lørdag 19. februar 2011

When the saints go marching in

I barndommen hadde Dekoratøren er lærerinne på barneskolen. Vi kan kalle henne Frk. Grusom, sånn i alle enkelhet. Frk. Grusom var veldig glad i barn, såfremt de satt helt i ro, rakk opp hånden når de ville si noe og pugget salmetekster. Dekoratøren gikk på barneskolen i pastell-tiåret, og da skulle man vel strengt tatt ikke pugge så mange salmer, men det stoppet ikke Frk. Grusom. Hun hadde sin egen pedagogikk og sin egen tolkning av læreplanen. Hun så et tydelig behov for åndelig oppbygning hos de søte små.


Frk. Grusom hadde sin barnetro i hevd og lot ingen mulighet til å foretelle om denne gå til spille. Man trengte ikke å synge hele tiden, man kunne jo tegne bibelhistorien også. De søte små måtte tegne både brennende busker og uten å vite det angrende skjøger. De verste oppgavene var Jesus og displene hans, det var jo så mange å tegne! Man begynte som regel med friskt mot og så endte som regel de siste disiplene med å stå i klynge i tett buskas. (Ikke av det brennende slaget.)


Helgenene var ikke Frk. Grusom så ivrig på å fortelle om. Det kan ha skortet på tiden, barneskolen varer jo heldigvis ikke evig og fokuset lå for det meste på Jesus og hans karriere. St. Peter ble nevnt, men ellers var det få helgener med i tegne- og sangtimene. St. Markus ble ikke nevnt i hvert fall, men han skal få sin oppmerksomhet nå. Han har nemlig flyttet inn hos guttene i fjerde.


Sist helg var Dekoratøren i Frankfurt, og det var der han møtte St. Markus. Det var nesten en åndelig opplevelse, for denne figuren er vidunderlig vakker. Litt større enn antatt fra frimerkestort bilde, og når man i tillegg ikke legger merke til at målene er gitt i tommer, ikke centimeter, så ble bærejobben litt mer krevende enn planlagt.


St. Markus har nå tatt oppstilling ved siden av skapet på stuen. Han kommer nok til å bli flyttet litt rundt etter hvert, så får man se hvilket rom han trives best i. Det er ikke lett å ta et bilde av ham, det blir med så mye annet i bildet siden han er så høy. 70 cm måler han fra sandalene til issen.


Dagens innlegg startet med en historie om Frk. Grusom og hennes bibelsk-rettede undervisning på barneskolen. Hun hadde neppe gått god for verken bruken av en helgen som dekorelement eller dennes ferd fra Frankfurt til Trondhjem. (Først pakket i bobleplast, så båret under armen på shopping i fire timer før turen gikk nordover i bagasjehyllene på to fly sammen med fire flasker champagne.) Verst for Frk. Grusom!

God helg folkens!

Dekoratøren

1 kommentar:

  1. Kjenner meg igjen!
    Jeg og hadde en lærer, som forøvrig var trønder, av samme slaget. Jeg kan fortsatt den dag i dag de 10.bud, alle land i nordens nasjonalsanger, en hel haug med salmer, hovedsteder osv osv.... Finnes ikke grenser for hva den dama har prentet inn i hjernen min.
    Helgner hører jo mest til katolisismen, så å fortelle om dem ville jo vært en stor synd!

    SvarSlett