I påvente av bokhyller

En dag for ikke lenge siden fikk Dekoratøren pappeskepanikk. Takk, nå holder det med pappesker over alt. Noen esker måtte ut, og denne gangen gikk det ut over eskene med blader man ikke kan kaste. Dekoratøren stablet dem like greit i høye bunker inntil den ene veggen.

Vips var det betraktlig færre esker å se på, og vips fikk man oversikt over bladene også. Eller, oversikt og oversikt fru Blom, det ble ikke noe enklere å finne fram. I etterpåklokskapens lys burde nok Dekoratøren sortert julebladene for seg, men det kom han på først etterpå. Det holder vel med årets juleblader for å få inspirasjon...

Om alle bladene skal få plass i bokhyllen som er på vei er ikke sikkert, det er ikke en bokhylle forbeholdt bøker. Det blir nok en bokhylle fylt med alt som er fint og som trenger en plass å stå, og en hylle for samlingen med coffeetable books. De har ikke vært framme på evigheter, ikke siden før jul i fjor da bokhyllene i fjerde måtte vike for oppussing.

I tillegg til denne perfekte bokhyllen som er på vei, (og sikkert kommer til å bli en gjenganger på bloggen), er det kommet i hus et stort vitrineskap fra Living. Det står foreløpig i to deler på spisestuen, og blir nok ikke tatt i bruk før nevnte rom er hvitmalt. Skapet veide 132 kilo til sammen, guttene er glade de betalte frakt helt inn i rommet. Skoskap og to speil måtte ned fra veggen for å få det inn!

Det skapet skal romme alt av kopper, fat og glass som ligger nedpakket i forskjellige kjellere. Himmelgutten har nemlig små flyttelass-biter spredd rundt om på Østlandet fortsatt. Dekoratøren er som vanlig godtroende nok til å tro at det blir god plass i skapet. Pøh! Det er nok allerede sprengt...


Nå går ferden ut av stuene og ned til Antikk- og samlermessen. Målet er å bare se, ikke kjøpe noe. Ha en fin-fin søndag/farsdag!

Dekoratøren

Første tegn på at julen nærmer seg

Det er sannelig ikke lenge til jul, men så langt har Trivelige Trøndelag bydd på lite kulde og vinterstemning. Strålende sol og klart høstvær har ikke gitt trigget julepynttrangen. Derfor har Keiserne gått til innkjøp av julebrunost, julerødbetsalat, julesylte, julebrus og juleyoghurt. Sistenevnte kommer i år forøvrig i ganske kjedelige smaksvarianter, ingen av dem smaker lutefisk eller ribbe. Kjedelig.

Det hjalp ikke så mye, det ble ikke julestemning likevel. Det som derimot hjalp var en kald dag med frost og en stor bunke nye blader fra Narvesen. Mørketidsbelysningen som det heter Trondhjem, bare for å dekke over at det egentlig er julelys som lyser i byens trær til langt ut i februar, er tent. Det er så fint! Dekoratøren hastet oppover Nordre gate fredag ettermiddag, på vei for å plukke opp Himmelgutten på jobben. Ikke uvanlig hadde et lite Fretex-stopp på omveien sklidd ut til storhandel, men julestemningen snek seg på selv om tempoet var stort oppover Nordre. Tre bunter amaryllis ble med hjem også, og da kjente Dekoratøren at nå, nå startet julepyntsesongen i den nye keiserleiligheten. Hurra!

Nyt lørdagen!

Dekoratøren

Loveramics

Dekoratøren falt pladask for noen skjeer fra Loveramics da han var i Hong Kong i april. Skjeene ble blogget om da han var tilbake, så fine var de. De er brukt litt også, og er ikke på langt nær så skjøre som de ser ut til. (Litt for store til å spise egg med, men det er verdt litt søl når skjeen er så pen!)

Det ble en tur innom samme butikk som skjeene ble kjøpt på, og hva så man der? Et tilbud på kopper og espressokopper? Det kan man jo ikke gå fra, nei det hadde vært for galt. Derfor ble det med to espressokopper med lyseblå hank hjem, for espresso drikker man ikke i så store selskap, det holder da med to? Ikke noen umiddelbar sammenheng med skjeer som er litt for store til å spise egg med, men likevel.

Dekoratøren tenkte at nå hadde han mestret både beherskelsens og begrensningens kunst, stolt var han faktisk. Helt til han bommet, igjen, og tok feil rulletrapp på et kjøpesenter. For der, ned i kjelleren var det en butikk som så ut som et helt vanlig glassmagasin i Norge. Litt av ditt, litt av datt. Litt Menu, litt Alessi, litt Iittala og litt Stelton. Og Loveramics. Alle delene i det som viste seg å være et lite servise. Inkludert en kaffekanne, og det tenkte Dekoratøren at var noe Keiserne kunne ha bruk for. En som man kunne helle espressoen oppi fra espressokannen. Butikken var stengt, så det måtte bli dagen etter.

