Fra hoffleverandøren

I gårsdagens innlegg listet Dekoratøren opp tre nygamle ting som hadde fått plass hjemme hos guttene i det siste. En av disse var en stol, en fantastisk stol. Dekoratøren så den med en gang den ble lagt ut på nettet, og ved en tilfeldighet endte han med å spise lunsj rett over gaten for Etter min morfar like etterpå. Det var kjærlighet ved første blikk, også for Himmelgutten som kom hastende inn i butikken like etter Dekoratøren.

På søndag var det Dromedarkaffe med Dekoratørforeldrene ute i solen, under fleecepleddene, samt lån av bil så man fikk kjørt stolen hjem. Ella var med og hoppet like greit oppi stolen ved første møte, hun er ikke sjenert den hunden der. Vel hjemme førte fryden over det nye møbelet til at stue og spisestue fikk en runde med støvklut, støvsuger og der ender den historien. Ikke noen vits i å rippe opp i støvsugerposen som sprakk, noe som forårsaket tåkelgging av stuene siden nevnte pose var full av aske.

Glasslysestakemennene ligner litt på noe Bjørn Wiinblad kunne tegnet. Noen som vet mer?

Etter min morfar har med tiden blitt en stødig hoffleverandør av finfine ting til keiserleiligheten. Ida, damen bak butikken, har fylt opp butikken med masse fine ting. Guttene måtte holde seg på matta, det var flere fristelser der enn vanlig. Sammen med Ida og retroskattene hennes finner  man en alltid smilende Ingrid Riddervold. Hun redesigner, syr og snakker trondhjemsdialekt slik den skal snakkes. De som bor i og i nærheten av Trondheim bør skamme seg om de ikke har vært innom en tur.

Resten av bildene i dag er fra stuen. Et raskt sceneskifte på bordet og et nytt ramme-speil-ting-på-teglsteinsveggen-prosjekt i emning. Hva tror du, er Dekoratøren inne på en god plan med dette veggprosjektet?

Ha en finfin kveld!

Dekoratøren