gikk altså ikke etter planen på denne messen, og hurra for det! Bilder av fangsten kommer, og sikkert et innlegg til også. Nyt mandagen, snart er det helg!

Dekoratøren