Loveramics

Dekoratøren falt pladask for noen skjeer fra Loveramics da han var i Hong Kong i april. Skjeene ble blogget om da han var tilbake, så fine var de. De er brukt litt også, og er ikke på langt nær så skjøre som de ser ut til. (Litt for store til å spise egg med, men det er verdt litt søl når skjeen er så pen!)

Det ble en tur innom samme butikk som skjeene ble kjøpt på, og hva så man der? Et tilbud på kopper og espressokopper? Det kan man jo ikke gå fra, nei det hadde vært for galt. Derfor ble det med to espressokopper med lyseblå hank hjem, for espresso drikker man ikke i så store selskap, det holder da med to? Ikke noen umiddelbar sammenheng med skjeer som er litt for store til å spise egg med, men likevel.

Dekoratøren tenkte at nå hadde han mestret både beherskelsens og begrensningens kunst, stolt var han faktisk. Helt til han bommet, igjen, og tok feil rulletrapp på et kjøpesenter. For der, ned i kjelleren var det en butikk som så ut som et helt vanlig glassmagasin i Norge. Litt av ditt, litt av datt. Litt Menu, litt Alessi, litt Iittala og litt Stelton. Og Loveramics. Alle delene i det som viste seg å være et lite servise. Inkludert en kaffekanne, og det tenkte Dekoratøren at var noe Keiserne kunne ha bruk for. En som man kunne helle espressoen oppi fra espressokannen. Butikken var stengt, så det måtte bli dagen etter.

Morgenen kom, Dekoratøren kom seg ikke innom før endt arbeidsdag. Kannen var borte fra hyllen, den stod bak disken. Da ekspeditøren spurte om han trengte hjelp svarte han ivrig ja. En slik kanne! Nei, det hadde de ikke. Nei, helt sikkert ikke. Eller var det Dekoratøren som skulle ha den som skulle sendes til en annen butikk? Naive og blonde nordmenn er ikke frekke nok, så Dekoratøren gikk tomhendt og dypt skuffet ut av butikken. Nå var kannen blitt til en må ha-ting.

En kjapp runde på nettet fra hotellet, Loveramics hadde en liten flagship store i Soho. Dit skulle ikke Dekoratøren, så skuffelsen ble druknet i en Starbuckskaffe med matchende sjokolademuffin. Lykken snudde derimot en uke senere, det ble nemlig en dag i Hong Kong på vei hjem fra Kina! Hurra! Soho, watch out!

Soho er den mest sjarmerende delen av Hong Kong synes begge guttene, det er en annen puls der enn i resten av byen. Det gjør ikke noe at det er langt å gå, det er så mye å se på! Dekoratøren fant butikken og kjente at det var veldig, veldig riktig å prioritere en pose derfra i tillegg til all håndbagasjen ellers. (1 kolli meg ensteds...) Mens Dekoratøren ventet på tur kom han fram til at kaffekannen var en tekanne, og at det var veldig dumt med en tekanne og espressokopper. Det var like greit å kjøpe med to vanlige kopper også. De kunne man røre i med skjeene som er for store til å spise egg med også. Og når man først hadde to espressokopper i kofferten og var på vei til å kjøpe to kopper og en tekanne var det jo rent for dumt å ikke kjøpe med to asjetter? De var jo fine de også, og de tok jo ikke noe plass?

Den søte piken som jobbet der snakket ikke et ord engelsk, men assistenten hennes bablet i vei. Han var fra Vancouver egentlig, og visste hvor Norge var og vips var samtalen i gang. Det ble til en superhyggelig handleopplevelse, vel verdt å bære en pose med keramikk i tillegg til koffert og veske og en pose til på flyet. Før taxfree. Serviset, som det har blitt, er ikke innviet ennå. Det må liksom bakes noe spesielt til dette, så mye styr og så fryktelig langt innlegg som det har blitt av det. Diplom til deg som orket å lese alt!

Ha en fin-fin kveld, her skal det rives soverom!

Dekoratøren