Morgenen kom, Dekoratøren kom seg ikke innom før endt arbeidsdag. Kannen var borte fra hyllen, den stod bak disken. Da ekspeditøren spurte om han trengte hjelp svarte han ivrig ja. En slik kanne! Nei, det hadde de ikke. Nei, helt sikkert ikke. Eller var det Dekoratøren som skulle ha den som skulle sendes til en annen butikk? Naive og blonde nordmenn er ikke frekke nok, så Dekoratøren gikk tomhendt og dypt skuffet ut av butikken. Nå var kannen blitt til en må ha-ting.

En kjapp runde på nettet fra hotellet, Loveramics hadde en liten flagship store i Soho. Dit skulle ikke Dekoratøren, så skuffelsen ble druknet i en Starbuckskaffe med matchende sjokolademuffin. Lykken snudde derimot en uke senere, det ble nemlig en dag i Hong Kong på vei hjem fra Kina! Hurra! Soho, watch out!

Soho er den mest sjarmerende delen av Hong Kong synes begge guttene, det er en annen puls der enn i resten av byen. Det gjør ikke noe at det er langt å gå, det er så mye å se på! Dekoratøren fant butikken og kjente at det var veldig, veldig riktig å prioritere en pose derfra i tillegg til all håndbagasjen ellers. (1 kolli meg ensteds...) Mens Dekoratøren ventet på tur kom han fram til at kaffekannen var en tekanne, og at det var veldig dumt med en tekanne og espressokopper. Det var like greit å kjøpe med to vanlige kopper også. De kunne man røre i med skjeene som er for store til å spise egg med også. Og når man først hadde to espressokopper i kofferten og var på vei til å kjøpe to kopper og en tekanne var det jo rent for dumt å ikke kjøpe med to asjetter? De var jo fine de også, og de tok jo ikke noe plass?

Den søte piken som jobbet der snakket ikke et ord engelsk, men assistenten hennes bablet i vei. Han var fra Vancouver egentlig, og visste hvor Norge var og vips var samtalen i gang. Det ble til en superhyggelig handleopplevelse, vel verdt å bære en pose med keramikk i tillegg til koffert og veske og en pose til på flyet. Før taxfree. Serviset, som det har blitt, er ikke innviet ennå. Det må liksom bakes noe spesielt til dette, så mye styr og så fryktelig langt innlegg som det har blitt av det. Diplom til deg som orket å lese alt!

Ha en fin-fin kveld, her skal det rives soverom!

Dekoratøren

Breaking news: Skjulte skatter i skapet!

Etter flere uker med nokså moderat aktivitet på oppussingsfronten har guttene i dag virkelig tatt i et tak. En fremdriftsplan i tråd med juleforberedelsene ser Keiserne seg nødt til å følge. Og da kan ikke en søndag holdes hellig, selv ikke i keiserlige residenser.

Soverommet har nå fått den høyeste prioritering i andre. Tanken på en jul med sengen på spisestuen kan gi selv den mest avslappede blogger mareritt om natten. Det er rett og slett ikke noe annet alternativ enn å sette i gang med å få i stand soverommet.

På soverommet, eller det som omsider skal bli soverom, gikk Keiserne i dag løs på en noe hjemmesnekret garderobeløsning fra midten av forrige århundre. Uvisst om hva rivingen av garderoben ville bringe frem i lyset, gikk de på med stor lyst etter middag. Utstyrt med hvert sitt brekkjern og vernebriller hakket de seg gjennom både furupanel, huntonitt, papp og utallige lag tapet.

Inne i garderobeskapet viste det seg at flere skatter var skjult. Dekoratøren synes det var storveis at hans teori om en original døråpning mellom stuen og soverommet faktisk var en realitet. Plantegningene av leiligheten fra 1906 viste nemlig en åpning mellom rommene. Derimot var det lite som tydet på at det har vært slik. Men det var det nå altså. Bakerst i skapet kan man tydelig se åpningen i veggen.

Foruten døråpning, var det flere skatter som fikk se lyset i kveld. Både ammunisjon, gammelt målebånd og et sett strikkepinner dukket opp mellom tapetlag og huntonittplater. Mon tro hva som fikk piken Anne til å legge igjen stikketøyet der? Den største skatten av de alle ble dog avdekket for en halvtime siden. Under de mange tapetlag på bakveggen i garderobeskapet avdekket Keiserne ubehandlet perlestaff. Tenke seg til det! Drømmen om perlestaff i flere rom lever dermed videre. Guttene er i ekstase! Kanskje det ikke blir tapet på soveromsveggene allikevel?

Himmelgutten